Nese: Tørt, sideraktig, tydelig eplepreg, en anelse eddik.
Smak: Epler, epleskall, Granny Smith, tørt. Hint av eddik også på smaken.
Kommentar: Så nær perfeksjon, og så slår den der eddiken inn. What’s up with that? Det trekker denne ned fra særdeles drikkelig til bare helt ok, og det er jo litt synd.
Vi ønsker å tilby merkevarer fra mindre, lokale bryggerier for å gi våre kunder flere valgmuligheter. Vi har hatt en grundig prosess hva gjelder valg av mikrobryggeri i Trondheim og har hatt god dialog med både Austmann og Trondhjem Mikrobryggeri. Trondhjem Mikrobryggeri har brygget øl i Trondheim i nesten 20 år og bruker sin kompetanse til å lage øl akkurat slik trønderne ønsker det. Vi ser at kundene klart foretrekker øl fra Trondhjems Mikrobryggeri og er derfor glade for å ha en økt satsning sammen med dem, sier Lindberg i en uttalelse.
Jeg var innom Rema i krysset Prinsens gate/Dronningens gate i går ettermiddag. Der har de (inntil det går tomt) øl fra både Austmann, To tårn OG TMB. Så Rema kaster ut Hansa-Borg for å gjøre mer plass til lokale produkter, så derfor har de nå bare plass til ett av tre lokale bryggerier? Det er jammen merkelige hyller i de har på Rema, kanskje de burde ta en prat med IKEA og se om de kan hjelpe?
Nei, se, der: Både To tårn og Austmann. Før de lager all den plassen til og med.
Når Trondhjem mikrobryggeris flaskeøl i alt overmonn er brygget i Telemark (jepp), så blir det hele bare så latterlig at jeg blir sittende og vente på at Reitan skal hoppe frem å si: Ha, ha, toilla! Nå lurt vi dokker godt!
Og selv om dette spesifikt handler om øl, som i det store og hele kanskje ikke akkurat er en livsnødvendighet, så er det bare tilfeldig at det er den varegruppen som traff nyhetene først. Rema går systematisk gjennom alle avtalene sine og vil gjøre akkurat det samme i alle andre varegrupper. Hvilket de selvsagt er i sin fulle rett til, jeg kan velge å ikke handle hos Rema om de ikke har de varene jeg ønsker (jeg handlet allerede svært sjelden hos Rema, ikke noe stort tap for meg, altså), men jeg skal jaggu ha meg frabedt at de presenterer det som om det de gjør er til fordel for kundene.
Skottland:Dunrobin castle har fått byggetillatelse for destilleri på tomta, destilleriet er planlagt klart for start i 2018 og «will make a single malt style of whisky» samt gin i følge artikkelen, noe som framprovoserer spørsmålet hva en «single malt style» er for slags whisky.
Tromsø: I morgen, lørdag 14. januar, arrangeres Arktisk Whiskyfestival på Ishavshotellet i Tromsø fra 14-21.
De fikk tak i en portugisisk koppermaker som hadde laget panner til Stavning Destilleri i Danmark. – Vi valgte deres løsning siden de jobber på den samme manuelle måten som vi gjør, påpeker Jan.
Alt var på plass i november 2013 da produksjonsløyvet ble innvilget av Helsedirektoratet. Det tok ikke lang tid før de første dråpene dryppet ut av apparatet.
Siden de portugisiske pannene ikke ble sendt fra Spania før tidlig på høsten 2014 foregriper journalisten tingenes gang en del.
I dag, 11. januar 2017, er Norsk Maltwhiskylag 22 år. Hipp, hipp. For å feire anledningen har jeg funnet fram en sample av 1995 Clynelish.
Nese: Voksede epler og pærer. En lett eim av røyk. Noe som minner om grillet kjøtt. Med vann fremheves frukten, den får innslag av tropisk frukt, særlig ananas og papaya.
Smak: Lett bittert og et hint av spy. Fruktig også, mango og epler, og med tydelig røykpreg. Med vann går tankene i retning anis og epler, både bitterheten og det vagt spyaktige forsvinner heldigvis. På ettersmaken blir eika tydelig.
Kommentar: Bør drikkes med vann. Ellers definitivt en godkjent Clynelish, dette. Den skriker ikke destillerikarakter, men er heller ikke fremmed, og er sånn passe kompleks til å kose seg med.
Åkre Gård Edel og Balholm Handverk cider med humle forfremmes fra bestillingsutvalget til basisutvalget (for henholdsvis kategori 3 og 2). Det ser ikke ut til å ha påvirket prisen på noen av dem, men marginene er neppe så store at det gjør noe i utgangspunktet. Begge kunne jeg vel forsåvidt med fordel ha smakt på igjen, selv om ingen av dem vekket den helt store begeistringen.
På bestillingsutvalget kommer det… ingenting. Nuvel.
Det står en smule bedre til på andre siden av grensen. I januar kom Moucider, og i desember Särtshöga og Brännland Cider Perle, alle tre svenske, samt den spanske Mendiola. Her må det nok en bestilling til snart, alle er småparti/begrenset antall.
Smak: Melne, tørre, røde epler. Lett preg av litt krydret voks.
Kommentar: Selv om denne er brut, og ikke har noe preg av videre restsukker, oppfatter hjernen min den likevel som søt. Det er mulig det er de melne eplene. Litt midt på treet, generelt, det er mye bra med den, men melenheten og vokspreget blir litt slitsomt og den har ikke nok særpreg til å veie opp for det.
Nese: Tydelig perrypreg, med bartlett pærer og pæreskall.
Smak: Lett voksede bartlett pærer. Tydelig perrypreg. En kombinasjon av tørrhet og bitterhet som får meg til å tenke på tyttebær.
Kommentar: Lassevis med råvarepreg, samtidig som du ikke kan være i tvil om at det er alkoholholdig det du drikker (et pluss i min bok, om det skulle være noen tvil. Skal det jeg drikker smake ren juice bør det ikke holde 7 prosent). Igjen kunne jeg nok ønsket meg den hakket tørrere, men dette er dugelig håndverk.
Nese: Masse eple, binge med vinterepler, en viss bitter tone.
Smak: Masse eple, epleskall av røde epler, tydelig siderpreg, en del sødme.
Kommentar: Jeg ville nok foretrukket den tørr, men dette er absolutt akseptabelt.
Sammenlignet med Dunkertons Organic, som finnes på polet, er Browns mer mot det søte, krydrede, mens Organic er friskere i eplesmaken. Restsødmen later til å være ganske lik, men jeg foretrekker nok Organic, hvilket jo er like greit mtp tilgjengelighet.