drikkelig.no

I november 2013 ble den første (lovlige) vin- og brennevinsauksjonen i Norge i nyere tid  avholdt i regi Blomqvist (jeg må innrømme at jeg ikke har satt meg inn i hverken lovverk eller eventuelle auksjoner før Vinmonopolets tid). Den gangen kommenterte jeg whiskyprisene, men ved senere auksjoner har det vært såpass lite interessant for oss whiskyentusiaster at jeg helt har sluttet å følge med. Men forrige uke fikk jeg tips (takk Finn!) om at ved nåværende auksjon var det en og annen godbit.

Og det må man jo kunne si stemmer, i denne runden er det 34 lots av maltwhiskyer. De jeg selv egentlig kunne tenkt meg å by på er en rekke standardtapninger som oppgis å være fra 80-tallet, alle vurdert til under tusenlappen. En Glenkinchie 10 år, for eksempel, eller en Cragganmore 12 år. Det er alltid interessant å smake eldre utgaver av standardtapninger for å sammenligne mot dagens, ofte er de bedre (kanskje på grunn av at alt var bedre før, kanskje på grunn av det som er kjent som «old bottle syndrome»), men uansett er de som regel annerledes. Cragganmoren har det ikke engang kommet inn bud på ennå. Vi får se når fristen nærmer seg, ulempen for oss ute i provinsen er jo at varene må hentes i Oslo, men det skulle det vel la seg gjøre å få organisert.

Rosebank 21 år 1992 Special Release fra 2014 er det jo ikke så lenge siden man fikk kjøpt på Vinmonopolet, men da kostet den 2.990,00. I mars i fjor gikk det en av samme utgave på Whiskyauction for 421 Euro. Whiskyexchange har den ikke (gisp!), og Master of Malt er utsolgt, men tok 250 pund. Når vurderingen da er 3.000 kroner, og ingen ennå har gitt bud, så kan man jo lure. Rosebank er riktignok ikke like hypet som f.eks. Port Ellen, men destilleriet er nedlagt, kvaliteten er som regel svært god og jeg kan ikke se noen grunn til å tro noe annet enn at verdien på denne flasken bare vil øke.

Skal du ha whisky å stille ut bør du kanskje slå til på lot 200398-1: Highland Park Valhalla Collection. Thor later til å være den som går for de høyeste prisene for seg selv internasjonalt, to stykker  gikk på Whiskyauction nå i april for hhv 450 og 455 Euro, mens i mars gikk det fler for 550 Euro og oppover. Odin kan fort også gå for 400 Euro pluss, skal vi tro Whiskyauctions historikk, og både Freya og Loki for nærmere 300 Euro. En vurdering på 9.000 er mye penger, men langt fra urimelig for hele firkløveret. Ingen bud ennå, minstebud på 7.200 (får du dem for det er det definitivt et røverkjøp, husk at skal du kjøpe dem i utlandet kommer frakt og toll i tillegg, for fire flasker).

Lagavulin Cask Strength merket Only available at the Distillery er heller ikke hverdagskost. Den er vurdert til 1.000 kroner, men står allerede på 1.200. Master of Malt har hatt en flaske tilgjengelig «from a private collection», de ville ha 270 pund for den, og den ble jo tydeligvis solgt, mens den på Whiskyauction har ligget i overkant av 200 Euro det siste året.

Når det gjelder Macallan The Anniversary Malt som jeg utpekte som et godt kjøp på den første auksjonen har prisforventningene steget en smule. Det er to utgaver til salgs i den nåværende runden, en uten angitt destillasjonsår og en som er destillert i 1957. Sistnevnte er vurdert til 15.000 kroner (neste bud på 12.000 med seks dager igjen av auksjonen), førstnevnte til 7.500 kroner. Det må fortsatt sies å være greie kjøp, de billigste The Anniversary Malt hos The Whisky Exchange koster 1.999… pund, og 1957-utgaven skal de ha småpene 3.750 pund for. Nå er det selvsagt noe annet med auksjon, men 1958 (de har aldri solgt 1957) gikk for nesten 2000 Euro på Whiskyauction for over to år siden, og man må gå ut fra at prisene har steget siden den gangen. Det minner meg om at vi bør åpne vår uåpnede flaske snart, før den blir så dyr at vi ikke har samvittighet til det…

Men avslutningsvis er det faktisk blends som frister meg mest på denne auksjonen. Det er nemlig noen lots som er oppgitt å være «innkjøpt av eiers familie ca 1920», slik som disse to Green Stripe fra Andrew Usher & Co. Med riktig så lekker patina. Vurdert til 2.000, minstebud på 1.600. Kanskje jeg får få med meg noen på et spleiselag. Whisky tappet i 1920 hadde det DEFINITIVT vært gøy å smake.