ikke drikkelig – Side 3

Volfas Engelman Sidras 1932 4,5 %

Nese: Nesten ingenting, et slags søtt gjærpreg, bare (det lukter nesten mer dafft øl enn sider).

Smak: Altså. Et lett – kommerst – siderpreg kombinert med noe som smaker mest som kjip europeisk alkoholfritt øl; søt maltdrikke, altså. Og litt metallisk smak på toppen av det hele. Det rare er at det ikke er søtt på den måten svensk rusbrussider er det, men likevel smaker det maltsødme.

Kommentar: Hva har de gjort med de stakkars eplene? I følge boksen er det bare gjæret eplejuice, vann og CO2 i denne, så hvordan de har fått det til å smake så rart er en gåte, men… Noe av det merkeligste jeg har smakt på lenge (nesten like feil som Lokas vann med sjokolademilkshakesmak, faktisk). Godt er det i alle fall ikke. Ikke egentlig drikkelig i det hele tatt, men nå har jeg tatt ganske mange slurker likevel, bare fordi jeg ikke klarer å slippe tak i det underlige. Det er som et togkrasj, umulig å se bort.

Kjøpt i Kaunas (før klokken ni om morgenen, på vei til dyrehagen).

Kings County Chocolate Whiskey 40 %

Det er uklart for meg hva dette egentlig er. Produsenten kaller det jo «whiskey», men skriver på egne sider: «Kings County’s Chocolate Whiskey infuses our Moonshine with ground cacao bean husks from Mast Brothers Chocolate, whose factory is nearby.» Infused moonshine er da vitterlig ikke whiskey?

Nese: Sjokoladesaus med sprit. Vann gjør ikke noe annet enn å hente fram en litt uggen «ung sprit»-tone.

Smak: Cognackuler eller likørsjokolade av noe slag. Det vil si litt kjip, mørk sjokolade med sprit. Spriten dempes (naturlig nok) med vann, men ellers smaker det fortsatt kjip sjokolade, nå litt utvannet.

Kommentar: Jeg liker hverken cognackuler eller likørsjokolade. Å få den smaken i whiskyform hjalp ikke, om noe får jeg enda mindre lyst på sjokoladevarianten. Rett og slett helt udrikkelig.

Karuizawa 1981 tappet for La Maison du Whisky 56,6 %

Tappet i 2011, modnet på et sherryfat med fatnummer 7924.

Nese: Portvin eller sherry, noe eik, noe mørk sjokolade og tørkede tranebær. Gummien dukker opp på nesa også med vann.

Smak: Sherry og roser, men også brent gummi og bitter eik. Med vann forsvinner sherryen og jeg sitter igjen med overdrevet fatpreg i form av brent gummi og bitterhet, kanskje noe 90 % + sjokolade (som ikke er særlig godt).

Kommentar: Når den på ca 20 balanserte på grensa til overeika burde det jo ikke komme som noen overraskelse at en som er ti år eldre plasserer seg solid på feil side av den samme grensa. Helt udrikkelig.

Takk til Håvard for smaksprøven.

Tosterup Premium Cider 3,6 %

Nese: Røde epler og voks, litt plast-aktig, faktisk.

Smak: Røde epler, eplesyrlighet og også en del sødme. Den plastaktige voksen finner jeg dessverre igjen også på smaken, det minner mest av alt om badeball.

Kommentar: Sideren er for søt for meg i alle fall, men plast har altså aldri vært noen vinner på smaksfronten. Bak der finnes en ganske ok, om litt for lite tørr sider, men når det smaker og lukter som om noen har oppbevart den på plastdunk i sola hjelper det så lite.

Kjøpt på Systembolaget, bestillingsutvalg.

Stjørdalsbryggeriet Agurken Special Edition 5,5 %

Nese: Agurk og agurkskall.

Smak: Agruk, sukkervann og et maltpreg i bakgrunnen.

Kommentar: Mulig det gjør seg bedre iskaldt i sommervarmen (når vi har sånt her i Trøndelag), men i påskekulda funker det ikke for meg. Agurkpreget blir rett og slett litt søtt og kvalmende. Mulig mer syre ville hjulpet, men da hadde vi fort snakket sylteagurk, og jeg er ikke så sikker på at det hadde vært bedre.

En morsom idé, men orginalen fugerte bedre, synes jeg, dette klarer jeg ikke å drikke opp.

Mack Cider Ingefær Lite 4,5 %

Jeg må innrømme at jeg ikke helt vet hvorfor vi kjøpte denne, annet enn en eller annen morbid form for nysgjerrighet. Lagd av den sedvanlige suppa av eplevin, vann med kullsyre og eplejuicekonsentrat, med «naturlig aroma» av sitron og ingefær. Samt ikke sukker, men søtningsstoff, e951 og e950 for å være nøyaktig.

Nese: Lukter ingefær og sitron.

Smak: Smaker stort sett ingefær og sitron også. Lite eple å spore. Og emmen sødme på ettersmaken.

Kommentar: Det skal de ha, de har brukt ekte ingefær, for det kommer et kick fra den i svelget etterhvert. Ellers er det fint lite positivt å si. Kunne vært ok ingefærbrus om den ikke inneholdt alkhol og hadde ekte sukker.* Så, om det hadde vært et helt annet produkt, faktisk. Som det er: Ikke drikkelig.

Kjøpt på Obs! City Lade.

* Jeg har ingenting i mot aspartam og andre sukkererstatninger annet enn at jeg ikke synes det smaker godt. Liker du smaken er lettbrus en utmerket idé, selv om lett rusbrus kanskje gir litt mindre mening.

Braes of Glenlivet 1989 Speciality Drinks 54,9 %

Braes of Glenlivet er også kjent som Braeval. Denne ble tappet i 2012 fra fat nummer 689015.

Nese: Sukkerbrød, sitron, fløtekaramell. Mer sitrus og kanskje også sitrongress med vann, malt og maltstøv, litt plastelina.

Smak: Tydelig malt og litt grønn bygg også, en unote jeg ikke helt klarer å sette fingeren på. Den forsvinner dessverre ikke med vann, det kommer et blaff det jeg svelger som av rengjøringsmiddel, litt som når noen har vasket kaffekanna med Zalo og ikke skylt tilstrekkelig. Ellers kommer det til sitrus med vann, særlig sitron.

Kommentar: Oppleves alt for sterk på full styrke. Unoten ødelegger noe som ellers er en ganske god dram av det «lettere» slaget, og jeg har ikke lyst til å drikke opp.

Takk til Håvard for smaksprøven.

Blair Athol 1988 van Wees The Ultimate 46 %

Tappet 2014, fatnummer 6928.

Nese: Mørk sjokolade, sukat og litt treverk. Noe litt ubestemmelig krydder også, kanskje nellik eller kanel (eller begge deler). Med vann finner jeg litt kaffe og hint av svidd gummi.

Smak: Lett brent treverk, sykkelslange, litt mørk sjokolade. Brent gummi på ettersmaken. Med vann blir det bare mer svidd gummi, og en bitter brentsmak som hjernen min mener er dårlige nyheter (hadde det luktet sånn i et rom hadde jeg kommet meg ut umiddelbart).

Kommentar: Denne har helt klart fått ligge for lenge på fatet for min smak. Den lukter godt, men smaker pyton. Ikke drikkelig.

Takk til Håvard for smaksprøven.

Alice Wilson Homemade Pear Cider 4,5 %

Jeje. Når skal EU sette stopper for dette, egentlig? «Dry craft cider» står det, og rett nedenfor står det «Ingredienser: Kolysrat (sic) vatten, fermenterad päronjuice, socker, arom, syra, konserveringsmedel, färg.» Så? Dry? Neppe. Craft? Hardly.

Nese: Pæresaftis.

Smak: Pæresaftis med tilsatt sitronsyre og… et eller annet litt bittert. Merkelig. Klissete søtt og syrlig-bittert på en gang. I tillegg smaker det på en merkelig måte utvannet.

Kommentar: Hva skal man si? Ikke er det sider (eller perry). Ikke er det god brus heller. Faktisk tror jeg jeg ender på konklusjonen: Ikke drikkelig.

Kjøpt på Systembolaget.

Grevens engelsk cider Tangy Apple 4,7 %

«Dry» står det såvisst. «En frisk og lettdrikkelig cider med mindre sødme» står det også, hvilket ikke nødvendigvis inngir tillit til at de faktisk mener det der med tørr, skikkelig tørre sidere er ikke «lettdrikkelige», i alle fall ikke for den jevne forbruker i Norge, og denne «sideren» er altså fra supermarkedhylla her hjemme.

Nese: Litt eple, av den røde sorten, lett eplekakeaktig, inkludert krydder.

Smak: Litt søtlig eplevin tilsatt kullsyre… og vann, det smaker uttynnet. Ettersmaken er av rødt eple, men kjennes som et slags belegg i munnen, og jeg føler mest av alt behov for å skylle med vann (eller til og med pusse tenner).

Kommentar: Det smaker forsåvidt ikke brus, så sånn sett er den kanskje «tørr». Men det smaker ikke sider, heller. Jeg vet ikke helt hva det egentlig smaker. Med litt mer intens eplesmak kunne man lagd gelé av den og servert til ost, kanskje. Men å drikke den har jeg ikke lyst til. Faktisk synker den i anseelse for hver slurk jeg tar mens jeg forsøker å finne ord for hva den smaker. Jeg hadde ikke høye forventninger, men er likevel skuffet. Resten går i vasken.

Kjøpt på Coop Extra, Risvollan.