Kategori: Whisky

Kilkerran Work in Progress (1. utgave) 46 %

Nese: Pærer, vegeatsjon. Jeg får også noe som minner om grillet kjøtt. Lakris. Veistøv. Med vann blir vegetasjonen mer tydelig, med en søtlig, blomstrete tone.

Smak: Treaktig, på en god måte, gir assosiasjoner til et sagbruk. Søtt bakverk, vanilje og vaniljekrem. Litt gressaktig også. Ganske kompleks, men alt er godt integrert.

Kommentar: En jeg gjerne vil drikke igjen. Og igjen. Så hyggelig å få en Campbeltownwhisky jeg kan skryte litt av. Veldig imponerende til å være bare fem år. Det blir interessant å se om den blir bedre med alderen eller om jeg kommer til å ønske at de tapper den så ung.

(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)

Mortlach 1993 Royal Mile Whiskies 57,8 %

Tappet 2006.

Nese: Ganske lukket uten vann, men med et kjøttaktig preg, jeg får litt grillassosiasjoner. Smør, eller kanskje smørkaramell, og en eller annen form for blomst, om jeg bare klarte å finne ut hvilken… Jeg tror jeg tenker på prestekrager. Med vann får jeg mer malt og kanskje litt tørt gress.

Smak: Varm og fyldig. Dempet sherry. Shortbread og brunt sukker. Bitter appelsin på ettersmaken.

Kommentar: En ganske god Mortlach, uten overdrevet sherryfatpreg som de ofte har. Jeg er ikke så sikker på den bitterheten på avslutningen, den er litt i sterkeste laget for meg og trekker ned, men ellers er dette en god dram.

(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)

Tullibardine 1993-2005 Port Wood Finish 46 %

Smaker en slant fra en flaske som har vært åpen 3-4 år.

Nese: Lakkert eik. Krydder og sjokolade.

Smak: Portvin. Overraskelse! Eik, men behagelig sådan. Krydder og støv, som et gammel krydderkabinett. Mørk sjokolade.

Kommentar: En av de beste «vin-finishene» jeg har smakt. Den mangler wow-faktoren, men er «eminently quaffable», akkurat som de påstår på etiketten (fakta).

(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)

Caperdonich 10 år heavily peated, The Single Malts of Scotland 58,5 %

Destillert 04.05.1998, tappet 01.10.2008, cask ref 1277.

Nese: Varm torvrøyk, høy og malt. Havregrøt, mel og lim. Vann henter fra sitron og bartrær, muligens gran. Det demper også røykpreget noe.

Smak: Torvrøyk og banan. Malt, tørt tre. Med vann litt marmelade og et rikt, skarpt krydderpreg.

Kommentar: En varm, rik og kompleks nese som man kan sitte og kose seg med en god stund. En tørr, treaktig avslutning med et hint av bartrær. Veldig, veldig godt.

(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)

Caperdonich 16 år Chivas Brothers Cask Strength Edition 55,8 %

Noe så sjeldent som en offisiell tapning. Destillert 1988, batch nummer CD 16 001.

Nese: Lyng og hede. Med vann: «Lemon sherbet», kandisert appelsin, malt og høy.

Smak: Krydder. Tørt, varmt tre. Appelsinmarmelade, mørk sjokolade og svart pepper.

Kommentar: Trenger virkelig vann. Veldig god. Det er en viss kontrast mellom den fruktige, sukkertøyaktige nesen og den mer krydrede, «voksne» smaken, men de kommuniserer. Jeg liker det.

(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)

Dufftown 1975 Rare Malt 21 år 54,8 %

Nese: Smørkaramell, aceton.

Smak: Malt, aceton, så litt julekake med ingefær (litt såpete) og nellik, men ikke kanel.

Kommentar: Ingen innertier, ikke fæl, men ikke veldig god heller.

(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)

Linkwood 1975 Rare Malt 26 år 56,1 %

Nese: Litt fusel til å begynne med, trenger tid i glasset. Litt skarp. Malt og noe bæraktig og floralt.

SMak: Solbær og solberbusk på ettersmaken, malt og vanilje.

Kommentar: Trenger luft for å bli «God, men kjedelig.» Ikke en spesielt imponerende Linkwood.

(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)

Glen Albyn 1975 Rare Malt 26 år 54,8 %

Nese: Kjemisk, furunålssåpe, kvae og nyhogd tømmer.

Smak: Kvae, malt og sødme.

Kommentar: Smaker enda bedre enn den lukter, en knallwhisky. God og rund på smaken, men den har også kick.

(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)

Bunnahabhain Darach Ùr (batch 1) 46,3 %

Nese: Epler, et hint av gummi (litt rart, siden det er noe jeg normalt ville assosiert med sherrytønner).

Smak: Jeg vet denne er uten torvrøyk, men jeg får sterke bålvibber likevel. Ikke røyk, akkurat, men varme og ild og litt aske. Perfekt balansert sødme. Vanilje. Bitter vanilje på ettersmaken, som funker bra som avslutning på sødmen.

Kommentar: Smakt med delvis tett nese, men jeg liker virkelig dette. Virkelig. Den trykker på alle de riktige knappene med perfekt timing. Eller noe sånt. Dessuten er den tappet på perfekt styrke. Jeg burde sikkert ha oppi noen dråper vann for å åpne for skjulte estere og slikt, men det får vi ta en annen kveld. For en forkjølet nese er 46,3 – merkelig tall – akkurat passe.

(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)

Tillegg i nåtid: Bunnahabhain Darach Ùr har blitt en av mine standard «kosedrammer». RIktignok var batch 1 best av de jeg har smakt, men vi har tømt et par flasker siden den gang, og det er en av tapningene jeg helst vil ha tilgjengelig i skapet på ethvert tidspunkt. Det er forresten på tide med påfyll, kanskje også på tide med et nyskrevet smaksnoat?