Whisky – Side 52 – drikkelig.no

Glenfiddich The Original 1963 40 %

Glenfiddich The Original 1963 er en tapning som ble lansert i fjor høst i utvalgte markeder, men ligger an til å komme på polet i november. Det er et forsøk på å gjenskape en 1963-tapning av Glenfiddich, den første singlemalten som ble lansert på verdensmarkedet (altså utenfor Skottland). «Malt master» Brian Kinsman har noset og smakt den orginale 1963-varianten og skapt denne «kopien».

Nese: Litt newmakepreg, mye malt, varme og litt fuktige treplanker, etterhvert brunt sukker og appelsin. Med vann framstår den som «modnere», newmakepreget forsvinner og jeg får sitrus (sitron) og fruktblomster.

Smak: Malt, malt, malt. Med vann kommer appelsin og appelsinskall og et hint av kanel.

Kommentar: Skoleeksempel på «maltwhisky». Fatpreget er dempet til det ekstreme, men whiskyen smaker ferdiglagret (om den lukter litt vel ungt). Burde nesten hatt en flaske bare av den grunn, for demonstrasjonshensyn. Den er også ganske god, rett og slett. Og for en gangs skyld føles ikke Fiddichs vanlige 40 % som en utvannet demper på stemningen.

Lochside 1991 19 år Old Malt Cask 50 %

Destillert oktober 1991, tappet oktober 2010, DL Ref 6553.

Nese: Bakte epler, vaniljekrem og ristet korn. Med vann blir den mer blomstrete, syrin og spirea, men fortsatt mye vanilje og et hint av lakris.

Smak: Vanilje og eik, lakris/sisselrot og sitron. Mildere med vann, litt småkaker og vaniljekrem.

Kommentar: Dette var bedre enn forventet. Nå er det grenser for hvor mange forventninger (positive eller negative) jeg har til Lochside, det er ikke akkurat det destilleriet jeg har smakt mest fra, men dette synes jeg er riktig så godt.

Takk til IvarA for smaksprøven.

Inchgower 1976 27 år Rare Malts 55,6 %

Nese: Sitrus og tropisk frukt, stjernefrukt og papaya. Grønne urter, eik og vanilje. Mer frukt og appelsinskall med vann. Et blaff av babyspy, som heldigvis forsvinner igjen.

Smak: Juicy Fruit tyggegummi og eik. Appelsinsaft i pulverform og noe litt medisinsk bittert. Godt stekt fyrstekake med vann, appelsinmarmelade og mer eik/eikebitterhet. Litt nøtter på avslutningen.

Kommentar: På tross av at noen av ordene jeg har brukt for å beskrivelse denne kanskje høres negative ut er denne ganske god. Den er nesten særdeles god, men taper litt på at jeg vet det er en Rare Malt og derfor har høye forventninger. Borderline, though.

Takk til IvarA for smaksprøven.

Box The Explorer 48,3 %

Nese: Lett svidd einertre og einerbær. Sitron. Vanilje og kaffetoner, og krydder; chai? Mer av det samme med vann, men etterhvert også kalk og mineralske toner.

Smak: Mye. Skal vi se: Umiddelbart litt brent gummi og lakris, deretter urter og etterhvert eikeplanker og på ettersmaken kaffe. Kalken dukker opp på smaken også med vann.

Kommentar: Jeg har en The Challenger i et annet glass for å sammenligne, og der jeg synes fortsatt Challenger er lukket på nesen. Explorer er mer tilbake til full in-your-face-nese. Men begge er gode. Skikkelig gode. Om et halvår kommer fjerde og siste tapning i The Early Days Collection. Jeg kommer til å sitte klar på slippdagen da også, og når den er i hus blir det selvsagt en kvadrupel parallellsmaking. Jeg gleder meg allerede.

Laphroaig 1989 48,9 %

Tappet for det nordiske markedet i 2012, begrenset opplag på 1800 flasker, 23 år gammel.

laphroaig-1

Nese: Torvrøyk og plomme i Madeira. Mørk sjokolade og appelsinmarmelade. Mildere, med renere røyk, med vann. Vanilje og noe syrlig, muligens sitron.

Smak: Torv, røyk, marsipan og «voksensjokoladefyll». Altså nougat eller marsipan innsatt med alkohol. Aske. Vann henter fram mer røyk, aske og sot.

Kommentar: Interessant nok opplever jeg den som mer kompleks uten vann enn med. God, men ikke løp-og-kjøp-god. Like greit, siden det vel er tomt for lengst.

Takk til Are for smaksprøven.

Lagavulin Feis Ile 2015 59,9 %

Årets Feis Ile-tapning var begrenset til 3500 flasker. Destillert 1991, tappet 2015.

Nese: Torvrøyk og menthol. Peppermynte-Knott (det vil si med bilukt av lakris/salmiakk). Metallstøv. Med vann får jeg en svak lukt av pærer og ekstrakt av grønne urter.

Smak: Svidd peppermynte. Torvrøyk og eikebitterhet. Med vann dukker det opp litt vanilje og eik, og et lag av melis og urter.

Kommentar: Hardtslående, av en helt annen karakter enn 2103-tapningen. Oppleves som mindre kompleks og er derfor mindre spennende. Fortsatt god drikke, men jeg skulle gjerne byttet om samplesstørrelsene (jeg hadde 10 cl av denne og 3 cl av 2013…)

Takk til Martin, som fikset smaksprøve.

Lagavulin Feis Ile 2013 51 %

Feis Ile-tapningen til Lagavulin i 2013 var begrenset til 3000 flasker. Destillert 8. mai 1995, tappet 15. februar 2013.

lagavulin-1

Nese: Tørr røyk, tørket aprikos, nettmelon, eik og vanilje. Etterhvert mer torv. Med vann epler og sitron, torvrøyk og salt tang.

Smak: Sotet kobberkjele. Litt brente vaniljekjeks. Tørket aprikos. Enda mer in-your-face torvrøyk med vann. Salt og sotet, rustent metall.

Kommentar: Peat monster med kompleksitet, slik jeg liker det. Finner fint lite å utsette på denne, bortsett fra at den selvsagt er helt utilgjengelig om du ikke vil betale idiotiske summer på auksjon. Jeg skal nyte siste rest av smaksprøven min.

Takk til Are for smaksprøven.

Compass Box Flaming Heart 4th Edition 48,9 %

Nese: Kandisert sitron, litt aske og gule epler. Mer skarp røyk med litt vann, det demper seg igjen med litt mer vann, selv om det henger en eim av røyk over den lett krydrede fruktsalaten som åpenbarer seg.

Smak: Peisbål, bakte epler, nellik og stjerneanis. Litt skarpt røykpreg med vann. Mer vann og røyken har fortsatt et skarpt preg, men frukt og plutselig malt demper litt.

Kommentar: Greit drikkelig som kosedram, men 3. utgave var bedre.

Takk til Håvard for smaksprøven.

Compass Box Flaming Heart 10th Anniversary Edition 48,9 %

Flaming Heart er en tapning Compass Box slipper i begrenset opplag med ujevne mellomrom, og er en vatted malt (altså ren maltwhisky, men fra mer enn ett destilleri). Dette er den tredje utgaven, tappet i 2010.

Nese: Kanel og kandisert sitron. Peisbål. Med vann ledes tankene til sotete kobber og appelsinmarmelade.

Smak: Sotete murstein og peisbål. Bakte epler. Ettersmak av bitre mandler. Trenger vann. Med vann blir røyken om noe tydeligere, men det dukker også opp en del krydder, laubærblad og lett svidd timian. Fortsatt epler, og etterhvert mer frukt; pærer og melon.

Kommentar: Til en ok pris hadde jeg gjerne kjøpt en flaske. Fin kosedram.

Takk til Håvard for smaksprøven.

Longmorn 1992 21 år Single Malts of Scotland 49,7 %

The Single Malts of Scotland er en serie tappet av The Whisky Exchange, denne kommer fra et hogshead med fatnummer 110979.

Nese: Eik, varme og et plutselig blaff av pærebrus (Oskar Sylte, selvsagt). Fler fruktige toner med vann, epler og pærer, men også, tja, kålrot? (Ok, det er ikke en frukt.)

Smak: Eik, rosiner og havrekjeks. Mer maltpreg med vann. En sving innom krydderskapet også, anis og allehånde. Og sjokoladekjeks på ettersmaken, som henger i lenge.

Kommentar: Nok et hyggelig bekjentskap. Longmorn er et sånt destilleri som jeg egentlig har generelt godt inntrykk av, men som jeg har en tendens til å glemme å se etter whisky fra. Disse to ga mersmak.

Takk til IvarA for smaksprøven.