Labietis ligger i en bakgård nordøst for sentrum av Riga. Gangavstand om man tåler noen kilometer, ikke langt fra f.eks. trikk om man heller vil transporteres.
Bryggverket er synlig bak en glassvegg, og puben har både lang- og småbord inne i tillegg til en del plasser ute. Det er tolv ølkraner, alle med eget øl (i alle fall når vi var der, skal ikke utelukke at de av og til har gjesteøl) og snacksmenyen består av ost, fritert rugbrød og beef jerky. Og det er i grunn det. Ikke har de annen drikke, ikke har de mat.
Men rundt hjørnet finnes både butikker og spisesteder, og de er ikke vanskelige hos Labietis, her kan du nyte medbragt både mat og drikke (til og med vin, visstnok) – du kan endog ringe Delisnack rundt hjørnet og få maten levert. Man må formode at de kanskje ikke strekker velviljen så langt om selskapet ikke også kjøper øl, men det ville jo være heller merkelig å la være.
Vi gikk metodisk til verks og begynte til venstre og jobbet oss mot høyre, minus de vi fikk kjøpt med oss på flaske (man kan selvsagt kjøpe takeaway på plastflaske av det som finnes på kran også, men siden vi fikk smakt oss gjennom alt droppet vi det). Notatene mine er sparsommelige, men som følger:
Ganuzēns (saison): Ok, men litt besk/bitter.
Mediņš (mjød): God til mjød å være, men ikke noe jeg følte for å drikke mer enn et par slurker av.
Papardes Zieds (dark ale): God, men litt for bitter for meg.
Ķēniņmeita (pale ale): Veldig bra pale ale, fruktig på en frisk måte (eple?).
Ķiršu Ragana (fruktøl): Akkurat passe mye kirsebær, kjennes godt uten at det blir fruktsaus. Kjøpte med en flaske av denne.
Kamīns (røykøl): Dette er røykøl jeg kan like. Fruktig base.
Plutselig – på selveste himmelspretten – bød det seg en mulighet for en pubrunde igjen, og Eva Beate slengte seg med denne gangen også. Vi kom med bussen fra Elgeseter-siden av sentrum og hoppet av i Prinsens gate for å sprinte (med måte) rundt hjørnet til Frati, eller nærmere bestemt ØX Tap Room som ligger i kjelleren til Frati. ØX har egen inngang fra torget, men siden det regnet (derav sprintingen) gikk vi inn gjennom Frati, strenet forbi køen (vi skulle jo ikke ha bord) og ned trappen. Der ble vi stående å se dumt på hverandre, for her var det da vitterlig veldig tomt? ØX har et stort lokale, så vi hadde kanskje ikke ventet at det skulle være stappfullt, men her var det ikke kunder ved et eneste bord. Ikke var det noen bak baren, heller. Vi ruslet bort til ØX egen inngangsdør og konstanterte at den var ettertrykkelig stengt. Slukøret ruslet vi opp trappen igjen, påpekte for en fyr bak baren oppe at de kanskje burde henge kjettingen som signaliserer at ØX er stengt over trappa… og så ut i regnet med oss.
Akk ja. Vi satt kursen mot Bror, siden jeg visste de hadde et øl jeg ville smake.
På Bror var det folksomt, men vi fant da et bord og fikk kjøpt oss øl. Jeg bestilte Liefmans Yell’oh, en nyhet fra Liefmans som Bror var de første til å få på fat i Trondheim. Jeg var ikke helt fornøyd med å få is i den, men når jeg forsøkte å protestere fikk jeg beskjed om at den «skal serveres sånn». Etterpå så jeg at det sto med liten skrift i menyen, men jeg var ikke fornøyd likevel, jeg forventer faktisk å bli spurt om jeg vil ha is i colaen, for ikke å snakke om sideren eller ølen.
Nå er det første gang jeg har hatt en negativ opplevelse på Bror, og vi har vært der ganske mye, så ikke ta det som en anbefaling om å gå noe annet sted, nødvendigvis. Bror har ti revolverende tappekraner (pluss tre faste) og hyppig skifte av fat på disse, i tillegg til et omfattende flaskeutvalg. Maten er god også, jeg kunne levd bare på «sidesene» deres og vil ellers anbefale vegetarburgeren (gjerne med bacon. Ja, virkelig).
Deler av tapperekka på Bror.Vi klarte oss uansett med en liten en på Bror denne gangen. Det regnet ikke så mye når vi kom ut, men vi stakk likevel bare rett rundt hjørnet, til Habitat. Habitat er MonkeyBrews nye hjem, og har dermed «erstattet» Taps som jeg var innom på den første pubrunden i Trondheim (se lenke øverst i innlegget). I motsetning til Taps som lå litt mer avsides til for oss som ikke ferdes på Bakklandet til daglig ligger Habitat litt mer midt i smørøyet, noen kvartaler fra bussholdeplassen «min».
På Habitat var det langt roligere. Om du stikker innom anbefaler vi en tur på toalettet (der er det nemlig David Attenborough lydspor på høytaler). Siden jeg hadde sjekket Habitats utvalg på forhånd på På kran i Trondheim (haha) visste jeg hva jeg skulle ha:
Portland Cider Co Strawperry 5,4 %
Nese: Lukter pære.
Smak: Pære, litt søtt, ikke overdrevet jordbærpreg, akkurat.
Kommentar: For søt og for anonym.
Eva drakk Jive fra Two Beers, den var litt tynn, men ellers helt ok. Ellers er det nok å velge fra her, Habitat har 23 kraner og et flaskeutvalg som ikke er til å kimse av i tillegg. Det kan også nevnes at du får pizza på Habitat, selv om jeg og Eva ikke spiste ved denne anledningen. Den er god og sjokkerende mettende (de har heldigvis egnet beholder for «doggy bag»).
Når vi var klare for å gå videre fra Habitat kom vi på at vi faktisk var så sent ute at Diskoteket kunne finne på å være åpent, så vi satte kursen dit.
Diskoteket åpnet i det vi kom dit. Jeg kan anbefale toalettet der også, velg mellom Star Wars og afrikansk safari, begge med grafitti og dårlige vitser.
Ellers gjelder det jeg sa om Diskoteket i runde 1 fortsatt (igjen, se lenke øverst i innlegget). Det er lett å få beslutningsvegring her også, men jeg landet på en:
De Molen Weer & Wind BA 12,4 %
Nese: Karamell og brent sukker
Smak: Fløtemysost. Særlig på ettersmaken.
Kommentar: Litt for søt i store mengder.
Når vi kom ut fra Diskoteket regnet det heldigvis ikke, så da gikk det an å gå hele veien opp til Naboen, som hadde Sour Bananas i verdens fineste glass!
Austmann Sour Bananas 6,4 %
Nese: Syrlig og grønne bananer
Smak: Litt daft, smaker «øl» med litt preg av umodne bananer. For lite syrlig.
Kommentar: Drikkelig øl, men ikke spennende. Skuffende.
Naboen har altså vendt tilbake etter å ha vært stengt en stund. Noe oppussing er foretatt, mest merkbart for publikum er dette synet som møter deg når du kommer inn døra:
Ja, og så toalettene da. Det ble visst et gjennomgangstema for dette innlegget. Selv synes jeg det er litt skuffende at de har feiget ut av unisex-merkingen de kjørte når de først åpnet igjen, men det er bare avlukkene (og bare noen av dem?) som er merket, selve området er unisex fortsatt. Og håndvaskene er ølfat. Man må jo gi plusspoeng for slikt?
12 revolverende kraner og 12 faste skulle gi nok å velge mellom for de fleste, ellers kan man jo alltids drikke øl fra flaske også. Naboen har i mange år lidd under varierende lederskap og ugunstige økonomiske rammer. I ny drakt er puben en selvstendig enhet, og det må være lov å håpe at forholdene nå ligger til rette for litt mer stabil drift og konistent utvalg. Den som lever får se, jeg kommer neppe til å slutte å stikke innom.
Nå syntes vi nok at pubrunden hadde vært lang nok, men jeg tok en MonkeyBrew Pavlov Porter bare for å runde av kvelden, jeg hadde av en eller annen grunn ikke sjekket den inn på Untappd før.
Tap East ligger inne på kjøpesenteret Westfields i Stratford i London. Siden britene ikke har oppdaget at det på kjøpesenter er kjekt med handlevogner som kan brukes på hele senteret kan Tap East anbefales som base, de har myke sofaer og mye spennede på kranene, både av eget øl og fra andre bryggerier.
Man kan dermed med fordel bytte på å vase rundt på Westfields kjøpesenter, som er enormt og inneholder slike essensielle butikker som Lego Store, og sitte på Tap East og passe på handleposer og drikke øl.
Jeg smakte to av deres egne øl denne gangen.
Tap East Saaz Saison på 4,5 % luktet ikke mye, bare lett malt og humle. Smaken var maltaktig med humlebitterhet på ettersmaken. Jeg oppfattet den som litt tynn, mindre syrlig enn jeg ville ønsket og mer bitter. Jeg ville nok sagt at det minnet mer om en pale ale enn en saison, men den var i det hele tatt litt kjedelig.
Saaz saison
Tap East Coffee in the Morning på 5,2 % luktet ikke uventet kaffe, og smakte også kaffe. Litt brent malt, ørlite sødme (brunt sukker), men definitivt mest kaffe. Konklusjonen min var: God kaffe, men kald.
Mens jeg satt og noterte bredte det seg plutselig en liflig maltlukt i lokalet, og når jeg så etter hadde de åpnet døren inn til brygghuset-
Brygghuset er synlig bak glassdørene, men når døren åpnes lukter det bryggeri også!
I tillegg til egne øl på håndpumpe har de ti kraner med gjesteøl og et anstendig flaskeutvalg. Av sider hadde de Cornish Orchard på flaske. Man kan få kjøpt pizza, blant annet, men skal man spise ville jeg nok heller anbefale å teste en av naboene, Tap East ligger nemlig i forlengelse av Westfields internasjonale food court. Vi spiste på en libanesisk restaurant sist vi var der, denne gangen var jeg ikke ute etter mat.
Flasker på utstilling, man blir jo rent patriotisk av å se Nøgne Ø i hylla.
The White Hart er en gammel pub i Whitechapel i London. Relativt nylig har den gjennomgått totalrenovering og gjenoppstått som Brew Pub, med et 450-liters mikrobryggeri i kjelleren. Ølene heter One Mile Road snarere enn White Hart, 1 Mile Road er også adressen til puben.
Vi besøkte dem en søndag ettermiddag i forkant av middagsrushet, for å få spist noe mat og selvsagt teste utvalget av øl og sider. Det var kanskje litt dårlig timing, for det var mange av kranene som var ute av drift, «we have a bit of a cask disaster», fikk jeg fortalt, men spurte ikke videre om hva som var årsaken. De skulle hatt Jasper Cider på fat, men den var blant de som ikke funket, så jeg tok en One Mile Road Rye IPA fra deres eget ølutvalg i stedet.
Den luktet tørr, litt støvete humle, og hadde tydelig smak av humle, også, men med såpass mye fylde fra rugen at jeg likte den ganske godt (som muligens gjør det til en dårlig IPA).
Jeg spiste en helt ok Chili, dattera fikk chips og deretter dessert. Desserten så i alle fall imponerende ut, men var nok mer beregnet på voksent gourmet-publikum enn kresne åtteåringer (ikke at det er pubens feil, selvsagt). Det var hovedsakelig isen som gikk med (og så spiste jeg kirsebærene).
Dessert med sukker-bling
Før vi gikk kjøpte jeg to små glass til av mikrobryggeriets eget øl:
One Mile Road Watermelon Margarita Pale på 4,3 % luktet ingenting, men smakte tydelig av vannmelon. Utover det smakte det mest bittert, og den var helt klart alt for bitter for meg, men utover det kan jeg ikke si at jeg tror konseptet er noen vinner.
One Mile Road Black Tea Lager på 4,9 % luktet også fint lite. Den smakte svart te, men også fruktkake eller muligens syltetøy og hadde rimelig mye humle til lager å være. Her savnet jeg maltdybde for å balansere teen og humla, men det var et mer lovende øl enn margaritaen.
The White Hart er lisensiert for «off sales» som det heter. Det var vanlig i gamle dager, den gang barna i huset ble sendt rundt hjørnet til «the local» etter en pint til far til middag, men dabbet av når det at ti-åringer løp rundt med fulle pints i gatene ble mindre PK. I det siste har antallet puber som er lisensiert for å selge øl du skal ta med deg igjen økt, i forbindelse med håndverksølets popularitet. Siden det de hadde tilgjengelig på flaske fra One Mile Road var diverse øltyper jeg bare av og til liker og jeg ikke hadde blitt overdrevet imponert over det jeg hadde smakt så langt droppet jeg å kjøpe med meg noe.
Addendum 15.04.2015: Da har også «brewpubdelen» av konseptet dukket opp på Facebook: Taps.
I februar lenket jeg til et innlegg Anders hadde skrevet etter en samtale med gutta bak Money Brew. Da var de i gang med å tilrettelegge de gamle lokalene til Annas kafé for oppstart av mikrobryggeriet sitt. Tidsplanen var usikker, det Anders klarte å få fra dem «indikerer at man trolig kan ta en ute-øl på åpningsdagen, uten å trenge ullundertøy. »
I dag meldte Annas kafé på Facebooksiden sin:
Siden desember har det skjedd ting på Bakklandet og nå er de nye eierne klar for åpning. På dagtid Kafé Soil og på kveldstid mikrobrygget øl. Sjekk det ut -åpnes i helga.
Som Anders meldte blir det kafédrift på dagtid, ved Iren Haukvik, og det har tydeligvis fått navnet Kafé Soil (lenke til Facebooksiden, som forhåpentligvis vil ha noe å melde i løpet av de nærmeste dagene).
På Kafé Soils Facebookprofil kan man lese:
Bakklandets nyeste tilskudd åpner 16.april 2015. Her vil du finne rettferdig handlet kaffe, hjemmelagde kaker og mye annet. Velkommen!
Med et slikt navn kan man vel håpe på et fokus på skikkelig kaffe også? Den positive assosiasjonen til ordet «soil» har i alle fall med landbruk og kvalitet å gjøre. Så gjenstår det å se hvor langt øldelen er kommet i forhold til kaffedelen.
Siden jeg er en nysgjerrig sjel tok jeg meg en liten spasertur bort på Bakklandet i lunsjen og kan rapportere at det var hektisk aktivitet i lokalene, og at det var mye som så klart ut (blant annet skimtet jeg en tappelinje med langt mer enn fem kraner). Så mye annet spennede er ikke å rapportere fra utsiden, men at det kan bli klart til helgen har jeg tro på ut fra det jeg så.
Vi følger med videre, og blir det åpning til helgen kan du regne med at drikkelig.no stikker innom.
I dette øyeblikk åpner Brygghus 9 dørene. Det vil si: De har det de selv kaller prøveåpning i dag og i morgen, og hvis det går bra har de normal åpningstid tirsdag. Går det dårlig åpner de igjen… tirsdag. De har stengt mandager. Vel, altså.
Fornuftige krefter i Det god øls klubb hadde overtalt Brygghus 9 til å gi oss en aldri så liten omvisning og prøvesmaking i forkant av åpningen. Det lå an til heftig diskusjon i hjemmet om hvem av oss som skulle få lov til å gå helt til jeg uventet vant på walkover (Arve måtte være mer enn normalt våken og klinkende edru dagen etter av diverse årsaker jeg ikke skal gå inn på her). Så jeg møtte opp, med notatbok og kamera klart.
Lokalet så ikke HELT klart ut tirsdag kveld…
Selve bryggeriet er lokalisert i bakgården, så vi toget ut og rundt huset. Der åpnet sjefsbrygger Tobias porten til det allerhelligste, noe som framkalte spontan applaus hos de oppmøtte. Tobias fortalte om anlegget, som er et kinesisk 500-liters anlegg. De har 5 gjæringskar og 8 serveringtanker. I tillegg planlegger de å tappe noen mer spesielle øl på fat for å kunne lagre de lenger.
Medlemmene av Det god øls klubb sender beundrende blikk inn mot brygganlegget
De har vært veldig fornøyd med den kinesiske leverandøren så langt, men det har avstedkommet noen morsomheter. Når teknikeren fra det kinesiske selskapet som skulle hjelpe til med montering av anlegget skulle komme fikk de en epost fra hovedkontoret om at de måtte holde opp en lapp med disse kinesiske skriftegnene på. «Å, hvorfor det?» «Han forstår ikke engelsk.» «Forstår han ikke NOE engelsk?» «Nei, har vi glemt å fortelle dere det? Ingen av våre teknikere snakker engelsk.» Med litt flaks fikk de dratt inn en sønn av en bekjent som hadde studert kinesisk og kunne fungere som tolk.
Litt kinesisk her og der på anlegget også…
Navet i brygganlegget er en meske- og koketank og en avtappingstank som er todelt og har whirlpool i bunnen der man f.eks. kan tilsette humle for tørrhumling.
Meske- og kokekar til venstre, tank med whirlpool i bunnen til høyre.
Etter å ha beundret anlegget behørig (se fler bilder i galleriet nederst i innlegget) fikk vi komme inn i puben igjen, for å benke oss til i kjellerlokalet og smake noen øl. Tobias har bakgrunn som hjemmebrygger og har bare kjørt 7 batcher på 500-litersanlegget, så han var nok minst like spent på våre reaksjoner som vi var på å få smake ølet.
Pale Ale
Brygghus 9 Pale Ale 4,9 %
Humlet med Nelson og Cascade
Farge: Lys rav
Nese: Mandariner og appelsinskall. Klementinskall lagt oppå vedovnen for å tørke.
Smak: Ganske mye appelsinskall, spesielt på ettersmaken. Lett maltpreg. Bitterheten sitter igjen lenge.
Kommentar: For bittert til at det kan bli en session ale for meg, men egentlig ganske godt. En del andre ga uttrykk for at de ønsket seg mer maltsødme, men jeg tror litt mindre bitterhet ville være bedre (særlig siden det skal være en Pale Ale, ikke en IPA). Gleder meg til å smake framtidige variasjoner av denne, kveldens beste for min del.
Brygghus 9 US style Amber Ale 6,2 %
Tørrhumlet med Amarillo, ellers Warrior og Cascade.
Farge: Rav
Nese: Toffee, lakriskaramell, tørt humlepreg (lite aromahumle?). Mer sitrus ettersom den blir varmere.
Smak: Savner litt maltsødme eller fylde. Mest bitterhet av udefinert type på smaken. Syrlighet når ølet får varmet seg opp litt.
Kommentar: Mangler definitivt sødme/fylde. Smaken er bitter og ikke så mye annet, men nesa er interessant.
Brown Ale
Brygghus 9 Brown Ale 5,4 %
Tappet på serverings-/karboneringstank for bare to dager siden, og framstår som grumsete. Det bedrer seg formodentlig. Humlet med Warrior, Cascade og Willamette.
Farge: Grumsete brun
Nese: Gjær og kaffe. Wasa Husmann knekkebrød og kaffe? Reneste frokosten! Litt metallisk.
Smak: Litt knekkebrød, litt kaffe, mer bitterhet.
Kommentar: Framtrer også som litt tynn på smak, ubalansert.
Is it a porter? Is it a stout? No! It’s the twister!
Brygghus 9 Porterstoutporterpout 5,8 %
Humlet med Target, East Kent Goldings og Fuggle.
Farge: Mørk, mørk brun
Nese: Mørk sjokolade m/cognacganache, syrlige kirsebær og solbær.
Smak: Kaffe, bitterhet og syrliget, sure kirsebær, bitter sjokolade. Veldig syrlig, i grunn.
Kommentar: Ikke min type øl. Jeg vil ha mye mer sødme for like porter/stout. Ikke dermed sagt at det er dårlig. Her er bra med kompleksistet og det er relativt fyldig. Muligens litt ubalansert dette også, men det er en barnesykdom som nok går over.
Det var det vi fikk smake. Det skal være to øl til som er klare i dag, men det var fortsatt ubalanse i både kjøleanlegg og karbonisering (jeg krysser fingrene for at det har løst seg). Vi fikk alt ølet for kaldt, og måtte holde glasset med begge hender for å varme innholdet.
Lokalet er delt i to. I første etasje vil restauranten være, her blir det mat, à la carte, fortrinnsvis laget av kortreiste råvarer, og selvsagt både øl og egnede alternativer, både med og uten alkohol. Nede i kjellerhvelvet er puben, her vil det også bli mulighet for noe å bite i, men da av typen mat som kan spises uten bestikk.
I tillegg til egne øl har Brygghus 9 seks gjestelinjer både nede og oppe. De starter med at de speiler hverandre, men her vil de kunne tilpasse utvalget etter behov, og kanskje kjøre matøl oppe og mer spesielle ting nede. En linje er tenkt dedikert til sider og surøl (noe som er gledelig, selv om sider ikke akkurat er lik surøl og man kanskje kunne ønsket seg en av hver). De har også tenkt å bygge seg opp et spennende utvalg øl på flaske, men starter med omtrent tjue (inkludert en nyhet fra Klostergården). Huset er forøvrig helt uten Ringnesprodukter, til og med brusen har de funnet en mer orginal løsning på.
I det hele tatt er det vel bare å glede seg til man har anledning til å besøke Brygghus 9 for både å spise og drikke.
Kjellerlokalet. Forhenget skjuler bare en vegg og er hengt opp for å dempe gjenklang i kjellerveggene.
Tappelinjer!
Baren nede
Tobias serverer
Porterstourporter fra en annen vinkel
Øl!
Litt reklame
Og vi toger rundt huset
For å se bryggerianlegget må man ut av restauranten
