drikkelig.no

Lesestoff til helga #80

Skottland: Sammen er vi sterke later til å være mottoet til en rekke av Storbritannias små destillerier. Alene har de liten sjanse på supermarkedmarkedet, siden distributørene ikke prioriterer leverandører med bare en eller noen få varelinjer å tilby, men kan du liste med 10-12 varemerker er interessen straks større. Destillerier som Strathearn Distillery, Ogilvy og Glasgow Distillery Company har derfor gått sammen om et kooperativ som skal forhandle med distributører på deres vegne og er på nippet til å lande en avtale med Ocado i Storbritannia, melder The Herald Scotland. Etterhvert er tanken at de kan bruke den samme strategien også i andre markeder/land.

Norge: Den store nyheten denne uken er at regjeringen har lagt fram det konkrete forslaget til oppmyking av alkoholreklamereglene. De nye reglene vil tre i kraft fra 1. november. Det vil fortsatt være forbudt med ren reklame, ingen Sean Connery i reklamepausen på TV2 som forteller deg at du bør drikke whisky om du vil være like tøff som ham, men produsenter og importører skal nå få lov til å opplyse om hva slags produkter de har og til og med hvordan de smaker. IKke overrasket er avholdsbevegelsen negative og mener det nye regelverket fører til flere gråsoner, og det er ikke nødvendigvis feil, det vil garantert måtte gås opp en del mer spesifikke retningslinjer for hva som er «nøytralt» og hva som er «positiv omtale». For å fremstille alkohol som kos er fortsatt ikke lov. Det blir garantert mye skriverier om dette de nærmeste ukene. Vil du lese mer allerede nå? Her følger lenker ettersom jeg finner dem:

Ølportalen var først ute med å publisere det nye regelverket.
I tillegg har Sammy har skrevet en kommentar (publisert både på Ølportalen og egen blogg)

Bergen: Og mens vi venter på november, når festivalene formodentlig kan få fortelle slikt selv, har Jan Egil publisert liste over hva du kan forvente å finne av øl på Bergen Ølfestival i helgen.

Danmark: Det danske tv-programmet Madmagasinet har laget en episode om håndverksøl, som kan sees på DR sine hjemmesider.

Ukas blogg/nettside:

Det er ikke flust med siderblogger der ute, men Along Came a Cider av Meredith er en av de mer aktive for tiden. Det blir riktignok litt en øvelse i «høyt henger de og sure er de» siden Meredith befinner seg på den andre siden av Atlanteren og har tilgang på helt andre sidere enn oss her hjemme, men jeg synes i alle fall det er interessant å følge med.

Balholm Handverk cider av eple 4,7 %

Endelig fikk jeg kloa i Balholms nye butikkstyrkesidere. De ankom Gulating ølutsalg i Trondheim denne uken. Rundt om i landet skal de også være å finne på Meny, og selvsagt de andre Gulatingene, så sjekk ditt nærområde.

Jeg må riktignok innrømme at A: Jeg har begrenset med forventninger til sider i butikkstyrke, særlig i dette rusbruslandet og B: Jeg får litt vondt i hodet av særskrivingen av handverk og cider på etiketten. Jada, jeg vet det ser renere ut grafisk uten bindestrek, men jeg trenger vel ikke å like det for det?

Nese: Gjæret eplesaft og noe litt voksaktig.

Smak: Langt syrligere enn fryktet, fin og frisk eplesmak av grønne hageepler. Gjærpreget fra nesa er ikke til stede på smaken.

Kommentar: Når det står medium tørr på etiketten på svenske sidere pleier det å være lurt å vente seg Mozell. Balholm treffer derimot med sin beskrivelse, denne er ikke tørr, det ville være å overdrive, men medium tørr? Jo. Fortsatt litt for brusaktig til å bli noen umiddelbar favoritt, men til gjengjeld er det veldig god brus. Skremmende lettdrikkelig, egentlig. Det smaker kanskje mer som eplemost med Farris i enn som brus. Litt mer tørrhet og hakket mer siderpreg i motsetning til eplepreg, så hadde jeg vært happy.

Kjøpt på Gulating, Trondheim.

Sidernyheter september 2015

Fredag er det igjen polslipp, les om ølnyhetene hos Jan Egil og whiskynyhetene hos Whiskymoro.

Det er tre nye sidere på bestillingsutvalget til Vinmonopolet fra 4. september:

2848002	Balholm Cider med humle	Balholm	0,5	68,40
2848102	Balholm Cider med malt	Balholm	0,5	68,40
2776702	Henry Westons Vintage	H. Weston & Sons	0,5	66,40

Westons vintage har jeg drukket før, men sannsynligvis en annen årgang. Alle tre skal selvsagt behørig testes, selv om jeg må innrømme en viss skepsis til sider med malt eller humle.

På Systembolaget er det to nye sidere med salgsstart 1. september:

Crowmoor Pear Semi Dry, som er produsert av Carlsberg, med alkoholinnhold på 4,5 % i 33 cl boks til 14,90 SEK, restsukker 45 g/l. Denne kan jeg vel ikke si jeg har de store forhåpningene til…

Lustgårdens Cider Torr Äpple, produsert av Åbro, også på 4,5 %, i 50 cl boks til 16,90 SEK. Ingrediensene er oppgitt å være siderepler, som jo er lovende. Restsukker på 29 g/l er ikke så mye til sider å være, så det spørs på balansen mot syre. Designet på boksen er dog ikke tillitvekkende:

I tillegg er det to ordentlige sidere fra Italia på «tilfälligt» slipp, det vil si tilgjengelig bare i gitte kvanta til lageret er tomt, tilgjengelig fra 4. september:

Maley Cidre du Mont Blanc som er laget av epletypene Reinetta, Croison de Boussy og Raventze (artikkelnummer 11642-01, 75 cl, 7%, 99 kr).

Jorasses Extra Brut laget av eplesorten Raventze fra byen Seissogne (artikelnummer 11544-01, 75 cl, 7%, 99 kr).

Disse skal jeg prøve å få bestilt så jeg kan skrive mer om dem.

To såkalte sidere med hylleblomst

Briska Äppelcider med smak av fläder og Somersby Elderflower Lime, begge på 4,5 %, head-to-head. Spenningen er til å ta og føle på.

Den mest åpenbare forskjellen er fargen, Briskaen er likblek sammenlignet med Somersbyen. På lukta er det lite som skiller, de lukter i det hele tatt ikke så mye noen av dem. Legger jeg godviljen til kan jeg kanskje kjenne et snev av hylleblomst, men det er ikke noe jeg ville bemerket om ikke jeg lette etter det. Smaksmessig er det ikke stort bedre, det smaker Mozell, med et snev av noe som sikkert skal forestille å være hylleblomst. Briskaen er hakket friskere i smaken og «vinner» helt klart testen, men ingen av dem kan karakteriseres som noe annet enn brus med alkohol.

Craigellachie 13 år 46 %

Noe så sjelden som en nylansert basismalt MED aldersangivelse!

Nese: Nyklipt gress og røsslyng. Honning, sitron og skifer. Hint av røyk med vann, høy og lemon curd.

Smak: Petroleum og skifer, honning og litt eik. Skarpere krydder-/eikepreg med vann, men et grunnleggende maltpreg gjør seg gjeldene, sammen med hint av lakris og bitter kaffe.

Kommentar: Til 399 SEK på Systembolaget er dette nærmest et røverkjøp av en hverdagsdram. Særdeles drikkelig, i alle fall når man tar prisen med i betraktningen, men egentlig uansett.

Cooley 1992 21 år Cadenhead’s 56,3 %

Fra en eks-bourbon barrel, tappet i 2013.

Nese: Litt innestengt, sur røyk og noe fruktig, muligens melon. Fuktig fat lukter den også. Med vann får jeg flere eiketoner og litt appelsinmarmelade.

Smak: Røyk, stikkelsbærbusk og solbær. Hadde det vært vin hadde jeg ropt «Sauvignon blanc!» nå (selv om jeg har tilgode å smake røkt hvitvin). Med vann får den et litt mer uggent, sur-røyk-preg, selv om stikkelsbær og solbær fortsatt er til stede.

Kommentar: Jeg er ikke helt overbevist av denne. Det er litt dårlig balanse mellom det fruktige og vegetalske og røyken, og røyken tipper litt for mye over i «sur».

Takk til Håvard for smaksprøven.

Lesestoff til helga #79

Norge: 1001 øl har testet sommerøl (i samarbeid med Rasmus fra Skotsk Taake) på en langt mer konkret måte enn de fleste øltester. Fornøyelig lesing.

Norge: Det er snart polslipp igjen. Jan Egil gjennomgår ølnyhetene.

Edinburgh: David Robertson, tidligere master distiller ved Macallan, har planer om å starte «boutique micro-distillery» i Edinburgh, nærmere bestemt i en historisk bygning ved navn The Engine Shed i St Leonards Lane rett ved Holyrood Park, melder STV News. Planen er å produsere bare 100.000 liter i året, men ha 25 ansatte, så da kan man slutte at de har planer om å bli turistattraksjon også. (Matten i artikkelen er forresten interessant, 100.000 liter skal bli 250.000 flasker – riktignok «om 8-12 år», men de skal vel ikke tappe alt de har på lager på en gang?)

Skottland: Man kan finne mye rart når man river og graver for å bygge nytt. I Skottland har et team bygningsarbeidere funnet en tidskapsel som blant annet inneholdt en flaske med det eksperter tror er whisky. Siden den også inneholdt en avis fra 29. september 1894, er whiskyen formodentlig tappet for minst 121 år siden.

Dufftown Glenlivet 8 år 40 %

I likhet med Aberlour Glenlivet er dette en gammel tapning (også denne 75 cl) fra Dufftown, og har altså fint lite med Glenlivet å gjøre.

Nese: Mørke karameller og tørkede tranebær. Med mye vann får den litt maltpreg og hint av frisk frukt.

Smak: Mer mørke karameller og litt melkesjokolade. Fint lite utvikling med vann.

Kommentar: Denne skiller seg fint lite fra den generelle oppfatningen av Dufftowndestilleriet, de lager helt grei, men utrolig kjedelig whisky.

Aberlour Glenlivet 8 år 43 %

Navnet på denne er egnet til å forvirre om man ikke kjenner historien. Glenlivet destilleri hadde stor suksess og fikk godt rykte på seg, og det gjorde at alle «naboene» fant ut at de kunne kjøpe seg litt kred ved å bruke Glenlivet-navnet. Man hadde derfor fram til en gang på 80-tallet i hvert fall tapninger med navn som Aberlour Glenlivet, Dufftown Glenlivet og Dailuaine Glenlivet. På noe tidspunkt så Glenlivet seg lei på det hele og fikk offentlig godkjennelse for å kalle seg «The Glenlivet», en merkevare som ingen andre kan kopiere. Med andre ord er det ikke mer merkverdig enn at dette er en Aberlour som er tappet for ganske mange år siden. EU standardiserte flaskestørrelsen til 70 cl i 1992, siden denne er 75 cl må den ha vært tappet før det.

Nese: Fløtekaramell, litt tørr eik. Vann åpner for noen fruktige toner, epler og litt ananas.

Smak: Fudge med rom-rosinsmak. Med vann finner jeg skifer og mer fudge.

Kommentar: Ikke den mest komplekse saken i verden, men definitivt en hyggelig hverdagsdram, som en 8-åring burde kunne være. Bare så synd den ikke er tilgjengelig lenger, selvsagt.

Lille Gadegaard Bornholmsk Whisky Nr 3 51,5 %

Lille Gadegaard er en vingård, men i 2005 startet de med whiskydestillering. Det er maltwhisky det er snakk om og den lagres på franske eikefat som har vært brukt til vingårdens rødvin først.

Nese: Relativt rått, med eiketoner og aceton. Med vann blir brent gummi lett overveldende på nesa.

Smak: Tobakk, lett aceton, eik og brent gummi. Rosiner eller andre tørkede frukter på ettersmaken. Fint lite utvikling med vann.

Kommentar: Her har vi et eksempel på hvor galt det kan gå med hurtiglagring, denne er både for ung (noe nesa vitner høyt og tydelig om) samtidig som den er overeika. Jeg tror kanskje spriten i bånn er helt ok, men det er vanskelig å si noe særlig om den, for den slipper ikke til. Smaken er bedre enn lukta i denne utgaven, tobakkspreget redder den fra å være udikkelig.