Dette er i utgangspunktet det samme ølet som Limoncello IPA, men det har fått et opphold i et bourbonfat. Litt alkohol har det trukket til seg siden alkoholstyrken har økt med 1,1 prosentpoeng til 10,2.
Whiskey sour er en klassisk cocktail som består av whisk(e)y (svært ofte bourbon), sitronjuice og sukker. Garintyr er tradisjonellt en half appelsinskive og et Marachino-bær (cocktailbær eller strengt tatt en syltet morell).
Farge: Ganske så lys rav.
Nese: Litt dempet, søtlig sitron steg opp fra flaska ved åpning. Den samme duften kommer fra glasset. Sødmen er vanillin og kommer vel da naturlig nok fra bourbonfatet. Sitronduften er veldig dempet i forhold til opprinnelsesølet.
Smak: Sitron, bourbon og eik. Aktive smaker som pirrer smaksløker på vidt forskjellige plasser. Men selv om smakene er flyktige og vanskelig å sette fingeren på er det en viss balanse, det er ingenting unntatt sitronen som er veldig markant. Vanillinen (sødmen) sitter igjen på ganen mens sitronen nøyer seg med å spille ball med drøvelen. Humla er faktisk litt mer framtredende her enn i den opprinnelige Limoncello IPA, morsomt.
Konklusjon: Et fascinerende brygg. Mange smaker som alle er rimelig flyktige og ikke higer etter oppmerksomhet. Ikke et øl man kan drikke mange av og det grenser på det usosiale. Humla bryter litt på whiskey sour-stilen men uten å ødelegge. Det eneste problemet er at jeg nå fikk lyst på en skikkelig whiskey sour (men har ikke sitronjuice i huset).
