Julekalender 2015 luke 4

luke4

Farge: Lys rav

Nese: Plommer, malt, lett streif av eddik, appelsinmarmelade og noe fryseraktig som kanskje er et hint av røyk. Tydeligere at det er røyk med vann, og jeg får også et hint av banan og mer “preserves” av det mindre søte slaget, plommechutney, kanskje.

Smak: Melkesjokolade, appelsinmarmelade, litt fruktkake eller sukat, lett bålrøyk. Med vann: Eplekake med appelsinmarmelade (hm, lurer på om det er godt som kakevariant?). Tørre eikeplanker,

Kommentar: Denne var god. Her mistenker jeg i alle fall innslag av sherryfat. 43-46 %? Ikke veldig gammel, men ganske “voksen” i preget. Mistenker godt lagret tiåring heller enn en på det jevne tjueåring. Appelsinmarmeladen fikk meg til å tenke i retning Highland Park, men jeg ble i tvil når jeg hadde hatt oppi vann, for jeg synes ikke den utviklet seg i den retningen HP normalt går, så da kan det være, vel, ikke hva som helst, men det er mange å ta av. Noe relativt kystnært?

Fasit: Nikka NAS på 43 %, altså? Jeg må slutte å tenke bare på Skottland, skjønner jeg. Kystnært? Vel. Yoichi er jo ikke direkte langt fra kysten.

Julekalender 2015 luke 3

luke3

Farge: Lys strågul

Nese: Pæreis, hermetisk fersken, Haribo-fersken, tørr eik. Med vann blir den mindre godteripreget og får vanilje og friske pærer på nesen.

Smak: Eik, babyspy, lett metallisk preg. Med vann forsvinner spypreget (heldigvis), og jeg får mer krydder fra eika, korianderfrø og litt ingefær.

Kommentar: Ganske alkoholsterk. Smaken uten vann er ikke behagelig, men med vann blir det straks langt bedre. Jeg har virkelig ingen anelse om hvor vi skal hen med denne, men tipper den er over 46 %, og aldersmessig tidlig i tenåra. Og, ja, eks-bourbon.

Fasit: Cragganmore 1997 for Frank Znort Quartet. Den har jeg jo drukket før, og da med langt mindre spennende notater. Interessant.

Julekalender 2015 luke 2

luke2

Farge: Strågul

Nese: Sitron, torvrøyk. Litt bringebær. Vanilje. Litt kaldere røykpreg med vann.

Smak: Ganske rett fram torvrøyk. Litt malt, litt sødme (maltsukker?), kanskje honning. Mer røyk og et lett krydderpreg med vann. Litt frukt med enda mer vann, muligens banan.

Kommentar: En ganske god, om enn ganske enkel dram. Røyk og malt sitter lenge i svelget. Dette kan godt være en 10-12-åring i standardserien til et destilleri, og det er nærliggende å gjette på Islays sørkyst. Ikke Lagavulin, tror jeg, kanskje Laphroaig, men den virker sterkere enn 40 %, så da må det være noe annet enn helt standard, om ikke det da er Ardbeg TEN som jo er 46 %. Men det viser seg sikkert å være en uavhengig tapning av en røyka Speysider eller noe.

Fasit: Ok, ikke en Speysider, men jeg var nok for langt vest likevel. Og det er nok for lenge siden sist jeg drakk en Longrow CV. Som altså var hva det var. Jeg kjente ikke Campbeltownpreget, men siden jeg normalt bare klarer å peke på Campeltown når det er noe jeg ikke liker i whiskyen er det kanskje like greit. Helbom vil jeg vel ikke kalle det, men det blir ikke kongepokal på meg heller.

Julekalender 2015 luke 1

luke1

Farge: Lys strågul

Nese: Toner av sitron og tropisk frukt, ananas tror jeg nok. Vanilje og eikekrydder og noe som kan være hint av røyk. Mer frukt med vann, ananas, definitivt, men også umoden banan, grønne epler og bruspulver.

Smak: Lett bålpreg, vanilje, et streif av noe surt, appelsinmarmelade. Tydeligere eikepreg med vann, et litt bittert stikk, litt mer vann og jeg finner bruspulver og hermetisert fersken.

Kommentar: Ut fra fargen forventer jeg eks-bourbon-preg, og finner det, så kan man jo diskutere om det er en selvoppfyllende profeti eller ikke. Jeg tipper moderat alkoholstyrke, 46 % eller så, middels tenåra i alder og, vel, ingen anelse når det kommer til destilleri. Noe sier kyst, men jeg vet ikke helt hva. Clynelish? IB Highland Park?

Fasit: Den årvåkne leser vil ha lagt merke til at det er en whiskybase-id på den ellers anonyme etiketten. Tallet er 17138 og jeg var ikke så veldig nær geografisk: Craoi na Móna NAS, irsk, tappet av Berry Brothers & Rudd i 2007, og på bare 40 %.

Wemyss Gooseberry Mocha 46 %

En Glen Garioch fra 1989, lagret på hogshead, tappet i 2015. Smakt blindt.

IMG_0299Nese: Litt innesluttet, tørr, noe syrlig tropisk frukt, litt pepper og chili, gress. Med vann sitronskall og sitron og stikkelsbærsyltetøy.

Smak: Eik og pepper. Med vann utvikler den kandisert sitronskall, skifer og mørk sjokolade.

Kommentar: Fryktelig vanskelig å plassere, men steingod.

Mysteriemalt: Johnnie Walker Double Black 40 %

Denne fikk jeg med sammen med to samples av kjent opprinnelse fra Ragnar, vi får se om jeg får noe vettugt ut av det…

mysterie

Nese: Jeg tenker vinfat, umiddelbart, det er tørket frukt og vannilin på nesen. Eik og lett røyk, moderat spritstikk. Mer parfymert nese med vann, noe lett fruktig, også, kanskje epler?

Smak: Er det røyk, eller blir jeg lurt av noe krydder? Nei, det er noe røyk her, men også mye fat; lær og tørkede tranebær. Litt eikebitterhet og eikespon med vann, men fortsatt lett røyk og fruktpreg i tillegg.

Kommentar: Tja. Ikke vet jeg hva det er, men ganske godt er det, i grunnen. Relativt god balanse mellom røyk, sprit og fat. God hverdagsdram er vel det jeg ville klassifisert den som, så da spørs det jo om prisen matcher. Neppe mer enn 46 %, og ikke hauggammel… tidlig tenår, skulle jeg tro. Skal jeg begynne å tippe på område ville jeg nok gjettet på en røyka Speysider, og da er det mest nærliggende å tenke på BenRiach, men det finnes jo fler kandidater, og ikke er jeg på noen som helst måte sikker på plasseringen heller.

Da har jeg fått fasit fra Ragnar: Johnnie Walker Double Black. Jeg burde kanskje tenkt i de baner at det ikke var ren maltwhisky, men det falt meg ikke inn, men det er altså høyere andel røykwhisky og tungt svidde fat brukt i denne og begge deler vil jo være med på å skjule grainwhisky-preget. That’s my excuse, and I’m sticking to it. Med priser mellom 30 og 40 pund for en flaske i Storbritannia vil jeg si dette er en helt akseptabel hverdagswhisky. Prøv den!

Nikka Pure Malt White 43 %

Dette er en litt sær greie, det er nemlig en vatting av Japansk maltwhisky fra Yoichi og en ikke-navngitt Islaymalt. Den maltwhiskyen fra Islay som er lettest tilgjengelig på markedet er Caol Ila, så det er stor sannsynlighet for at det er den det er snakk om, men det vites altså ikke.

Smakt blindt.

Nese: Nytent grill (tennvæske og bål). Lett røykpreg og vanilje. Med vann finner jeg plutselig litt Hubba Bubba, rød sådan, og litt grillet kjøtt.

Smak: Tydeligere røyk, men jeg får tennvæske her også, samt bakte epler. Vann gir mer bål og aske, men det er underliggende sødme her.

Kommentar: Man skulle jo ikke tro at tennvæske var noe positivt, men siden det gir assosiasjoner til sommer og grilling er det faktisk ikke så dumt. Helt grei. Ikke helt spennende nok, og samtidig ikke helt torvmonsteraktig nok til å bli noen ny favoritt, men helt ok drikke.

Glenmorangie Nectar d’Or 12 år 46 %

Nectar d’Or har fått sluttlagring på Sauternefat. Smakt blindt.

Nese: Aceton og eik, lett parfymert og ganske bourbon-aktig. Etterhvert: Bringebærsyltetøy og pannekaker. Med vann får jeg lett vokspreg, plastelina og litt brent fyrstikk.

Smak: Eikeparfyme, lett bitterhet, brent sukker. Malt og appelsinmarmelade. Mer bærsyltetøy med vann.

Kommentar: Jeg var skeptisk ved første slurk, men etter en stund i glasset er den ikke så verst. Ikke noe jeg ville kjøpt, men jeg hadde nok takket ja til en dram til om det ikke var noe mer spennende tilgjengelig.

Glen Spey 17 år Cadenhead Small Batch 46 %

Fra 2 eks-bourbon hogsheads. Smakt blindt.

Nese: Umiddelbart litt gin-assosiasjoner, einebær og hint av lakris. Det blir borte etterhvert og erstattes av appelsin, melkesjokolade og etterhvert malt. Vann henter fram litt pæreis og vanilje.

Smak: Appelsinchutney (eksisterer det?), det vil si krydret appelsinmarmelade. Kornstøv og littt metall.

Kommentar: Dette var godt, synes jeg. Tar gjerne en dram til, kunne også kjøpt en flaske ved en anledning.

Old Pulteney Noss Head 46 %

Fra Old Pulteneys Fyrtårnserie som kun er tilgjengelig på Travel Retail. Denne er fra eks-bourbonfat. Smakt blindt.

Nese: Curry, koriander og garam masala. Med vann får jeg også grønne epler, malt og steinstøv.

Smak: Noe curryaktig over smaken også. Men også malt og vanilje.

Kommentar: Uventet lukt- og smakskombinasjon må jeg si, men det er jo ikke vondt. Skulle gjerne hatt en dram til en annen dag for å bekrefte at det ikke bare er nesa mi som er helt skeiv i dag. Og er det slik den lukter og smaker skulle jeg muligens gjerne hatt en flaske, for dette var ganske uvanlige – men gode – saker…