Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Bakte, men syrlige epler.
Smak: O, ja. Syrlig og tørr. Tydelig eplesmak, grønne, litt umodne hageepler. Epleskall. Behagelig perlende.
Kommentar: Her får norske importører kjenne sin besøkelsestid og hive seg over godsakene, så lover jeg å hamstre. Ikke munnsnurpende tørr, men det gjør bare at den er mer behagelig å drikke enn de mer ekstreme variantene (den er nesten skremmende lettdrikkelig). Det blir nesten ikke bedre.
Nese: Røde, melne epler, uten at det lukter søtt. Litt steinstøv.
Smak: Syrlige epler, men fortsatt får jeg inntrykk av at de er røde.
Kommentar: Lett perlende. Smaker som en skikkelig god eplemost, med et lite ekstra bitt. Jeg heller nok mot at det er for mye alkohol til eplemost å være, men godt er det, det skal de ha.
Kjøpt i Irma (Magasin), København.
Jeg må få lov å krangle litt på navnsettingen på denne. «Ren Hyldeblomst Cider»? Enten er det ren sider eller så er det ren gjæret hyldeblomstsaft (og da er det ikke sider, sider er laget av eple, dermed basta). «Ren hyldeblomst og æble cider», «Æblecider med hyldeblomst» eller bare «Hyldeblomst cider» hadde vært langt bedre beskrivelse. Ellers er det finurligheter i ingredienslista også, der står det nemlig «Ingredienser: Gæret æblejuice og hyldeblomst, citronsyre og gær», og jeg lurer derfor på om de har tilsatt gjær etter at eplejuicen har gjæret?
Nuvel, vi smaker:
Nese: Jeg synes det lukter rognebær, jeg. Selsomt.
Smak: Eplemost med et friskt, lett syrlig preg av hylleblomst.
Kommentar: Jeg vil ha den tørrere, selvsagt. Det er godt, forsåvidt, men smaker for likt eplemost. God eplemost, for all del, men det blir som med (rus)brus: Jeg vil ikke ha alkohol i eplemosten min heller.
Kjøpt i Føtex i København.
Hornbeer som produsent burde jo love bra, men det er ikke heeeeelt lovende ingrediensliste på denne: «Økologiske æbler, økologisk æblesirup, økologisk rørsukker, gær, vand.» Skeptisk. Forhåpentligvis er rørsukkeret bare tilsatt flasken for co2-utviklingens skyld, ikke for å gjøre sideren søtere.
Nese: Granny Smith.
Smak: Ok, det er opplagt at de har brukt skikkelige siderepler, for de må ha vært rimelig syrlige. Det smaker syrlig av eple, gjerne Granny Smith, og tørt og sideraktig som seg hør og bør.
Kommentar: Det eneste jeg kunne ønsket meg var litt mer av alt, balansen er ganske perfekt, men den er litt for… lett? Likevel, og til tross for den noe uforståelige ingredienslista, er dette så godt at det føles litt smålig å pirke borti småmangler. Jeg tar gjerne en kasse eller ti, og nettopp det at den er lett kan telle til dens fordel i sommervarmen (om det nå blir noen sommervarme, det skal vi jo ikke ta for gitt). Hører dere, Beer Enthusiast? Når kommer Applehorn til Norge?
Kjøpt på København Ølfestival.
Texas: Konflikten ved Balcones har fått en ganske fredelig avslutning, Chip Tate er kjøpt ut og destilleriet fortsetter uten ham. Waco Tribune har (som vanlig) mer om saken. Miss Whisky var nylig i Waco og snakket blant annet med Keith Bellinger (nå utnevnt til President of Balcones Distillery), Chip Tate selv og Jared Himstedt, den nye destillerisjefen som har jobbet sammen med Chip Tate fra begynnelsen, og som utvilsomt må være slitt mellom to sider i denne saken. Innlegget hennes er verdt å lese.
Irland: Chris fra Edinburgh Whisky Blog har vært på The Jameson Whiskey Academy og skrevet en kort, men lesverdig rapport.
Ditt kjøkken? Nå i disse førjulstider er man jo på jakt etter gode gaveideer og de beste gavene er selvsagt hjemmelagde. Hva med whiskytrøfler? Her er for eksempel en oppskrift fra den svenske konditoren Sören Resare: Whiskeytryffel.
Skottland: Det finnes mange prisutdelinger i verden, også for whisky, men Whisky Magazines Icons of Whisky kan vel regnes blant de mer seriøse og ærefulle. Årets resultater er i alle fall klare, og vi retter en ekstra gratulasjon til Whiskyshop Dufftown som nesten ble Whisky Retailer of the Year, men måtte nøye seg med «Highly commended» og til Susan som faktisk vant Visitor Attraction Manager of the Year. Slainte!
Norge: Whiskysaga kan melde at Terroir Wines har tegnet en avtale om å representere Blackadder og Clydesdale i Norge. Blackadder er en uavhengig tapper, Clydesdale importerer også en del varemerker til Sverige som andre importører representerer i Norge, så jeg formoder at det Terroir eventuelt skal ta inn er deres egne varemerker. Gode nyheter, i alle fall, for selv om det allerede er vanskelig å følge med på alt som kommer på polet skal vi vel ikke klage over at det kommer mer?
Danmark: Lokalavisen i Give skriver om Fary Lochan, som er i gang med sin tredje utvidelse og en mangedobling av produksjonen. Om man ser bort fra at artikkelforfatteren (det er uklart hvem artikkelforfatteren er) faller i «whisky er en mannegreie»-fella i sin iver etter å selge inn aksjer som julegave er det jo verdt å få med seg at etterspørselen også etter dansk whisky er stor.
Sverige: Whisky Cast har vært på besøk hos Box og Mackmyra og laget videocast om det.
Gjør det selv: Har du drikkfeldige venner som dumper innom på nachspiel og drikker opp den gode whiskyen? Kanskje du kan få noen ideer fra denne fyren her, som har fikset seg et hemelig whiskyskap.
Harboe er Skandinavias nest største produsent av øl og mineralvann, etter Carlsberg. I Danmark har Carlsberg omtrentlig 60-65% av markedet, mot Harboes 10% (2005-tall). De er mest kjent for å produsere billigøl, men har siden 2009 også eid en majoritetsandel i GourmetBryggeriet (som i sin tur eier Ølfabrikken).
Bjørnebryg er et sterkt dansk øl fra Harboe som ble lansert i 1974 og er Sveriges 31. mest solgte øl. Den svenske varianten er på 7,2%, mens den danske er 7,7%. Det er rett og slett en høyalkohol lager.
Farge: Gylden.
Nese: Sødme og et hint av korn.
Smak: Søtt anslag av karameller (karamellmalt). Lite annet. Alkoholen gjør seg ikke særlig bekjent i smaken i det hele tatt.
Konklusjon: Ett ypperlig fylleøl. Lite smak og høy alkohol.
Bryggeriet Djævlebryg er et dansk spøkelsesbryggeri som får sin øl brygget hos andre danske bryggerier. Dark Beast, en Cascadian Dark Ale (eller Black IPA som den som oftest omskrives som) er visstnok brygges hos Indslev Bryggeri. Jeg mener det sto noe om Stronzo på flasken, men siden flasken ligger i en glassbeholder i Hedmark er dette vanskelig for meg å dobbeltsjekke.
Ingrediensene oppgis kun å være seks maltsorter, tre humlesorter i tillegg til vann og gjær.
Farge: Svart
Nese: Gammel, brent kaffe. Syre.
Smak: Brent kaffe, syre, sjokomalt, lakris, humle
Konklusjon: Svidd humle? Heftig, intenst og lettere ubalansert. Nerdeøl
Evil Twin er en danskættet omreisende bryggeri som også har en base i Brooklyn, New York. Dette brygget, en Brett-IPA med yuzu-frukt, er produsert hos Westbrook Brewing i South Carolina, USA.
Farge: Dyp gylden
Nese: Fruktig (antar yuzu), dypt maltpreg, noe syrlig som ligger gjemt i bakgrunnen.
Smak: En litt sur, flat syrlighet er første møte. Denne vokser og får selskap av et lett maltpreg og gode bittertoner. Syrligheten blir sittende lenge sammen med en viss fruktighet jeg antar er yuzuen.
Konklusjon: Et spennende og pirrende øl som aldri vil bli en storselger. Et virkelig nerdeøl.
Ikke det enkleste eller mest informative navn på et øl jeg har kommet over. Noen har også kommet med kommentarer av en koffert-aktig karakter.
Brygget er et samarbeidsbrygg med Against the Grain Brewery, fra Louisville i Kentucky, USA. I løpet av bryggeprosessen utfordret en kentuckyaner, Sam, en dane, Jacob, til en pølsespisekonkurranse – og da ikke med Gilde grillpølser, her var det gourmet pølser med tilbehør. Vinneren ble visstnik hjemmefavoritten.
Brygget de endte opp med var en Imperial brown Ale med Pale-, Chocolate-, Biscuit-, Melanoidin- og Brownmalt i tillegg til Herkules, Tomahawk, East Kent Golding, Simcoe og Cascade på humlefronten.
Farge: Dyp brun med solid mengde sedimenter (flasken er ikke oppbevart særlig rolig de siste dagene).
Nese: Sjokoladepudding, lysbrent kaffe, lettbrentt malt, vanilje og littrosiner og annen tørket frukt.
Smak: Tørr, syrlig, overraskende tynn. Syrligheten holder fram og dekker litt over de dype smakstonene av kaffe, lakris, lær, sjokolade og chili som vil ut og leke. Etter en stund dempes syrligheten og de mørke smakene danner et lett, dyptmog harmonisk smaksbilde.
Konklusjon: Syrligheten forstyrret litt for meg. Ikke i toppklasse, men bevares et godt brygg.
I mai 2012 fikk Amager Bryggeri besøk av Fred Karm fra Hoppin’ Frog Brewery. Han gjestebrygget hos dem og resultatet ble dette brygget.
Dette er en Imperial Wheat Stout med Pale Ale, Chocolate Wheat, Cara Munich, Cara Hell, Crystal, Black Wheat og Roasted Barley som maltresept. Humla er Tomahawk og Chinook.
Farge: Svart
Nese: Sjokolade, brent, mørkt rørsukker, kaffe, lakris, modne frukter og litt sitrus. Mye duft men ganske lett preg.
Smak: Brente kaffebønner, markant bitterhet (sjokolade?), tørr, lang og lett.
Konklusjon: Smaken er overraskende lett, knapt medium fylde. Duften lover mer enn smaken holder. Litt skuffet kjenner jeg.