Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Varmrøkt fisk.
Smak: Aske, røyk og varmrøkt fisk.
Kommentar: Nam!
Og det var ordrett det (lille) jeg har notert for kveldens siste dram på Oslo whiskyfestival 2014, dag 1. Dette var en sånn perfekt kosewhisky at jeg hadde tenkt jeg skulle kjøpe en flaske, men jeg har ikke kommet så langt, og nå er det tomt. Det vil si, i skrivende stund er det tre flasker i Tromsø. Dit skal jeg ikke med det første. Akk, ja.
Scallywag er en vatted malt fra Douglas Laing, altså en blanding av whiskyer fra fler destillerier, men bare rene maltwhiskyer (et annet begrep for ‘vatted malt’ er ‘blended malt’). Alle whiskyene er fra Speyside, og Scallywag inneholder blant andre Mortlach, Macallan og Glenrothes. Flere av whiskyene har vært lagret på eks-sherryfat, men det er også en del eks-bourbon i blandingen.
Nese: Litt fusel, mye malt. Lys sjokolade.
Smak: Mørk sjokolade, malt og litt sitron.
Kommentar: Oppleves litt ung, men er ellers type ‘helt grei drikke’.
Smakt på Oslo whiskfestival 2014.
Nummer 42, faktisk. Det burde nesten feires.
Speyside: Navnet på destilleriet som er bygd på tomta etter Imperial er annonsert: Dalmunach (via Whiskyman Norway på Facebook).
The interwebz: Ølportalen publiserte et innlegg om «de dårlige kjøpene» på ukas polslipp, der de blant annet beskylder Mikkeller og De Proef Brouwerij for å slippe øl på markedet som burde vært tømt ut på grunn av for mye DMS eller Diacetyl (se Ølportalens artikkel for forklaring av begrepene). Det liker Mikkeller dårlig. Ikke så overraskende, kanskje. De har postet lenke til ølportalens artikkel på sin Facebookside med kommentarer. Kommentartråden under kan jo vise seg å bli underholdende og/eller opplysende. Følg med.
Skottland: Ikke fra inneværende uke, men likevel verdt å lese. Whiskycorner har intervjuet Cara Laing.
Campbeltown: Whisky Share har vært på Whisky School hos Springbank. Her er del 1, om Maltings.
Speyside: Benromach og Gordon & MacPhail tjener penger, melder Inside Moray. Og det er jo bra.
Norge: Vinskolespalten til Ingvild Tennfjord var ett år forrige fredag, og Drikkelig.no er nevnt (selv om «no» desverre har falt av, men vi tilgir det).
Fra en sherry butt.
Nese: Mye eik. tydelig sherrypreg, men mer tørr sherry og eik enn tørket frukt. Med vann blir det til tørkede tranebær, kandisert appelsinskall og melkesjokolade.
Smak: Tørkede tranebær og rosiner, men også masse eiketørrhet. Vanilje. Med vann får jeg eikebitterhet og sherrysødme, vannilin og eikeflis, gulvlakk.
Kommentar: Jeg finner ikke et snev av brent gummi, likevel er hovedinntrykket «overeika». Det smaker eikeflis. Lukta er riktignok nydelig, men kan ikke kompensere for smaken, som er under pari. En bra dram, men definitivt ikke verdt prisen (2495,- på polet, jeg betalte noe over 200 for 2 cl på The Whisky Bar).
‘Gleaming’ er kode for Glenkinchie, som Diageo ikke tillater at uavhengige tappere skriver navnet til på etiketten. Denne er destillert august 1973 og tappet mars 2001 og fatet ga 318 flasker, så begrunnet gjetting vil tilsi et hogshead og da er sannsynligheten for bourbonfat stor.
Nese: Stikkelsbærbusk, honningmelon, tørt treverk og kandiserte appelsiner. Med vann kommer marsipan og gule epler.
Smak: Svart pepper og tørt treverk, vanilje og appelsin. Malten bryter gjennom med vann, ellers er det mye av det samme, men jeg får mentol på ettersmaken.
Kommentar: Hissig på 50 %. En ganske spennende Glenkinchie, den var enda mer uvanlig den gangen vi kjøpte den, siden standard Glenkinchie da var virkelig kjedelig. Uavhengig tappet Glenkinchie er fortsatt en sjelden vare, så vi er litt uvillige til å tømme denne, men jeg tror nok vi bør helle over på mindre flaske om ikke så lenge.
Destillert våren 1991, tappet våren 2004, DL ref 1223.
Nese: Treverk, tyttebær, maltsukkertøy. Med vann glir det over i litt jordbærsyltetøy og malten trer tydeligere frem.
Smak: Tørt treverk, lett bitterhet, fersk ved på ettersmaken. Med vann blir bitterheten mer appelsinskallaktig og jeg får litt malt i tillegg til treverket.
Kommentar: Når en flaske har vært åpen i nærmere ti år er det vel på tide å tømme den? Det sagt er det ikke noe galt med denne, den har også vært ganske full de årene den har stått åpen, så det er minimal oksidering som har skjedd. Jeg har forståelse for hvorfor denne er tappet såpass tidlig, for det har nok vært et ganske aktivt fat når man ser å hvordan treet dominerer smaken. Vel, mulig det ikke er derfor de tappet det, for de offisielle smaksnotatene nevner ikke treverk med ett ord. I alle fall, ingen dårlig dram, alt treverket til tross, den faller ned på rett side av whisky kontra flis diktomien, men noen løp og kjøp er det ikke (like greit, kanskje, om du vil smake en dram får du heller invitere deg selv hjem til oss – det er forøvrig ikke så vanskelig å få en invitasjon hit).
Nese: Mye sprit. Kirsebær og plomme i madeira. Med vann får jeg litt tørt tre og kryddertoner, stjerneanis og kanel.
Smak: Fat. Rosin, gummi og tørt treverk. Vann demper fatpreget noe og den smaker mer varme, krydder og hytteliv.
Kommentar: Førsteinntrykket var at denne hadde ligget for lenge, men med vann blir den riktig så hyggelig. Jeg skulle nok ønsket meg litt mer kompleksitet og vil stille spørsmål ved om den er verdt prisen Old & Rare normalt tilsier (Master of Malt skulle ha 264 pund for den før de ble utsolgt), men jeg skal kose meg med resten av drammen.
Takk til Malt Hans for sample.
DL Ref 6553.
Neste sample fra Leif Olav og altså smakt blindt (hvilket bør bevises av mine håpløse gjettinger, men altså: Lochside? Ikke det første destilleriet jeg tenker på, muligens heller ikke det femtiende destilleriet jeg tenker på).
Nese: Ganske lukket, et svakt hint av malt og støvete loft. Med nesa langt ned i glasset får jeg litt lakris. Det skjer ikke så mye mer med vann, men litt mer korn, litt eik og litt krydder.
Smak: Sprit, lakris og, hm, timian? Vann gjør lite for smaken annet enn å dempe spritpreget til behagelig nivå.
Kommentar: Denne synes jeg er ganske god, egentlig, selv om den gir litt lite i smaksnotatsammenheng. Mindre sikker på at denne er skotsk, men prøver meg med, tja, Kilkerran? Bare for å ha gjettet på noe…
Destillert mai 1992, lagret på en refill barrel, tappet september 2013, DLref 10036.
Nese: Malt og korn, appelsin og jordbær. Med vann kommer vanilje og mer jordbær.
Smak: Korn og svart pepper. Maltpreget kommer med vann.
Kommentar: Ganske spennende, og god, ikke minst.
(Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2014.)
Nese: Grainpreg, rød frukt, kanel, hint av overmoden banan.
Smak: Grainpreg, litt menthol/eukalyptus og treverk.
Kommentar: Nam! Har noen fellestrekk med skikkelig rom, faktisk. Godt å se at det finnes unntak fra regelen om at jeg ikke liker grainwhisky.
(Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2014.)