Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Denne Imperialen ble tappet av eieren Allied rundt år 2000.
Nese: Overraskende ung/rå. Mye malt, kandisert appelsin, havregrøt med kanel. Mer fatpreg med vann, nesten gummi og så plutselig fruktig; ananas og gule epler.
Smak: Grøt, mer havre enn bygg. Mesk.
Kommentar: Helt grei, men ikke noe argument for å savne Imperial, eller denne serien fra Allied.
Smakt hos NMWL Trondheim.
Tappet i 2014, fatnummer 50168.
Nese: Fløtekaramell, vanilje, epler og pærer. Frukten blir tydeligere med vann og noe lett blomstrete dukker opp også, samt noe marsipanaktig.
Smak: Vanilje og vaniljebitterhet. Tydelig innslag av eik i ettersmaken. Med vann dempes bitterheten, noe som er en stor fordel.
Kommentar: Også denne er nok bedre på lukt enn på smak, men med vann er det en helt akseptabel dram. Litt for lite kompleks til å holde på interessen så veldig lenge, men god å nippe til.
Takk til Håvard for smaksprøven.
Destillert 21. august 1995, tappet 8. desember 2014 i serien The Ultimate. Fat nummer 50168, som var et hogshead.
Nese: Malt, eik, litt pepper og noe friskt fruktig, kiwi eller noe sånt. Mer epleaktig med vann, fortsatt tydelig trepreg.
Smak: Eik, vanilje, sitrus, litt granbar. Med vann fortsatt tydelig eik, gule epler og en ettersmak av stikkelsbær.
Kommentar: En helt ok Imperial. Jeg synes den er litt blass, det kan være den hadde kledd en høyere alkoholprosent.
Takk til Håvard for smaksprøven.
Lagret på en refill butt, tappet 2011, DL Ref 7431.
Her forventer jeg egentlig at jeg skal synes den den overeika, så får vi se om det blir en selvoppfyllende profeti.
Nese: Vanilje og appelsinskall, malt og melon. Med vann eik og bitter, mørk sjokolade. Etter litt tid i glasset blir det mer fruktighet igjen og jeg får assosiasjon til Juicy Fruit-tyggegummi.
Smak: Tobakksrøyk, eik, hel kanelbark. Bitrere med vann, fortsatt et litt spesielt røykpreg. Bitterheten forsvinner med litt tid i glasset, men til gjengjeld dukker det opp noe plastaktig.
Kommentar: Merkelig greie. Ikke overeika på den måten jeg forventet, i alle fall, men fortsatt ikke veldig godt.
Takk til StianT for smaksprøven.
Nese: Sitron, appelsin og aromatisk treverk. Med vann blir det litt lakris og malt.
Smak: Vaniljeis og og mangosorbet. Eik. Vann henter fram en litt vel skarp bitterhet, med litt mer vann blir det bedre, men forsatt er det eikebitterhet og den bitre enden av vannilin som dominerer.
Kommentar: Overbeviste helt til den bitterheten på smaken. God, men klart best uten vann.
Takk til StianT for smaksprøven.
Destillert 21. august 1995, lagret på hogsheads med fatnummer 50143 og 50144, tappet 7. januar 2014.
Nese: Vanilje og appelsinmarmelade. Mer frisk frukt med vann, litt pære, og eik også på lukta.
Smak: Veldig eikepreget appelsinmarmelade, lett marsipan. Fortsatt eik, noe vanilje og noe frukt med vann.
Kommentar: Godt, men litt mindre spennende enn lillebroren.
Takk til StianT for smaksprøven.
Lagret på et refill hogshead, tappet i 2012.
Nese: Malt, ananas, appesin og pasjonsfrukt. Eik og hint av einertre. Vannet åpner for vaniljesukker og noe andre ting fra krydderhylla, dessuten får jeg assosiasjoner til bål, men det er ikke røyk, heller noe, hm, grillaktig?
Smak: Malt og pasjonsfrukt. Betraktelige mengder vanilje. Eikestøv. Ikke mye endring med vann, en liten forsterking av eika, bare.
Kommentar: En heeeeelt kurant Imperial, og det er jo i seg selv bedre enn det meste annet. Hadde slett ikke vært lei meg om jeg hadde en flaske i skapet.
Takk til StianT for smaksprøven.
Destillert oktober 1995, lagret på refill hogshead, tappet februar 2013, DL ref 9527.
Nese: Ganske lukket. Ren malt, litt grønt eple eller syrlige pærer. Vann hjelper ikke så mye, men gjør fruktpreget litt tydeligere.
Smak: Uh. Førsteinntrykket er desverre litt spy. Det ligger noe krydder eller noe i bakgrunnen, men jeg tror jeg skal tilsette vann. Det var bedre, nå får jeg malt og krydder, nesten litt pepper. Noe frukt er det også på smaken. Ovnsstekte epler med pepper? En dessertidé? Også litt aske og støv får jeg.
Kommentar: Alt ble så meget bedre med litt vann. Det er en Imperial helt på det jevne, riktignok, men en Imperial på det jevne er ikke så verst.
Takk til Stian for sample.
Det har blitt tradisjon i NMWL Trondheim at septembermøtet inneholder noen litt mer eksklusive tapninger. Vi startet med tre (?) år på rad med Rare Malts tapninger, og når de rett og slett ble for dyre og for vanskelige å få tak i gikk vi over til andre ting. I år hadde styret først annonsert «skatter fra skapet», men så blitt så befippet over septemberslippet på polet at vi til slutt fikk servert bare to fra skapet og fire fra slippet. Men jeg hørte ingen klager…
The Glenlivet, Douglas Laing Director’s Cut, 35 år, 55, 3 %
Destillert juni 1977, tappet juni 2012, DL Ref 8574.
Nese: Gin, dvs. einerbær og litt rå sprit. Frisk frukt, litt sitron.
Smak: Bitter, maltsødme og grønne epler.
Kommentar: Lukta er ok, men den er for bitter på smaken. Jeg tilsetter mye vann, men det blir ikke bedre og jeg drikker faktisk ikke opp drammen.
Isle of Arran Single Cask no 387, 50,5 %
Destillert 19. mars 1997, tappet 5. mars 2013
Nese: Frukt, litt fersken? Vanilje, appelsinmarmelade og kandisert appelsinskall.
Smak: Frukt, lyng, hint av honning.
Kommentar: Godt. Mye bedre en Glenliveten og ikke halvparten så dyr engang.
Imperial 17 år, Dougas Laing Director’s Cut, 53,3 %
Destillert oktober 1995, tappet februar 2013, DL Ref 9527.
Nese: Stikkelsbær, kald stein, sødme og aske.
Smak: Maltsødme, røde bær, sitrus, aske, pepper.
Kommentar: Trenger mye vann, men blir god med passe mengde.
Banff 36 år, Cadenhead Small Batch 49,8 %
Destillert 1976, tappet 2013, bourbon hogshead, 192 flasker
Nese: Aske og kull, ristet kokosnøtt, tørket aprikos.
Smak: Kull, sødme, forkullede spareribs som noen har glemt på grillen. Hermetisk fersken.
Kommentar: Får litt mer kick med litt vann, blir ganske god med litt mer. Er nesten verdt prisen (2800 kroner).
Tomatin 32 år, Douglas Laing Old & Rare, 55,7 %
Destillert 1975, tappet 2008, bourbon cask
Nese: Sitronvoks, bonevoks? Vegetasjon. Mye! (Klarer ikke sette ord på alt.) Røde druer, sukkertøy (kongen av danmark?).
Smak: Lime, urter, sitronmelisse og noe annet. Solbær og solbærblader på ettersmaken.
Kommentar: Spesiell. Smaker på en måte ikke whisky. Men god, veldig god. Jeg måtte ha påfyll. Desverre var dette en av de fra skapet og den er ikke tilgjengelig lenger. Kommer jeg over en flaske er det mulig jeg må kjøpe en, tross at innkjøpsprisen til laget var 2500 kroner.
Caol Ila 22 år, Cadenhead, 46 %
Nese: Røyk!
Smak: Kull og ildsted, sødme i bakgrunnen.
Kommentar: Ikke veldig kompleks. God, for all del, men litt kjedelig, særlig i dagens selskap.
I tillegg til det oppsatte programmet måtte jeg få med meg denne, som var blitt åpnet på et tidligere møte:
Laphroaig 18 år, Douglas Laing Old Malt Cask 46,6 %
Destillert desember 1993, tappet desember 2011, DL Ref 7992.
Nese: Røyk, sødme, rødkittost (Le Vieux Pané).
Smak: Også ost og røyk.
Kommentar: Knallgod.