blindsmaking – Side 10

Glenfiddich 41 år Cadenhead Single Cask 43,1 %

Fra et eks-bourbon fat.

Lukt: Tyttebær, plommer, stjernefrukt og physalis. En ganske spesiell fruktsalat, vil jeg si. Mer sitruspreg med vann, men også vanilje og bakenfor det hele; malt.

Smak: Vaniljekrem og tyttebær. Med vann kommer krydder og tørt tre.

Kommentar: Ikke mye å utsette på denne annet enn at ettersmaken er litt kort. Og det til tross for at jeg egentlig ikke er så glad i tyttebær. Hvis jeg ikke er alene om å finne tyttebær kjenner jeg en del mennesker denne burde appelere til, blant annet moren min som har uttalt på noe tidspunkt at trollkrem er det beste hun vet. Må testes (altså whiskyen på muttern, trollkrem har jeg testet).

Smakt halvblindt. Det vil si: Jeg visste hvem som var importør. Uavhengig tappet Glenfiddich er jo ikke noe man smaker hver dag, og jeg må nok revurdere det med testinga på muttern (sorry, mamma) med mindre vi kommer over den på bar når vi er ute sammen (og det skjer desverre ikke så ofte).

Dufftown-Glenlivet Cadenheads Single Cask 34 år 48 %

Fra en sherry butt.

Nese: Sherrytoner, krydder og musk. Litt vann henter fram et hint av gummi, men det forsvinner nesten helt igjen med mer vann. Syltet frukt og svart pepper.

Smak: Sherrytoner, men desverre også litt mye eik, gammelt lær og småsvidd gummi. Det bedrer seg ikke nevneverdig med vann. Den brente gummien sitter i som ettersmak, med vekt på brent.

Kommentar: En whisky som passer best når man ikke kan drikke. Nesa er bra, uten vann er den veldig lovende, smaken var en skuffelse. Lukta redder den poengmessig, men slanten går i vasken.

Smakt halvblindt. Det vil si: Jeg visste hvem som var importør. Det er jo galskap å la en så ren og elegant (les: kjedelig) sprit som Dufftown ligge 34 år på et sherryfat, det er dømt til å bli overeika og gummiaktig. Men så er det jo noen som liker whiskyen sin sånn, da, så kanskje det ikke er galskap likevel.

Arran Sherrycask 1998-2014 cask no 43 54,2 %

Destillert 19. jan 1998, tappet 10. feb. 2014.

Lukt: Vanilje, sitrus og florale toner. Kanel og muskatnøtt med vann. Etterhvert også grønne epler.

Smak: Vanilje og sevje. Litt bitrere med vann, men også mer dybde. Et hint av sigarrøyk og noe krydder.

Kommentar: Fantastisk nese, god smak, litt bitterhet på ettersmaken trekker ned, men alt i alt en knallgod whisky og ganske perfekt på en varm trøndersk forsommerkveld. God kandidat til årets sommerwhisky.

Smakt halvblindt. Det vil si: Jeg visste hvem som var importør. Jeg hadde aldri gjettet på at dette var en eks-sherry, men ser jo at krydderet på lukta og sigarrøyken på smaken kunne vært clues i den retningen.

Laphroaig Cairdeas Ileach Edition 50,5 %

Nok en blind sample fra Leif Olav.

Nese: Røyk, fullkornsbrød, aprikos og et lite hint av anis. Mer banan med vann, og havregrøt (uten melk).

Smak: Bålrøyk, aske og malt. Vann henter fram litt krydder, pepper og brent plast.

Kommentar: Forutsigbart nok synes jeg dette er veldig godt. Jeg er en enkel sjel. Selv om jeg ikke smaker sjø tror jeg på Islay, og det kan godt være en Laphroaig. Så det er sikkert en peatet BenRiach eller noe.

Dæven døtte, Laphroaig it is.

Caol Ila 8 år Unpeated 2008 64,2 %

Nok en blind sample fra Leif Olav.

Nese: Neglelakkfjerner, malt og kanel. Med vann får jeg litt grønt treverk og litt epler.

Smak: Sprit, sødme og krydder. Krydderet blir mer markant med vann og jeg får treverk i tillegg.

Kommentar: Relativt alkoholsterk denne også, og igjen er jeg egentlig fristet til å tippe Lowland. Det kan godt være en Bladnoch til. Den er litt for endimensjonal til å komme høyt på poengstigen.

OK: Laaaangt unna. Vel, muligens ikke geografisk, men fasiten var langt unna mine tanker.

Bladnoch Rare Malt 23 år 1977 53,6 %

Nok en blind sample fra Leif Olav.

Nese: Vanilje, hvetebakst, treverk. Litt krydder med vann.

Smak: Grønt tre, flis. Med vann litt krydder og litt pepper.

Kommentar: Definitivt over 46 %. Jeg gjetter på Lowland, eller noe slikt, det er ganske anonym malt vi snakker om her…

Jeg kom ikke så langt som til å tippe destilleri før jeg sjekket fasit, så jeg sier meg fornøyd med å ha truffet rett område. Som Rare Malt er den vel en av de dårligere jeg har smakt, det er alt for lite dybde i malten til å rettferdiggjøre å tappe den som en spesialutgave. På den positive siden smaker den overhodet ikke vondt.

Lochside 19 år 1991-2010 Old Malt Cask 50 %

DL Ref 6553.

Neste sample fra Leif Olav og altså smakt blindt (hvilket bør bevises av mine håpløse gjettinger, men altså: Lochside? Ikke det første destilleriet jeg tenker på, muligens heller ikke det femtiende destilleriet jeg tenker på).

Nese: Ganske lukket, et svakt hint av malt og støvete loft. Med nesa langt ned i glasset får jeg litt lakris. Det skjer ikke så mye mer med vann, men litt mer korn, litt eik og litt krydder.

Smak: Sprit, lakris og, hm, timian? Vann gjør lite for smaken annet enn å dempe spritpreget til behagelig nivå.

Kommentar: Denne synes jeg er ganske god, egentlig, selv om den gir litt lite i smaksnotatsammenheng. Mindre sikker på at denne er skotsk, men prøver meg med, tja, Kilkerran? Bare for å ha gjettet på noe…

The Glenlivet 18 år Bourbon Cask Hand filled 50,7 %

Jeg fikk fem samples av Leif Olav til 40-årsdagen, merket med elektrikertape og med fasit skjult bak tape av samme farge. Clever.

Nese: Nektarin og litt rengjøringsmiddel, et hint av melkesjokolade. Veldig tydelig vanilje med vann, mer fruktighet og rengjøringsmiddelet forsvinner helt.

Smak: Sprit, litt epler. Vann åpner for litt krydder og eik.

Kommentar: Helt midt på treet, lukten er god, men enkel, smaken er lettdrikkelig kosedram uten de store høydepunktene. Hva det er? Se det. Jeg tipper skotsk, noe får meg til å tenke Bruichladdich, men jeg er sikkert på jordet som vanlig.

Og på jordet var jeg altså, men i det minste på ett jorde av rett nasjonalitet.

Bowmore 12 år Enigma 40 %

Nese: Lær, tørket eple, røyk. Brannskadet trestige. Med vann får den litt rosinpreg.

Smak: Kjøleskapsis og lett røyk. Vann henter fram stein og tørket frukt.

Kommentar: «Føles litt tam, og jeg lurer på om det har noe med alkoholstyrke å gjøre?» noterte jeg før jeg fikk vite hva det var, og det kan vel ha vært svaret siden den er vannet ned til 40 %. Litt synd, for jeg tror den hadde vært bedre på 46 %. Smakt blindt.

BenRiach Birnie Moss 48 %

Nese: Litt emmen sødme, med vann får jeg inntrykk av en røyka, ordentlig eplesider.

Smak: Tydelig røyk, ildsted, varme badstuesteiner.

Kommentar: Ikke voldsomt kompleks, men ganske god, litt kort ettersmak, kanskje.

Smakt blindt, det eneste jeg vara rimelig sikker på var at det ikke var en Islay-whisky.