Longrow 18 år 46 %

2016-utgaven.

Nese: Svidde urter, stjernefrukt, røyk (men definitivt ikke ren røyk). Med vann lukter den furubark og svidd furukvist.

Smak: Følger opp nesa. Eikebitterhet, litt sur røyk, svidde kvister.

Kommentar: Veldig rar og jeg opplever den som litt ubalansert. Bedre med mye vann.

Smakt Trondheim Whiskyfestival 2017.

Lesestoff til helga #153

Whisky

Skottland: Whisky Gallery har laget en liste over Skottlands åtte beste whiskybarer, for deg som er ute etter reisetips.

Verden: Whisky Magazine’s World Whiskies Awards ble annonsert denne uken. Å finne ut av resultatene på nettsiden er ikke bare lett, men «verdens beste singlemalt» ble i alle fall Craigellachie 31 år. Box vant for «verdens beste svenske singlemalt». Vi gratulerer, selvsagt, men all den tid dette er en konkurranse man må melde seg på (og sende inn tre flasker til osv.) hadde vinnerlisten vært mer talende dersom man også hadde fått vite hvem de andre deltagerne var. Nuvel.

Sider

Storbritannia: Er fruktsider nær toppen av vekstkurven? Noen mener nå at fokuset på håndverksøl er i ferd med å «redde» eplesideren, men med fruktsider- (eller rusbrus-) markedet i vekst fortsatt er det kanskje optimistisk? Les mer hos The Morning Advertiser.

Sverige: Det blir SM i sider i år, arrangert av Spritmuseum i samarbeid med importøren Riktig Cider. To kategorier, en for amatører og en for de som tilvirker for salg. Vinneren annonseres 20. mai.

Øl

Norge: Kinn tjener penger, melder Dagbladet, og det er jo hyggelig.

Kilchoman Sanaig 46 %

Nese: Røkt cheddar på kjeks. Mye det samme med vann.

Smak: Kjølig røyk, skifer og svidde urter. Med vann kommer det også fram noe fruktig, umoden banan og gule epler.

Kommentar: En whisky som lukter som favorittosten min og i tillegg smaker utmerket. Ja, takk. Denne kommer jeg til å kjøpe en flaske av, så får vi se om det blir et nytt, mer omfattende smaksnotat da.

Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2017.

Eiktyrne Småfat Cognacfat nr 1045 3 år 51 %

Nese: Einerbær og urter, ganske gin-aktig i grunnen. Tydelig eikepreg, noe salt karamell. Mer av alt med vann.

Smak: Det starter med einer og glir over i en underlig cognac-greie, tydelig fatpreg i alle fall. Vann forsterker det litt røffe cognacpreget. Maltsødme balanserer den noe ekstreme tørrheten som fatet har produsert.

Kommentar: Litt sånn «men er det whisky?» over denne, men samtidig er det slett ikke vondt, snarere tvert i mot. Jeg sier det smaker cognac, og det minner virkelig om «ekte» cognac, det vil si brut, med et tørt fatpreg som sjelden gjør seg fullt så gjeldende på andre spritsorter. Samtidig er det altså malt i bunnen her som motvirker tørrheten og gjør det hele langt mer innbydende. Hadde cognac smakt som dette hadde jeg vært langt større fan, for å si det slik. Sannsynligvis den beste norske whiskytapningen jeg har smakt så langt (ok, det er ikke så mange av dem, men noen har det jo blitt etterhvert).

Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2017.

Glenlivet Coupar Angus 15 år 57,9 %

Dette er en offisiell (ikke uavhengig) enkeltfatstapning for Skandinavia. Den ble sluppet i mai i fjor, men jeg har ikke kommet så langt som til å smake den før nå. Fatet var en sherry butt (fat nummer 9940), som ga 564 flasker. Delt på hele Skandinavia er jo ikke det så mange på hver.

Nese: Mye sprit på full styrke, kanskje ikke så overraskende. Tydelig maltpreg og en eim av eik. Etter litt tid i glasset vanilje og tørket frukt. Med vann finner jeg honning og bakte epler, hermetiske pærer og fersken.

Smak: Varm vaniljesaus, eplekake og eik. Den blir litt nøtte- og knekkaktig med vann, men det er vanilje og frukt der fortsatt, noen litt umodne bananer og et lett dryss av krydder.

Kommentar: Trenger definitivt vann. Absolutt ikke noe dumt fat dette. Ikke utpreget sherrypreg, det er neppe first-fill, men i mine øyne er det bare bra. Prisen er noe stiv, nesten 2000 kroner enten den kjøpes i Norge eller Sverige (den er fortsatt tilgjengelig begge steder), men skal du først brenne et par lapper på en flaske whisky kan du gjøre langt dårligere kjøp. Jeg tar gjerne litt til.

Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2017.

 

Glen Spey 2002 12 år Chieftain’s 43 %

Sluttlagret på Pedro Ximenes sherryfat, destillert august 2002, tappet juli 2015, fat nummer 91341.

Nese: Hermetisk fersken, fløtekaramell og eik. Eika blir tydeligere med vann, og noe grønt treverk dukker også opp.

Smak: Multer og tyttebær, litt eikebitterhet og litt lær. Med vann smaker den egentlig bare enda mer tyttebær.

Kommentar: De tyttebæra er virkelig påfallende. Det gjør denne tapningen interessant, om ikke annet. Ganske godt er det også, og det fra noen som egentlig ikke liker tyttebær. Slett ikke det dummeste jeg smakte på festivalen.

Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2017.

Laphroaig Lore

Nese: Røyk, med vann dukker det opp medisinpreg.

Smak: Kjøleskapsis, røyk og sødme. Med vann får den medisinpreg på smaken også.

Kommentar: En ganske typisk Laphroaig, faktisk. Jeg er positivt overrasket. Må smakes igjen i en setting med mer mulighet for å konsentrere seg.

Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2017.

Lesestoff til helga #152

Sider

Storbritannia: Imbibe har intervjuet Tom Oliver, mannen bak sidermerket Oliver’s. De kaller ham Wizard of the West, og det er vel en beskrivelse jeg kan stille meg bak, jeg har likt elsket så og si alt jeg har smakt fra Oliver’s.

Øl

Storbritannia: BrewDog hevder å være et friskt pust i en verden av store, upersonlige foretak som er mer opptatt av profitt enn kvalitet. Da er det kanskje ikke så heldig å true med søksmål fordi en planlagt pub har tenkt å bruke ordet «punk» i navnet? Man kan i alle fall stille spørsmål ved hvorvidt BrewDog overhodet har forstått begrepet «punk» i så fall. På den annen side kan man nok, når det gjelder BrewDog, mistenke at det hele er en planlagt del av en strategi for å få navnet BrewDog mest mulig eksponert. Mottoet «All PR er god PR» later til å være noe de har brukt som rettesnor i alle år. BrewDog har kommentert sakene på egen blogg.

Norge: Den nordiske monopolordningen er under press, og det kan bety slutten på Vinmonopolet. Men vil vi egentlig det? Hva vil vi i så fall ende med i stedet? Godt i glasset oppsummerer bra hvorfor jeg tross alt er stor fan av polordningen.

Glenturret Sherry Cask Batch 2 43 %

Nese: Vanilje, appelsin, tørket aprikos, litt løsemidler, noe nøtter. Mer sitrus og litt eik med vann.

Smak: Litt generisk whisky over denne. Noe nøtteaktig kan skimtes.

Kommentar: Kjedelig, men «inoffensive». Bedre enn Triple Wood utgaven, som jeg synes virket yngre og mer sprikende.

Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2017.