Whisky – Side 64 – drikkelig.no

Bladnoch 21 år Cadenhead Small Batch 54,9 %

Nese: Malt, gule epler og lett lime. Tørr ved. Med vann utvikler vedpreget seg til blomstrende frukttrær, hvite blomster, litt jasmin, til og med. Fortsatt gule epler og malt.

Smak: Litt bittert anslag, men utvikler seg til tørt tre, malt og vinterepler fra kjelleren. Gule plommer og nesten litt ingefær på ettersmaken. Vann forvandler ingefæren til kanel, men det tørre treet er der fortsatt.

Kommentar: Ganske fyldig til å være en Bladnoch. Mye som skjer og godt smaker det. Kunne nesten vært fristet til å kjøpe en flaske av denne.

Springbank Local Barley 14 år 57,8 %

Nese: Lett svovel, melkesjokolade, sherryfat og malt. Vann gjør maltpreget tørrere og gir assosiasjoner til kli.

Smak: Malt, papp, rognebær og bitterhet. Mer bitterhet med vann, men kli også på smaken.

Kommentar: Mer malt og korn jo lenger den får være i glasset. Helt ok drikke.

Smakt på masterclass med David Allen på Oslo Whiskyfestival 2014.

Kilchoman 2009 Original Cask Strength 59,2 %

Tappet 2014.

Nese: Bålrøyk og grillede, røde epler. Nybakt grovbrød. Litt friskt preg av gin-urter. Med vann får røyken preg av innsiden av et (fortsatt varmt) røykekar, muligens av litt rustent metall.

Smak: Bålrøyk, aske og nylagt asfalt. Malt i bakgrunnen og urter også her. Med vann blir det bare mer røykpreg, men røyken får en litt bitter ettersmak (uten at det blir ubehagelig, og et hint av pepper finner jeg også.

Kommentar: Det er sjelden jeg ender med annen konklusjon om Kilchoman-tapninger enn «særdeles drikkelig», dette er ikke et av unntakene. Peat freak som jeg er er dette akkurat hva jeg er ute etter. Mangler litt kompleksitet for å nå legendarisk nivå, men det er grenser for hvor mye bedre det kan bli.

Hazelburn 10 år 46 %

Bourbonfatlagret.

Nese: Malt, pæreis (Pigalle). Vann gir ingen nevneverdig endring.

Smak: Malt, ettersmak av krydrede epler/pærer. Vann henter også fram appelsinskall.

Kommentar: Lett og fin, om ikke veldig spennende. Mye bedre enn tidligere Hazelburns jeg har smakt.

Smakt på masterclass med David Allen på Oslo Whiskyfestival 2014.

Old Pulteney 21 år 46 %

Lotnummer L12-263-1B-12.

Nese: Lett eim av peis og tørr ved. Med vann dukker honning opp på nesa også, og litt furuskog.

Smak: Litt sot, litt besk eik og svart pepper. I bakgrunnen lurer honningaktig sødme. Vann forsterker honningen, både sødmen og det litt skarpe, intense preget som særlig lynghonning kan ha.

Kommentar: Den oppleves litt lukket. Jeg ga den litt tid i glasset for å se om det hjalp, men den endret seg ikke nevneverdig. Godt er det, for all del, men jeg kunne vel ønsket meg litt mer action. Jeg har, utelukkende grunnet egen sløvhet, endt med to samples av denne, så jeg får ta meg en runde til en annen dag.

Takk til Stian T for smaksprøven.

Mackmyra Midnattssol 46,1 %

Fra Mackmyras produktside: «amerikansk och svensk ek, sherry och bourbonfat tillsammans med slutlagring på fat som innehållit svenskt vin gjort på björksav».

Nese: Spesiellt. Det er definitivt noe kvae- eller sevjeaktig her. Jeg får også litt lyng- og honningassosiasjoner. Kanskje litt søt tobakk også? Med vann får den litt halspastillkarakter, mint lurer og et hint av salmiakk og pepper.

Smak: Honning her også, og kvae. Vanilje og koriander. Mer treverk på smaken med vann, men også litt av tobakken fra nesa.

Kommentar: Spesielt, men veldig godt. Spennende nese og kompleks, men velkomponert smak. Det blir litt sånn «Men er det whisky?»-følelse, men når det er så vellykket er jeg ikke sikker på om jeg bryr meg.

Bunnahabhain Ceòbanach 46,3 %

Ceòbanach er en ny limited release NAS fra Bunnahabhain (etter sigende er den ca 10 år). Den kommer på Systembolaget i februar og visstnok på polet i mars. Navnet betyr «smoky mist», det høres ikke så verst lovende ut, men vi får nå se.

Nese: Merkbar røyk, frisk fersken, rips og så fruktkompott. Maltloft (korn og støv). Vann henter fram litt sitron eller syrlig melon og bålrøyk (muligens noe malt eller lakkert treverk på bålet).

Smak: Røyk, fryseris (sånn som legger seg på veggene og gjør at fryseren må avfryses), svart pepper, søt fersken (men mye mindre frukt enn på lukta). Fortsatt mest røyk med vann, men en røyk som har mye rart i seg. Brenner noen einerkvister? Har noen hevet en sekk svartpepper på bålet?

Kommentar: Her kan jeg sitte og forsøke å sette navn på ting lenge, kjenner jeg. Når det i tillegg er godt, er det ikke stort annet man kan forlange. Som kosewhisky tror jeg jeg ville foretrekke den uten vann, men for å få bredden og dybden må noen dråper til.

Laphroaig 8 år Provenance 46 %

Destillert høsten 2005, tappet våren 2014.

Nese: Røyka malt, litt emmen sødme. Med vann: Røyka, fyllte drops.

Smak: Whoi! Kaldt ildsted, kull, røyk. Lett bittert eikebitt på ettersmaken. Den blir søtere med vann, assosiasjonen til røyka, fyllte drops holder også for smaken.

Kommentar: Grei nok. Provenance er nok riktig serie for denne.

Smakt på Oslo Whiskyfestival 2014.

Box Hungarian Oak Peated 54,3 %

43 ppm, fatprøve tappet for smaksprøver på festivaler, smakt på Oslo Whiskyfestival 2014.

Nese: Rart, våt papp, røyk, korn, en litt emmen fruktighet. Mer fusel med vann.

Smak: Røkt, tørket aprikos (ny idé til snacksmarkedet?)

Kommentar: Mest rar, ikke vond. Røyksmaken redder den.

Longrow Red 11 år Fresh Port Casks (2014) 51,8 %

Nese: Umiddeltbart litt løsemiddel. Appelsin, kirsebær, melkesjokolade, tomt fat (sherry eller port), eik, lett lakris.

Smak: Der er røyken, ja. Varme, litt appelsinskall, eik og sherry, mørk sjokolade.

Kommentar: Smakt ved to anledninger, sammenslått smaksnotat. Ingen av gangene kom jeg så langt som til å tilsette vann, så det kan man jo ta som man vil. Begge gangene var konklusjonen at det var en grei kosewhisky.