Singleton of Dufftown Spey Cascade 40 %

Nese: Grønne epler, malt, lite hint av fusel. Mer epler med vann og noe mer floralt, epleblomster.

Smak: Litt generisk whisky, men ok. Gule epler, malt og fusel. Lite forskjell med vann, men fuselpreget blir hakket tydeligere.

Kommentar: NAS og veldig ungt preg, men på såpass kjedelig sprit er litt fusel nesten en fordel, så lukter og smaker det i alle fall noe. Jeg hadde håpet å bli positivt overrasket, men det skjedde ikke. Spey Cascade smaker langt fra vondt, men den er like kjedelig som det meste fra Dufftown distillery og jeg ble ikke overbevist om at det var bryet verdt å smake på Sunray og Tailfire, de to andre NASene fra Dufftown når mengden andre interessante whiskyer var så stor.

Bilde glemte jeg å ta også, men her er Sunray i hendene på "barsjefen" til aktuell bar på OWF.
Bilde glemte jeg å ta også, men her er Sunray i hendene på “barsjefen” til aktuell bar på OWF.

 

Balvenie 1974 25 år 46,9 %

Fat nummer 3209.

balvenie25

Nese: Førsteinntrykket er fruktig og blomstrete. Vanilje, hermetisk fruktsalat, sedertre og litt tørr eikebitterhet. Vann henter fram eplepai med kanel, med litt soggy paideig.

Smak: Banan og eik, tydelig maltpreg. Tørr eikebitterhet her også. Vann gjør ikke den store forskjellen, eika blir litt grønnere i stilen, bare. Ettersmaken har noe calvadosaktig over seg.

Kommentar: Slett ikke dumt, men når ikke helt opp. Mest fordi jeg ikke klarer å la være å tenke på utbytte for penga. Den er god, javisst, men den er også dyr. Og SÅ god er den ikke. Mest av alt blir jeg litt forstyrret av det tørre, lett bitre eikepreget som liksom svever over det hele. Men hadde jeg takket ja til en dram til? You betcha.

Takk til Geir Tore for smaksprøven og bildet.

Kininvie 17 år Batch 001 42,6 %

kininvie

Nese: Smørbukk, rosevann, tørr bjørkeved. Med vann får jeg tørkede bringebær, grønne seigmenn, tavlekritt, hint av anis.

Smak: Halvråtten treverk, men også noe fruktig. Litt bitrere med vann, og råtepreget dempes.

Kommentar: Min første reaksjon når jeg tok en slurk var “Auda”. Det er ikke direkte positivt, for å si det sånn. Lukta er i grunn veldig bra, men smaken faller helt igjennom. Med forebehold om at det var et stykke ut i 7 Stills Tour i Dufftown var den eneste andre rene Kininvien jeg har smakt langt bedre.

Lesestoff til helga #32

Dufftown: Whiskycorner.co.uk har intervjuet Mike Lord, først og fremst om høstfestivalen i Dufftown (en festival jeg forøvrig anbefaler på det varmeste!).

Dufftown, igjen: Kininvie skal tappes som singlemalt, ‘Batch Two’ (batch en var bare tilgjengelig i Taiwan kommer sannsynligvis for salg i Storbritannia i august. Les mer på Master of Malt sin blogg.

Glasgow: Ny destillerier dukker opp som paddehatter. Det er jo ikke nødvendigvis negativt, vi liker et godt destilleriprosjekt når vi ser det, og med prisstigningen vi har opplevd i det siste er det kanskje nødvendig med litt tilskudd. Denne uka skrev BBC at et destilleriprosjekt i Glasgow har fått tillatelsene på plass. Bak prosjektet står blant annet Tim Morrison, som eier Dewar Rattray. Bildene av hvordan det er tenkt å se ut er jo lekre nok. Planen er at det skal stå klart neste høst. Hm. Shoppingtur til Glasgow før jul 2015, kanskje?

New Zealand: Paddehatter, sa du? Når vi først er inne på temaet har første sett tillatelser akkurat blitt innvilget for bygging av Cardrona Distillery i nærheten av Queenstown på sørøya i følge The Spirits Business. Cardrona skal destillere både whisky og parfyme. Det er jo en interessant kombinasjon, så lenge de ikke tapper det som blend…

Japan: Suntory bryter en 115 år lang tradisjon og velger noen utenfor grunnleggerens familie til president. Takeshi Niinami, som har ledet butikkoperatøren Lawson Inc, tar over presidentskapet etter Nobutada Saji 1. oktober. Saji fortsetter som chairman.

The interwebz: Whiskysaga lenket til en post fra Whisky and wisdom på Facebook: The Top five things that malt drinkers do wrong. Jeg liker å tro at jeg har vokst fra de fleste av de oppramsede syndene, men mistenker likevel at jeg faller i fella innimellom. En artig liste som man også kan lære noe av, særlig siden gode begrunnelser gis for hvorfor disse tingene er “feil”. Og vips fikk jeg en ny blogg på leselista også, jeg har nemlig lest meg litt tilbake i arkivene til Whisky and wisdom og anbefaler deg å gjøre det samme.

Skottland: BrewDog viser nok en gang at de er et selskap utenom det vanlige. Som de sier er de ute etter å få flere til å interessere seg for håndbrygget øl, ikke bare BrewDog-øl, men ALT håndbrygget øl. De skal derfor sette av både tid og penger (inntil 100.000 pund av profitten hvert år) til BrewDog Development Fund, som skal hjelpe andre små bryggerier i gang. De to første mottakerne er Brew By Numbers (London) og CAP (Stockholm). Vi applauderer.

Japan og Europa: For en tid tilbake ble det oppdaget rare detaljer – duplikate serienummer og stavefeil – på en enkeltfatstapning av Hanyu (en vi tilfeldigvis har i skapet). Var det snakk om den første (kjente) forfalskningen av en Japans whisky? Internettets maltdetektiver var straks på saken og nå er den blitt oppklart, les om det hele hos Nonjatta.

Mortlach 1989 22 år Liquid Library 47,9 %

Lagret på et eks-bourbonfat, tappet i 2011 av The Whisky Agency.

liquid_library-1Nese: Smørkaramell, vanilje og litt eik. Vann demper karamellen og forsterker vaniljen, men henter også fram grønne urter (sitronmelisse?) og et hint av jordbær.

Smak: Karamell og sjampinjong, litt nøtter og litt treverk. Med nok vann smaker det mest vanilje med litt rå peanøtter ved siden av.

Kommentar: Et greit eksempel på en bourbonlagret Mortlach, god, men ikke fantastisk.

Glenfiddich 41 år Cadenhead Single Cask 43,1 %

Fra et eks-bourbon fat.

Lukt: Tyttebær, plommer, stjernefrukt og physalis. En ganske spesiell fruktsalat, vil jeg si. Mer sitruspreg med vann, men også vanilje og bakenfor det hele; malt.

Smak: Vaniljekrem og tyttebær. Med vann kommer krydder og tørt tre.

Kommentar: Ikke mye å utsette på denne annet enn at ettersmaken er litt kort. Og det til tross for at jeg egentlig ikke er så glad i tyttebær. Hvis jeg ikke er alene om å finne tyttebær kjenner jeg en del mennesker denne burde appelere til, blant annet moren min som har uttalt på noe tidspunkt at trollkrem er det beste hun vet. Må testes (altså whiskyen på muttern, trollkrem har jeg testet).

Smakt halvblindt. Det vil si: Jeg visste hvem som var importør. Uavhengig tappet Glenfiddich er jo ikke noe man smaker hver dag, og jeg må nok revurdere det med testinga på muttern (sorry, mamma) med mindre vi kommer over den på bar når vi er ute sammen (og det skjer desverre ikke så ofte).

The Singleton of Dufftown 1985 28 år 52,3 %

Nese: Eik, nøtter, tobakk. Med vann utvikler det seg til marsipan.

Smak: Rå potet, tobakk. Med vann nøtter og bitterpreg, rå peanøtter.

Kommentar: Krøss i taket! En Dufftown som smaker noe! Den smaker til og med ganske spesielt. God er den også. Ikke mind-blowing, men jeg tar gjerne (mye) mer.

(Smakt på Whisky-Meet 2014.)

Mortlach 1993 Royal Mile Whiskies 57,8 %

Tappet 2006.

Nese: Ganske lukket uten vann, men med et kjøttaktig preg, jeg får litt grillassosiasjoner. Smør, eller kanskje smørkaramell, og en eller annen form for blomst, om jeg bare klarte å finne ut hvilken… Jeg tror jeg tenker på prestekrager. Med vann får jeg mer malt og kanskje litt tørt gress.

Smak: Varm og fyldig. Dempet sherry. Shortbread og brunt sukker. Bitter appelsin på ettersmaken.

Kommentar: En ganske god Mortlach, uten overdrevet sherryfatpreg som de ofte har. Jeg er ikke så sikker på den bitterheten på avslutningen, den er litt i sterkeste laget for meg og trekker ned, men ellers er dette en god dram.

(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)

Dufftown 1975 Rare Malt 21 år 54,8 %

Nese: Smørkaramell, aceton.

Smak: Malt, aceton, så litt julekake med ingefær (litt såpete) og nellik, men ikke kanel.

Kommentar: Ingen innertier, ikke fæl, men ikke veldig god heller.

(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)