Stikkord: ikke drikkelig

Lade gaards brygghus Cider 4,7 %

Det er aldri særlig tillitvekkende når produsenten føler behov for å si fra om at sideren smaker av eple. Vel, vel.

Nese: Eple, joda, men også en litt emmen, kvalmende sødme. Godteri med eplesmak, karameller, kanskje?

Smak: Mozell. Eller eplebrus, om du vil, med ganske kunstig eplesmak. Bruspulver med eplesmak. Jo flere slurker jeg tar, jo mer kunstig og kvalmende søt fremstår den.

Kommentar: Som rusbrus kunne den vært ok om den ikke var så kvalmende, men den har lite med sider å gjøre.

Kjøpt på Rema.

Crate Brewery Cider 4,7 %

Nese: Jeg måtte dobbeltsjekke etiketten, for jeg begynte plutselig å lure på om den var humlet, men det står vitterlig (demonstrativt) «Ingredients: Apples.». Det lukter… rart. Litt sånn pissoaraktig lukt som enkelte humler kan gi. Gammel urin, faktisk. Skikkelig fryktelig.

Smak: Jo, jeg vurderte å la være å smake, men det blir så dårlige smaksnotater av sånt. Det smaker… helt ok. Ganske ren, elegant sider. Men de har kjørt Sodastreamen litt heftig, det er overivrig kullsyre i munnen.

Kommentar: Så lenge jeg klarer å drikke uten å puste inn samtidig går jo dette strålende, men det er den faktisk ikke verdt. Selv om smaken er ok er den kjedelig og kullsyra er forstyrrende. Jeg utelukker ikke at det hele skyldes infeksjon, men kommer ikke til aktivt å oppsøke flere flasker av denne.

Kjøpt på Source Market, St. Pancras, London.

Aston Manor Friels Hop Infused Vintage Cider 4 %

Nese: Fruktig og floralt humlepreg.

Smak: Fruktig og floralt. Som i såpe. Det smaker rett og slett parfymert håndsåpe.

Kommentar: Fruktpreget er for vagt til å karakteriseres som eple og det florale preget fra humla gjør at jeg tenker på såpe og luftfrisker. Burde muligens utstyres med påklistret advarsel: «Kun til utvortes bruk.»

Kjøpt på Sainsbury’s i London.

Aston Manor Friels First Press Vintage Cider 7,4 %

Nese: Røde epler med en dæsj eddik.

Smak: Merkelig. Tydelig eple, av det rødmende slaget, og ikke overdreven sødme. Men både surt – eddikaktig – og søtlig samtidig.

Kommentar: Ikke helt vellykket. Teksten på boksen sier den er laget av juice fra «eating apples» (nærmere bestemt Falstaff, Katy og Windsor), det er mulig det er noe av problemet. I alle fall er den ubalansert, og «eddik» er sjelden positivt som assosiasjon. Jeg skulle til å si «udrikkelig er den ikke», men tok en slurk til og ombestemte meg, for den blir faktisk bare verre og verre. Resten går i vasken.

Kjøpt på Sainsbury’s i London.

Hogan’s Vintage Perry (2014) 5,4 %

Nese: Voks og ristet brød.

Smak: Hm. Det er noe pære, eller kanskje helst pæreskall, men utover det smaker det ganske… underlig? Noe som ligner mest på… altså, jeg klarer ikke helt å sette fingeren på det, men en krysning mellom hermetiske pærer og agurk. Og, ja, det er ca så selsomt som det høres ut.

Kommentar: Altså selsomt. Ikke vondt, nødvendigvis, men ikke akkurat godt heller. I tillegg synes jeg den er tynn, men man kan jo diskutere om det er en fordel eller en ulempe. Så er spørsmålet: Skal den være sånn? Er det flaskefeil? Har den eventuelt blitt lagret for lenge? Det blir i alle fall ikke bedre lenger ned i glasset og jeg ender på ikke drikkelig.

Kjøpt i Tallinn.

Gwatkin Cider Co Pyder 5 %

Sider laget med en blanding av eple og pære, altså ikke en perry (som er bare pære).

Nese: Pære. Syrlig, dessverre nesten litt eddikaktig.

Smak: Det smaker pære og eple, men også eddik.

Kommentar: Siden dette er Gwatkin hadde jeg store forhåpninger, men de ble ikke realisert. På første slurk smaker det… ubalansert, og så kommer eddiken på ettersmaken, men etterhvert setter eddiksmaken seg i munnen og det hele blir bare ubehagelig. Ikke verdt å drikke opp.

Kjøpt hos Siidrimaja i Tallinn.

Crowmoor Hazy & Sour 4,7 %

Nese: Tørt og surt, men også… petroleum? Hæ?

Smak: Det smaker i alle fall ikke eplesider. Det nærmeste jeg kommer en konkret assosiasjon er appelsinsaftpulver (en amerikansk greie? Vi drakk i alle fall saft lagd av det i Gambia), men med mindre sukker.

Kommentar: Ingredienslista er ikke tillitvekkende, men det var faktisk enda verre enn fryktet. Petroleumslukta (som jeg hadde tenkt «Yessss!» til i en Riesling) er sjukt forstyrrende, og når fruktsmaken da ligner mer på appelsin enn eple må vi vel kalle det hele en katastrofe. Resten går i vasken.

Sannsynligvis kjøpt på ferga mellom Tallin og Stockholm.

A. Le Coq Linda Ubin 4,5 %

I et forsøk på å finne ut hva «Linda Ubin» betyr, siden de andre siderene jeg har smakt fra A. Le Coq har vært smakssatt med diverse frukt/bær, prøvde jeg å kjøre første setning fra baksideetiketten, «Linda ubin on naturaalne ja ehe poolkiv õrna mulliga õunasiider, mis toob meelde hea koduse õunamahla» gjennom Google translate. Resultatet var «Linda ubin er en naturlig og semi-soft, delikat boble eple ess som minner deg om god hjemmelaget eplejuice.» Om vi ser bort fra finurligheter som «eple ess» tolker jeg det som at dette faktisk er ren eplesider, og at de mener den skal minne om god eplejuice. Siden jeg er av den mening at sider skal smake sider, ikke juice, er det muligens ikke noe godt salgsagument, men vi får vel smake.

Nese: Røde epler, litt mot godteri med «eplesmak».

Smak: Røde epler, med innslag av grønne. Litt for brusaktig, selv om den ikke er fryktelig søt. Jo fler slurker jeg tar jo tydeligere blir en «kjemisk», kunstig ettersmak, som legger seg som en hinne i munnhulen.

Kommentar: Produsenten har nok rett, dette ligner mer på juice enn sider, men det med god juice er jeg vel ikke like enig i). Litt for lettdrikkelig og «liker ikke egentlig alkohol, men vil gjerne bli full»-vennlig. Og med en ettersmak av kunstig ett-eller-annet. Til slutt gikk resten i vasken.

Kjøpt i Tallinn.

Voss Fellesbryggeri Fjellsider Eple- og bringebærsider 4,7 %

Nese: Hjemmelaga bringebærsaft.

Smak: Det første jeg tenkte var «Rødbrus». Det er ingen god start. Eple og bringebær er tilstede, men det er alt for mye sødme.

Kommentar: God rødbrus. Ikke drikkelig som sider (eller som «drikke som holder 4,7 %»). Bortkastet alkoholkapasitet. Går i vasken.

Kjøpt på Coop Mega, Nardo.

Volfas Engelman Sidras 1932 4,5 %

Nese: Nesten ingenting, et slags søtt gjærpreg, bare (det lukter nesten mer dafft øl enn sider).

Smak: Altså. Et lett – kommerst – siderpreg kombinert med noe som smaker mest som kjip europeisk alkoholfritt øl; søt maltdrikke, altså. Og litt metallisk smak på toppen av det hele. Det rare er at det ikke er søtt på den måten svensk rusbrussider er det, men likevel smaker det maltsødme.

Kommentar: Hva har de gjort med de stakkars eplene? I følge boksen er det bare gjæret eplejuice, vann og CO2 i denne, så hvordan de har fått det til å smake så rart er en gåte, men… Noe av det merkeligste jeg har smakt på lenge (nesten like feil som Lokas vann med sjokolademilkshakesmak, faktisk). Godt er det i alle fall ikke. Ikke egentlig drikkelig i det hele tatt, men nå har jeg tatt ganske mange slurker likevel, bare fordi jeg ikke klarer å slippe tak i det underlige. Det er som et togkrasj, umulig å se bort.

Kjøpt i Kaunas (før klokken ni om morgenen, på vei til dyrehagen).