Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Økologisk villgjæret dansk sider. Litt i overkant karbonert (ettergjæring på flaska?) da det var mer enn litt fontenetendenser ved åpning.
Nese: Eple! Litt voksaktig. Eplebinge i kjeller for vinterlagring.
Smak: Tørre, syrlige grønne epler. Epleskall.
Kommentar: Mye syre, men også nok tørrhet og eplesmak. It’s a winner.
Kjøpt hos Holm Cider, København.
Eplesider med granateple.
Nese: Er det granateple? En veldig distinkt fruktlukt, i alle fall, jeg må visst en tur innom fruktdisken. Det nærmeste jeg kommer i eget referansebibliotek er «gammelt jordbærsyltetøy» blandet med bakte epler. Det høres jo søtt ut, men lukta er ganske frisk.
Smak: Frisk eplesmak med… tja, la oss si granateple.
Kommentar: God, men… kanskje litt for lett og frisk etter Dupontene. Litt: Why alchohol?
Smakt på Vill & syrlig 2015.
Briska Äppelcider med smak av fläder og Somersby Elderflower Lime, begge på 4,5 %, head-to-head. Spenningen er til å ta og føle på.
Den mest åpenbare forskjellen er fargen, Briskaen er likblek sammenlignet med Somersbyen. På lukta er det lite som skiller, de lukter i det hele tatt ikke så mye noen av dem. Legger jeg godviljen til kan jeg kanskje kjenne et snev av hylleblomst, men det er ikke noe jeg ville bemerket om ikke jeg lette etter det. Smaksmessig er det ikke stort bedre, det smaker Mozell, med et snev av noe som sikkert skal forestille å være hylleblomst. Briskaen er hakket friskere i smaken og «vinner» helt klart testen, men ingen av dem kan karakteriseres som noe annet enn brus med alkohol.
Lille Gadegaard er en vingård, men i 2005 startet de med whiskydestillering. Det er maltwhisky det er snakk om og den lagres på franske eikefat som har vært brukt til vingårdens rødvin først.
Nese: Relativt rått, med eiketoner og aceton. Med vann blir brent gummi lett overveldende på nesa.
Smak: Tobakk, lett aceton, eik og brent gummi. Rosiner eller andre tørkede frukter på ettersmaken. Fint lite utvikling med vann.
Kommentar: Her har vi et eksempel på hvor galt det kan gå med hurtiglagring, denne er både for ung (noe nesa vitner høyt og tydelig om) samtidig som den er overeika. Jeg tror kanskje spriten i bånn er helt ok, men det er vanskelig å si noe særlig om den, for den slipper ikke til. Smaken er bedre enn lukta i denne utgaven, tobakkspreget redder den fra å være udikkelig.
Jeg har egentlig gitt opp å teste swedish-style såkalt-sider, men av diverse årsaker har vi endt med to Somersby Blackberry i lageret, en på 2,25 % (svensk butikkstyrke) og en på 4,5 % (fra Systembolaget). Så la oss… vel ikke akkurat se om det er drikkelig, men om det overhodet er mulig å smake noen forskjell.
For å starte med det opplagte: Fargemessig er de, som dere kanskje ser av bildet, så og si identiske.
Så var det nesen: Gøysaft med en sidenote av hjemmelaget ripssaft. Hint av eple også, faktisk. Det lukter muligens bittelitt mindre av den svakeste, men det er vanskelig å bedømme. Det er i alle fall langt fra en forskjell man kunne brukt til å skille dem blindt.
Smaken: Ganske god eplebrus med bærsmak. Igjen tenker jeg at den sterkeste er hakket mer intens, hakket mer bærsmak på den. I dette tilfellet er det ikke positivt, for der butikkvarianten smaker ganske friskt av eple smaker det søtere og mer syltetøyaktig.
Og konklusjonen er: Jeg kommer neppe til å kjøpe noen av dem igjen, men butikkvarianten er ikke sterkere enn at man kan forsvare å drikke den som brus i mindre kvanta (og jeg drikker så og si aldri brus i store kvanta), så man skal aldri si aldri. Systemvarianten, derimot, den kan de ha for meg.
Kjøpt i Sverige, så vidt jeg vet.
Nese: Maltsødme, kaffekarameller.
Smak: Mye maltsødme, men tørrere enn lukta skulle tilsi. Lakris og kaffe.
Kommentar: Lager? Hardly. Mer som en mellomting mellom en amber og en porter. Men ganske godt. Betraktelig bedre enn witen, denne kan jeg finne på å bestille igjen.
Kan kjøpes ombord på SAS-flyvninger, også innenlands i Norge.
Nese: Koriander og tørr humlebitterhet, mest av det siste.
Smak: Litt appelsinskall, mest humle; parfymert, tørr og bitter.
Kommentar: Liker du humletung wit er dette noe for deg, for meg ble det litt mye.
Kan kjøpes ombord på SAS-flyvninger, også innenlands i Norge.
Nese: Sitron og syrlig eple.
Smak: Karbonert eplemost.
Kommentar: Greit dette også, men det var det der med eplemost med alkohol, da. Jeg lurer jo litt på hva poenget med å brygge er om det ikke skal smake brygget?
Kjøpt på København ølfestival.
Nese: Til å begynne med svært lite. Lett eplepreg etterhvert.
Smak: Gravensten og pæreskall.
Kommentar: Litt i letteste og enkleste laget, men likevel ganske god. Egner seg nok bedre til «velkomstdrink» som alternativ til musserende vin enn som kosesider en lørdagskveld.
Nese: Syrlig eplemost og skall av røde epler.
Smak: Lett perlende eplemost.
Kommentar: Som med hylleblomstvarianten blir det litt mye eplemost, litt lite sider over denne.
Kjøpt i Føtex i København.