Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Malt, sitron, andre gule frukter: Galiamelon og gule epler. Eplekake og vaniljekrem med vann.
Smak: Malt og grønt treverk. Med vann mer malt og så dukker det opp gule epler på smaken også.
Kommentar: Caperdonich er ganske bankers, og denne er intet unntak. Ikke den mest spennende jeg har smakt men god whisky i alle fall.
En av tre flasker jeg kjøpte i forbindelse med Cadenhead’s Warehouse Tasting i Campbeltown i 2016, du kan lese mer om omstendighetene rundt i reisebrevet fra den dagen.
Nese: Et veldig tydelig sherryfatspreg slår mot meg når jeg heller whiskyen i glasset. Etter noen minutter i glasset lukter det fortsatt tydelig fat, med vekt på lukt av eik og faktisk en hel del vanillin, som jo oftere er et tegn på bourbon- enn sherryfat. Tropisk frukt finner jeg også, jeg tror jeg vil kalle det ananas. Og et litt generelt krydderpreg, det man gjerne på engelsk kaller «spice chest». Med vann lukter den tydelig anis og jeg får brått lyst på lauper. Lauper med plommesyltetøy, tror jeg nok, det er den retningen frukten har beveget seg i.
Smak: Mange av de samme karakteristikkene som på nesa finner vi igjen på smaken. Det er et veldig tydelig trepreg, men den er tappet i tide slik at det smaker herlig av eik i stedet for «oi så gøy å tygge flis». Krydderet er mer tilstede på smaken, jeg prøver meg med korianderfrø og svart pepper. Med vann blir plutselig maltbasen tydelig, det smaker nærmest mel, eller kanskje byggrynsflak.
Kommentar: Hu jeda mej. Jeg ble litt i stuss når jeg så at to av de tre tapningene jeg kjøpte var eks-sherry, siden jeg jo har beveget meg i retning «sherrywhisky er nesten alltid overeika» det siste tiåret, men denne er ikke overeika, den er tappet på nær perfekt tidspunkt vil jeg hevde. Jeg smakte den jo på lageret i Campbeltown før jeg kjøpte den, men det er alltid en viss fare for at man blir revet med ved sånne anledninger og at whiskyen (eller vinen eller ølet eller hva det nå er) ikke er like imponerende når man drikker den hjemme i (relativt) sober tilstand. Men dette er bare rett og slett omtrent så godt som whisky kan få blitt.
Destillert november 1972, lagret på et refill sherry hogshead, tappet august 2008. Denne flaska matcher glasset, jeg er 99,9 % sikker på at jeg kjøpte denne flaska på den whiskymessa.
Nese: Sedertre og jasmin. Eik og eikeparfyme. Med vann dukker det opp litt mynte og sitrondrops (lemon sherbets).
Smak: Om noen hadde lagd en parfyme som het «gamle whiskyfat» hadde den luktet som dette smaker. Med vann dukker det opp noen friske toner som ikke var der på full styrke, vi kan godt kalle det sitron.
Kommentar: Det eneste negative med denne er at det er fint lite destilleripreg å skimte, men det blir vanskelig å trekke for det når det fatpreget som er er så utrolig gjennomført godt. Jeg hadde glatt kjøpt den parfymen (men, altså, kanskje ikke drukket den). Denne flaska har det vært en nytelse å drikke opp.
Det er World Whisky Day, så da må man vel nesten ta seg en dram. Caperdonich bør være en bra kandidat å feire med.
Denne er fra et refill bourbonfat.
Nese: Vanilje og litt ubestemmelig frukt. Ganske mye spritstikk på full styrke. Litt nøtter og muligens melkesjokolade. Tydeligere frukt med vann, eple og pære, og litt urter.
Smak: Vanilje, korianderfrø, fløtekaramell og melkesjokolade. Men den har også en skarp tone, i tillegg til ganske kraftig spritpreg. Vann demper spritpreget, men gjør ikke så mye med smaken ellers, med mye vann kommer det fram noe epler også på smaken, og etterhvert pæredrops eller bruspulver med pæresmak.
Kommentar: Jeg blir ikke helt sjarmert, uten at jeg helt klarer å sette fingeren på hvorfor. Det er noe med det skarpe på smaken, kanskje. Det er godt, men ikke løp-og-kjøp-godt.
Takk til IvarA for smaksprøven.
Destillert oktober 1992, tappet mars 2014, lagret på et refill hogshead, Ref DL10282.
Nese: Smør og vanilje. Friske urter. Veistøv. Med vann får jeg fortsatt litt veistøv, men også en frisk, vegetalsk lukt, som en blomstereng etter regn (selv om de to burde utelukke hverandre). Eller kanskje nettopp våt asfalt etter sommerregn? Fortsatt er det en del vanilje og noen fruktige noter gjør også anslag.
Smak: Smørbukk og melkesjokolade. Vann henter frem varmt pepperpreg på smaken. Litt mer vann og jeg får hermetisert fruktsalat og krem sammen med pepperet, og med nøtteaktig avslutning.
Kommentar: Dette liker jeg. Mye som skjer, men det oppleves harmonisk. Mye vann tar den også.
Destillert 9. juli 1994, tappet 9. juli 2012, fra et hogshead med fatnummer 96519.
Nese: Banankaramell med et hint av sitron. Malt og furuskog med vann. Litt bål og et blaff av sommerregn.
Smak: Eik, syltet sitron, vanilje. Litt bitterhet med vann, men også litt maltkaramell og litt furubark.
Kommentar: Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for hva jeg synes om denne, men mens jeg tenker forsvinner drammen faretruende fort, så det er mulig jeg må konkludere med at jeg likte den…
Takk til Daniel for sample.
Fat nummer 8987.
Nese: Litt sur røyk. Vann åpner for tropsik frukt, litt sitrus og malt.
Smak: Kald røyk og aske. Med vann kommer malt og den smaker rett og slett røyka malt, noe jeg jo synes er knallgodt.
Kommentar: Dette er slett ikke dumt. Litt for enkel for topp score, men definitivt moreish.
(Smakt på Whisky-Meet 2014.)
Nese: Bourbon, aceton og vannilin, veldig lukket til å begynne med, åpner seg etter litt tid i glasset. Med vann får jeg appelsin, appelsinskall og grønne epler.
Smak: Appelsinskall og vannilin.
Kommentar: Muligens feil whisky å starte dagen med. En litt skuffende Caperdonich, egentlig. God, men mindre fantastisk enn den kunne vært.
(Smakt på Whisky-Meet 2014.)
Destillert 04.05.1998, tappet 01.10.2008, cask ref 1277.
Nese: Varm torvrøyk, høy og malt. Havregrøt, mel og lim. Vann henter fra sitron og bartrær, muligens gran. Det demper også røykpreget noe.
Smak: Torvrøyk og banan. Malt, tørt tre. Med vann litt marmelade og et rikt, skarpt krydderpreg.
Kommentar: En varm, rik og kompleks nese som man kan sitte og kose seg med en god stund. En tørr, treaktig avslutning med et hint av bartrær. Veldig, veldig godt.
(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)
Noe så sjeldent som en offisiell tapning. Destillert 1988, batch nummer CD 16 001.
Nese: Lyng og hede. Med vann: «Lemon sherbet», kandisert appelsin, malt og høy.
Smak: Krydder. Tørt, varmt tre. Appelsinmarmelade, mørk sjokolade og svart pepper.
Kommentar: Trenger virkelig vann. Veldig god. Det er en viss kontrast mellom den fruktige, sukkertøyaktige nesen og den mer krydrede, «voksne» smaken, men de kommuniserer. Jeg liker det.
(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)