Kategori: Whisky

Linkwood 1975 Rare Malt 26 år 56,1 %

Nese: Litt fusel til å begynne med, trenger tid i glasset. Litt skarp. Malt og noe bæraktig og floralt.

SMak: Solbær og solberbusk på ettersmaken, malt og vanilje.

Kommentar: Trenger luft for å bli «God, men kjedelig.» Ikke en spesielt imponerende Linkwood.

(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)

Glen Albyn 1975 Rare Malt 26 år 54,8 %

Nese: Kjemisk, furunålssåpe, kvae og nyhogd tømmer.

Smak: Kvae, malt og sødme.

Kommentar: Smaker enda bedre enn den lukter, en knallwhisky. God og rund på smaken, men den har også kick.

(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)

Bunnahabhain Darach Ùr (batch 1) 46,3 %

Nese: Epler, et hint av gummi (litt rart, siden det er noe jeg normalt ville assosiert med sherrytønner).

Smak: Jeg vet denne er uten torvrøyk, men jeg får sterke bålvibber likevel. Ikke røyk, akkurat, men varme og ild og litt aske. Perfekt balansert sødme. Vanilje. Bitter vanilje på ettersmaken, som funker bra som avslutning på sødmen.

Kommentar: Smakt med delvis tett nese, men jeg liker virkelig dette. Virkelig. Den trykker på alle de riktige knappene med perfekt timing. Eller noe sånt. Dessuten er den tappet på perfekt styrke. Jeg burde sikkert ha oppi noen dråper vann for å åpne for skjulte estere og slikt, men det får vi ta en annen kveld. For en forkjølet nese er 46,3 – merkelig tall – akkurat passe.

(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)

Tillegg i nåtid: Bunnahabhain Darach Ùr har blitt en av mine standard «kosedrammer». RIktignok var batch 1 best av de jeg har smakt, men vi har tømt et par flasker siden den gang, og det er en av tapningene jeg helst vil ha tilgjengelig i skapet på ethvert tidspunkt. Det er forresten på tide med påfyll, kanskje også på tide med et nyskrevet smaksnoat?

Old Pulteney 1991 15 år 54.9%

Destilleritapning, spesialutgave.

Nese: Sjø. Frukt, fersken, kanskje, med et hint av tørket aprikos.

Smak: Varmt krydret. Lett bitterhet. Lynghonning.

Ettersmak: Lang, med lyng, honning og et svakt bittert preg.

Kommentar: Når jeg fant honning tenkte hjernen: «Å, ja!» Likevel er dette «bare» en god dram, den er ikke eksepsjonell.

(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)

Glen Elgin Flora & Fauna 12 år 43 %

Smakt blindt.

Nese: Syrlig frukt, fruktsalat på boks, vanilje.

Smak: Mindre frukt, mer tre. Noe litt emment og litt bitterhet.

Kommentar: Ikke særlig sjarmert av denne, nesa dør etter kort tid i glasset og smaken er ikke noe å rope hurra for.

(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)

Bunnahabhain 40 år 41,7 %

Denne er det bare produsert 750 flasker av, og en helflaske går for rundt 20.000, så det er en eksklusiv dram vi snakker om.

Nese: Pigalle (pæresaftis), krydder, eik, sitron og appelsin, kandisert appelsin. Med vann finner jeg plutselig jordbærsyltetøy.

Smak: Pære. Vann henter fram krydder og mer frukt. Jeg får dessert med fløte-assosiasjoner.

Kommentar: Det er godt. Veldig godt, faktisk. Men jeg liker strengt tatt Darach Ùr bedre, også uten å ta hensyn til pris. Men, for all del: Særdeles drikkelig.

Bunnahabhain Toiteach 46 %

Fun fact: Dette er et forsøk på å gjenskape stilen Bunnahabhain produserte fram til 1963 når de skiftet fra egen gulvmalting (der det ble tørket med peat) til kommersiell malting. Bunnahabahins «normale» malt i dag produseres på fastlandet til samme spesifikasjon som Deanston (et annet Burns Stewart destilleri) < 2 ppm, altså tilnærmet ingen røyk. Malten til Toiteach maltes ved Port Ellen.

Toiteach kan forøvrig uttales på to måter: Toitch eller Totchk. Ingen av dem helt opplagte for oss ikke-skotter…

Nese: Våt røyk. Røyka, våte ullsokker. Krydder. Med vann kommer røkt bacon, nøtter og vanilje.

Smak: Litt sur røyk (men ikke vondt sur). Med vann går det mer over til grillrøyk.

Kommentar: Perfekt hyttedram. Mer spennende nese enn mange i samme «klasse».