Whisky – Side 36 – drikkelig.no

Caol Ila Moch 43 %

Nese: Søt røyk, litt tobakksaktig. Med vann dukker det opp noen sitrustoner, særlig sitron, og noe av de eplene jeg fant på smaken.

Smak: Søt røyk, epler grillet på bål, litt sot. Vann henter fram noe lett metallisk og «medisinsk» (sånn som det luktet på apotek i gamle dager).

Kommentar: Jeg er positivt overrasket. Dette er absolutt en helt grei «entry level» whisky, med noen av de bedre Islay-kvalitetene. NAS er det selvsagt, men jeg bryr meg ikke så mye om akkurat det så lenge innholdet er ok i forhold til pris, og det er det absolutt her, vil jeg mene. Jeg tar gjerne en hel flaske.

Takk til Johnny for smaksprøven.

Millburn 1974 31 år Cadenhead 52,3 %

Tappet mai 2006 fra et bourbon hogshead.

Nese: Reinlav, eik, lett menthol, sotet metall. Med vann blir soten og røykpreget tydeligere, men jeg finner også aprikossyltetøy og vanilje.

Smak: Eikekrydder, vanilje, kull og et snev av røyk. Mentholen dukker opp på smaken med vann, ellers blir sot og kull forsterket. Appelsinmarmelade tenker jeg også på.

Kommentar: Et eksempel på at 1974 var en god årgang (helt upartisk av meg, altså). Kompleks, men samtidig tydelig røykpreget, slikt kan jeg like.

Takk til Stian T for smaksprøven.

Inchgower 2000 13 år Berrys’ 56,1 %

Tappet 2014, fra fat nummer 809757.

Nese: Applesin, appelsinblomst, malt, jasmin. Mer malt med vann, og ukokt jasminris.

Smak: Jasmin og malt. Og det som er utenpå skolekritt-godteri… Mer mot brødskorpe med vann.

Kommentar: Best uten vann (og ok på den styrken, faktisk), men generelt god.

Drukket på The Tasting Room, Bergen.

Glenlossie 1992 21 år Berrys’ 46 %

Tappet i 2014, fra fat nummer 3474.

Nese: Malt, vanilje, grapefrukt, eik. Mer fruktig med vann, eple. Og loff.

Smak: Malt! Som å tygge urøkt malt. Mer eikebitterhet med vann, men fortsatt mye malt. Eplekake? Nei, mest malt. Loffskorpe, kanskje.

Kommentar: Skoleeksempel på tydelig råvarepreg. Nesten i overkant, men godt er det.

Drukket på The Tasting Room, Bergen.

Allt-a-Bhainne 1995 18 år Berry’s 55,1 %

Tappet i 2014, fra fat nummer 177624.

‘

Nese: Smørbukk, sukkerbrød, epleskall og eik. Eplemos med vann.

Smak: Minner meg og calvados, med eple og eik som dominerende smak. Med vann blir malten tydeligere og det dukker opp eikebitterhet, men det er fortsatt mye som minner om calvados.

Kommentar: Hadde du servert meg denne blindt og sagt det var calvados hadde jeg glatt trodd deg, men likevel er det whiskypreg her. Og jeg liker den nok bedre enn jeg liker den jevne calvados, jeg ble sittende og smatte lenge på denne.

Drukket på The Tasting Room, Bergen.

Aultmore 1997 17 år Berrys’ 46 %

Tappet i 2014, fra fat nr. 3591.

Nese: Brødskorpe fra fint brød, nøtteaktig, eplekake, conference pærer. Mye det samme med vann, men frukta forsterkes.

Smak: Eik, vått treverk, epler (nedfallsfrukt), eplekjernehus, litt bitterhet. Med nok vann forsvinner bitterheten, men da blir whiskyen i overkant tynn og det eneste som henger igjen er litt eple og malt.

Kommentar: Også denne har bedre lukt enn smak, og skulle jeg tatt en til av en av dem ville jeg valgt Glengoynen. Bitterheten på smaken ødela denne, det er ikke nok andre ting til å holde interessen oppe.

Drukket på The Tasting Room, Bergen.

Glengoyne 16 år Cadenhead Small Batch 46 %

Nese: Veldig fruktig, norske hagefrukter som plommer, epler og pærer. Malt også. Med vann får den eikenoter og vanilje.

Smak: Frukt og malt, som på lukta, men med en litt bitter eikenote. Bitterheten forsterkes med vann.

Kommentar: Nydelig nese, men litt for mye eikebitterhet på smaken til å treffe blink. God, bevares, men ikke fantastisk.

Drukket på The Tasting Room, Bergen.

Banff 1974 Gordon & MacPhail 40 %

Tappet 1994 i Connoisseurs Choice serien.

Nese: Sitrus, mer sitron enn appelsin, litt honning, eik og noe plastelinaaktig. Vann gjør ingen videre forskjell.

Smak: Eik, vanilje, tørkede tranebær og røsslyng. Det er noe bål-aktig her også, og det kommer tydeligere fram med vann, men jeg tenker kanskje mer på stekeskorpe på kjøtt stekt på bål enn på selve bålet.

Kommentar: Gordon & MacPhail glimtet av og til til den gangen de tappet alt på 40 % også, dette er et godt eksempel på det. Kanskje hadde den vært enda bedre på fatstyrke, men det er vanskelig å forestille seg at det skulle utgjøre så mye, for dette er rett og slett fryktelig godt som det er.

Takk til Johnny for smaksprøven.

Cambus 1988 26 år Cadenhead Single Cask 47,5 %

Tappet i 2015.

Nese: Vanilje og eik, men også fersken og kanel. Sitrus og noe tropisk, kanskje ananas, med vann. Etter litt tid i glasset kommer eika fram igjen, men det er en søt, krydderaktig eik, som komplimenterer frukten godt.

Smak: Vanilje, eik og fersken. Noe annen frukt også, stikkelsbær kanskje. Bitrere eikepreg med vann. Kanel og sort pepper på ettersmaken. Etterhvert banankrydderkake og velbalansert eik.

Kommentar: Slik skal god grainwhisky smake. Denne er det ingenting å utsette på annet enn at jeg bare har en 3 cl sample.

Takk til Håvard for smaksprøven.

Imperial 1995 van Wees 46 %

Destillert 21. august 1995, tappet 8. desember 2014 i serien The Ultimate. Fat nummer 50168, som var et hogshead.

Nese: Malt, eik, litt pepper og noe friskt fruktig, kiwi eller noe sånt. Mer epleaktig med vann, fortsatt tydelig trepreg.

Smak: Eik, vanilje, sitrus, litt granbar. Med vann fortsatt tydelig eik, gule epler og en ettersmak av stikkelsbær.

Kommentar: En helt ok Imperial. Jeg synes den er litt blass, det kan være den hadde kledd en høyere alkoholprosent.

Takk til Håvard for smaksprøven.