eks-vinfat – drikkelig.no

Tobermory 14 år Marsala wine cask finish 56,3 %

Nese: En merkelig blanding av grillet kjøtt, smørsyre og søt lakris med et blaff av plomme i madeira (eller kanskje helst marsala). Med litt vann lukter det mer «normalt», en del frukt, litt malt og en syrlig, vinøs tone.

Smak: Du smaker marsalaen, i alle fall. Såpass at det nesten kunne vært vinen om det ikke var for den alt for tydelige alkoholstyrken. Med vann dør den litt, plutselig smaker det mest sprit. Enda litt mer vann redder den ikke inn, det bare tilfører en underlig emmen usmak.

Kommentar: Vel, direkte udrikkelig var den jo ikke, og når det er Tobermory vi snakker om er vi da allerede på pluss-siden. Selv om lukta var hakket bedre med vann ville jeg anbefalt å drikke den uten, da framsto den som en relativt ok vinfatsfinish.

Smögen Barrique! 2010 7 år 60,3 %

Destillert desember 2010, modnet på fire rødvinsfat, fat nummer 4 & 23-25/2010, tappet 8. januar 2018.

Nese: Baconcrisp, torvrøyk. Med vann lukter det fortsatt tydelig røyk, men mer mot svidd plank. Og et eller annet får meg til å tenke stall.

Smak: Først torvrøyk, men så lim og limtre. Limet gir seg dessverre ikke med vann, men røyken dempes. Jeg får også assosiasjoner til en eller annen frukt.

Kommentar: Den smaken er litt uheldig. Det hadde vært mye bedre om den smakte baconcrisp også.

Takk til Johnny Morten for smaksprøven.

Longrow 1995 10 år Tokaji Wood 55,6 %

Nese: Mørk sirup og gule rosiner, melkesjokolade, sviskegrøt med fløte, søt tobakk. Med vann chocolate chip cookies, karamellisert fersken, kanel og røyk.

Smak: Fat! Svisker og bitter, mørk sjokolade. Lett svidd sirup av steinfrukt. Med vann blir den litt mer behagelig å drikke, og jeg får mørk appelsinmarmelade, eikeplanker, tobakk og et hint av svart pepper. Torvrøyken dukker såvidt opp på ettersmaken.

Kommentar: Fatet har tatt overhånd her, og jeg vet ikke helt om jeg synes det er godt, men kjedelig er den i alle fall ikke.

Takk til Johnny Morten for smaksprøven.

Springbank 9 år Springbank Society 57,1 %

Destillert november 2007, tappet mai 2017, modnet på Sauterne-fat.

Nese: Malt, syrlige plommer, tørkede tranebær, eik. Med vann finner jeg eplekake og stikkelsbærbusk og en metallisk note.

Smak: Både grønt treverk og svidd eikefat. Malt med et hint av røyk. Den blir nøtteaktig med vann, og får fruktigere toner, men det er fortsatt eik som dominerer.

Kommentar: Trenger definitivt vann. Overraskende mye eik for alderen, men til gjengjeld lite av det rare, søte preget et Sauterne-fat ofte gir. En helt ok Springbank, selv om jeg har smakt både bedre og mer spennende varianter.

BenRiach 1978 35 år Moscatel Finish 51,1 %

Fat nummer 1047, tappet juni 2013.

Nese: Roser, tørket aprikos, rødvin, ferskenstein, eik og svovel. Med vann eple, krydder av noe slag, brent gummi, korinter og tørket kirsebær.

Smak: Overeika, eikebitterhet, tørket frukt, svovel og litt brent gummi.

Kommentar: Ikke drikkelig, men mye interessant på lukta. Men for å lukte holder det i massevis med en dram.

Smakt på smaking med Frode Harring på Raus, 8. juni 2016.

Lille Gadegaard Bornholmsk Whisky Nr 3 51,5 %

Lille Gadegaard er en vingård, men i 2005 startet de med whiskydestillering. Det er maltwhisky det er snakk om og den lagres på franske eikefat som har vært brukt til vingårdens rødvin først.

Nese: Relativt rått, med eiketoner og aceton. Med vann blir brent gummi lett overveldende på nesa.

Smak: Tobakk, lett aceton, eik og brent gummi. Rosiner eller andre tørkede frukter på ettersmaken. Fint lite utvikling med vann.

Kommentar: Her har vi et eksempel på hvor galt det kan gå med hurtiglagring, denne er både for ung (noe nesa vitner høyt og tydelig om) samtidig som den er overeika. Jeg tror kanskje spriten i bånn er helt ok, men det er vanskelig å si noe særlig om den, for den slipper ikke til. Smaken er bedre enn lukta i denne utgaven, tobakkspreget redder den fra å være udikkelig.

Glen Garioch 1998 15 år 48 %

Destillert 23.06.1998, lagret på eks-bourdeaux vinfat og tappet i 2014.

Nese: Valnøtter, vanilje og sukat. Mer trepreg med vann, også noe blomsteraktig og litt sitron i bølger. Litt fruktsmaksinfusert svart te også.

Smak: Druesaft, vanilje og kanel. En litt rar tresmak dukker opp med vann, jeg tenker på fuktig, halvmuggent tre, men samtidig er det en del krydrede toner. En del eikebitterhet på ettersmaken.

Kommentar: Omtrent så merkelig som vinfatlagret whisky ofte er. Det ikke på noen som helst måte fælt, men får meg likevel til å tenke på Douglas Adams og drikken som er «almost entirely, but not quite, unlike tea».

Takk til Håvard for smaksprøven.

Mackmyra Midvinter 46,1 %

Mackmyra Midvinter har sluttlagring på Bordeauxfat, glühwine fat og sherryfat. Man kan jo vente seg gløgg, nesten. Vi får se.

Nese: Det lukter definitivt urter, og urtebrennevin. Ikke helt Underberg, kanskje heller en litt søtere urteschnaps. Sødme og julekrydder og hint av tannkrem. Det finnes tannkrem med kanelsmak, sånn lukter det! Tannkrempreget (av rimelig sær tannkrem, skal bemerkes) blir egentlig bare sterkere med vann. Med mye vann dukker en friskere fruktighet – kanskje pære? – opp.

Smak: Tannkrem med kanelsmak er ikke helt feil på smaken heller. Nellik og andre julekrydder blander seg inn. Bitterhet, eik og nellik på ettersmaken. Vann gjør ingen nevneverdig forskjell.

Kommentar: Dette er bare sært. Ikke vondt, akkurat, men ikke whisky, og ikke helt godt nok til å få meg til å gi blaffen.

Longrow 8 år 2010 Open Day 58,5 %

Destillert 2001, lagret på eks-shiraz hogshead. Kjøpt på Cadenheadsbutikken i Campbeltown i 2010, jeg spleiset på en flaske med Leif Olav (etter en uke på Islay hadde vi nok helflasker i baggasjen begge to til at en delt flaske virket som en god idé).

Nese: Ganske kraftig spritpreg, lett røykpreg, innsiden av et vått, vininntrukket fat (som når du får stikke nesa ned et nylig tømt fat og lukte). Tydeligere røyk med vann, siden den intense spriten forsvinner. Tørkede aprikoser og grillet ananas, grønne epler og sitronmelisse.

Smak: Litt anonym, litt mye sprit og lett fatrpreg. Med vann får den tydelig røyk også på smaken, kald stein og tropisk frukt.

Kommentar: Trenger helt klart vann for å åpne seg, men er skremmende lettdrikkelig, om enn kjedelig, på full styrke. Veldig fruktig med vann. Vinpreget et overhodet ikke påfallende, annet enn det initielle våte fatpreget på nesa.

Lost Spirits Leviathan II 53 %

Leviathan II har i følge Lost Spirits en ppm på 110 (i malten, går jeg ut fra) fra amerikansk torv og er modnet på eks-Semillion fat, altså fat som har vært brukt til å modne hvitvin.

Nese: Nysprit (svovel og maltsprit). Søte, gule rosiner. Eplekake og tykk vaniljekrem.

Smak: Røyk, men finurlig pakket inn. Rosiner, torvrøyk og mokkabønner, særlig på ettersmaken.

Kommentar: Rett og slett merkelig. Litt splittet personlighet, enten trenger den fler år på fat (vel, nyspritpreget tilsier vel det) eller så har de vattet fat og ikke latt vattingen sette seg («marry») før de tappet på flaske. Eller noe. Og jeg vil stille seriøse spørsmål ved om de ikke burde bruke andre fat, i alle fall noen andre fat i blandingen. Men det er ikke vondt på noen som helst måte. Snarere tvert i mot. Mokkabønner med rosin- og røykpreg? Hvem ville ikke kjøpe det, liksom? Nyspriten på nesa ødelegger litt, og trekker ned. Og de 110 ppmene har forsvunnet underveis, dette er langt fra noe peatmonster.

Takk til Daniel for sample.