Lesestoff til helga #38

Waco: Trøbbel på Balcones. Styret og Charles Tate (president og sjefsdestillatør) er ikke helt enige, og Tate har etter sigende kommet med trusler mot styreleder Greg Allan og også hintet om at han heller ser at destilleriet brenner ned til grunnen enn at noen andre får drive det, styret har derfor bedt om «restraining order» («besøksforbud» høres feil ut i denne sammenhengen, men det er vel det norske begrepet) mot Tate. Les mer hos Wacotrib.com.

Japan: Whisky Saga har vært i Japan og det kan være lurt å følge med for det kommer utvilsomt fler artikler derfra framover. Jeg har ingen umiddelbare planer om å besøke Japan, men den dagen jeg får muligheten skal jeg definitivt lese «Japan – Survival guide for the whisky drinker» først.

Islay: Noe av det morsomste med whisky er uforutsigbarheten. Det er riktignok begrenset «morsomt» når du har tatt sjansen på en 1500-kronersflaske fordi du «burde» like den og det viser seg at du ikke gjør det (interessant? Ja. Morsomt? Neppe), men det er tilsvarende gledelig når du smaker noe du virkelig ikke burde like og som viser seg å være godt. Billy Abbott hadde nettopp en sånn opplevelse med en Bruichladdichtapning, og hans historie rundt det er verdt å få med seg.

Trondheim: Mikrobryggeriet tilknyttet Daglighallen på Samfundet lanseres med brask og bram i kveld. Under dusken har tatt seg en prat med bryggmesteren.

The interwebz: Om du skulle lure på hva som egentlig er poenget med å gå på ølfestival har Jan Egil skrevet en glimrende oppsummering av de viktigste punktene. Det meste gjelder også whiskyfestivaler.

The interwebz: Ardbeg Supernova mk II er på vei, og en del bloggere har mottatt miniatyrer. Dette pleier å forårsake en panisk budrunde fra samlere, og noen bloggere er naturlig nok gått lei. Les f.eks. om saken hos Malt and Oak.

Tasmania: Master of Malt har startet en serie artikler om Tasmansk whisky, her er første kapittel.

 

Lesestoff til helga #31

The interwebz: Nytt bloggbekjentskap for min del er ekteparet Thomas & Ansgar Speller fra Nederland.

Islay: Bruichladdich annonserte denne uka at Duncan McGillivray går av med pensjon. Vi ønsker Duncan all the best, og takker for en fantastisk omvisning nesten på dagen fire år siden.

Duncan McGillivray henter opp cask samples til et meget velvillig publikum på Bruichladdich i 2010.
Duncan McGillivray henter opp cask samples til et meget velvillig publikum på Bruichladdich i 2010.

Nordsjøen: Highland Park har delt denne videoen på YouTube:

I følge dette innlegget på whiskynyt.dk er det to plasser på ekspedisjonen som skal deles ut til Inner Circle medlemmer (det vil si medlemmer av Highland Parks epostliste).

Octomore Futures 2002-2008 46 %

Destillert 16.10.2002, tappet april 2008, lagret på eks-Buffalo Tracefat, byggtype Optic, PPM 80,5.

octomore_futuresNese: Litt sur bålrøyk, smørbukk, mørk sjokolade og noe vegetalsk. Litt vann gir mer kydder og urter, men også malt og kornkjeks.

Smak: Sur bålrøyk, brent sitrus. Med vann får den tydelig maltpreg og et hint av lakris. På ettersmaken tenker jeg på bark.

Kommentar: Ikke direkte lei meg for at vi har en del flasker av denne (Futures ble forhåndssolgt i kasser à 12), men etter å ha smakt Octomore 5.1/5_169 må jeg innrømme at jeg skulle ønske den var blitt tappet på fatstyrke. Samtidig er denne også ganske heftig både på lukt og smak og trenger vann.

Bruichladdich Octomore 5.1/5_169 59,5 %

blogging_octomore

Nese: Heftig røyk, men kanskje ikke så heftig som man skulle ventet. Sommerhonning og voks. Urter og granskudd. Det vegetalske ved røyken blir mer markant med vann, jeg får bråtebrann og nyhesjet høy.

Smak: Bålrøyk og lyngbrann. Melkesjokolade og bjørkeved. Flater seg ut med vann, men får et blaff av syrin midt i røyken.

Kommentar: Det er mye å ta tak i på nesa og jeg er farefullt nær å stikke nesa dypt i glasset ved fatstyrke for dermed å (sannsynligvis) ødelegge luktesansen for resten av kvelden. Mest spennende uten vann, men udrikkelig på den styrken. Likevel en knakende god dram, kommer seg inn i kategorien «særdeles drikkelig» med god margin.

Takk til Daniel for sample.

Bruichladdich The Organic 46 %

Nese: Malt, vegetasjon (furu?). Etter litt tid i glasset kommer det en sur tone, spy. Ikke hyggelig. Etter en time omtrent har den nesten blitt borte, men er fortsatt merkbar.

Smak: Malt, oljete munnfølelse, litt bitterhet.

Kommentar: Ikke mye å klage over, men lite å rope hurra for også. Kjedelig.

(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)

Lesestoff til helga #18

Skottland: BrewDog er ikke fan av Russlands antihomolover. Nå har de lansert ett nytt øl i «Hello My Name Is»-serien sin, og det heter Hello My Name is Vladimir. Det er et øl for ekte menn som liker å ri toppløse og posere i speedo. Og de har visstnok sendt en kasse til Kreml. La oss si det sånn: Jeg tror ikke det blir noen BrewDog puber i Russland med det første. Og jeg håper ikke noen av de involverte har tenkt seg på ferie dit, heller.

Norge: Fra og med 1. februar overtok Robert Prizelius agenturet for Bruichladdich i Norge som konsekvens av at destilleriet ble solgt til Remy Cointreau. Sånn umiddelbart vil det kanskje ikke være merkbart for den jevne forbruker, men det blir naturlig nok ingen flere «tappet spesielt for Jon Bertelsen» Bruichladdicher heretter, og det kan jo bli interessant å se hvordan tilgangen og prisene utvikler seg.

Norge: En duk som får fint mønster når du søler? Det må vel være midt i blinken for oss som både er glad i god drikke og som av og til er litt klønete. Adressa har intervju med designer Kristine Bjaadal.

Trondheim: Antikvariatet, kjent for mye godt øl, har vunnet Ut-Award for Årets utested. Se de andre vinnerene hos Adressa.

Norge: Apéritif, Norbrygg, Ølakademiet og Ølportalen kårer Norges beste øl, og du kan stemme på dine favoritter. Bryggeriene har selv meldt inn øl til konkurransen, så det nytter ikke å klage til arrangørene om «ditt» øl mangler.

Port Charlotte PC5 63,5 %

Bottle 4802 of 6038.

Bilde fra Bruichladdich.com
Bilde fra Bruichladdich.com

Nese: Rund, fin røyk. Vannilin, sødme, fløte. Vaniljeis, faktisk. Med vann: Noe sitrus og et hint av pære.

Smak: Ahem. Alkoholnivået er tydeligere på smak enn på lukt. Tørr røyk. Med litt vann: Badstusteiner, litt røykblandet vanndamp. Noe fruktig, muligens bakte epler.

Kommentar: Jeg liker det. Masse røyk, men nok av andre greier som ligger og vaker og kaller på oppmerksomheten, selv om det til dels er vanskelig å sette fingeren på akkurat hva det smaker og lukter.

Port Charlotte An Turas Mor 46 %

IMG_3397Jeg måtte jo nesten ta en dram av Jims whisky på en dag som denne, så da åpnet jeg den lille An Turas Mor-flaska vi kjøpte på polet for en tid tilbake.

Nese: St. Hansbål, det vil si røyk og brent treverk, men også litt brent-et-eller-annet som noen fant det for godt å slenge på bålet. Dessuten har noen slengt en einerbusk på ilden, en tørr en, som brenner godt. Einerbær finner jeg også, som forsterkes av litt vann, dessuten kommer det fram pæresaftis og antydninger til tropisk frukt bak røyken (kanskje noen griller ananas på bålet?).

Smak: Følger opp lukta, og har ganske mye kick til å være bare 46 %. Med vann demper den seg, men blir også litt besk, noe som nesten skjemmer, men heldigvis bare nesten. Smaken oppleves som mindre kompleks enn lukta.

Kommentar: Dette liker jeg. Her er det røykpreg i massevis, men også mye annet rart å snuse etter og smatte på og forsøke å identifisere. At den kommer i 20 cl-flaske er et pluss, størrelsen egner seg perfekt som gå-bort-presang eller nå-har-jeg-lyst-til-å-smake-noe-nytt-innkjøp.

Godt jobba, Jim.

Gratulerer til jubilanten

I dag feirer en av whiskybransjens største personligheter 50-årsjubileum. 1. august 1963 hadde Jim McEwan sin første arbeidsdag hos Bowmore som bøkkerlærling. På Bruichladdich feirer man selvsagt, selv om hovedpersonen selv er på ferie.

Jim McEwan forteller oss hvor fantastisk whiskyen vi snart skal få smake er på lageret på Bruichladdich i 2010.
Jim McEwan forteller oss hvor fantastisk whiskyen vi snart skal få smake er (på lageret på Bruichladdich, juni 2010).

Happy anniversary, Jim! Here’s to many more years of good whisky and tall tales.