Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Interessant nok finner jeg ikke alkoholstyrken på etiketten.
Nese: Banan og appelsin.
Smak: Hjemmelagd fruktsalat med appelsin, eple, banan og rosiner (og ingen kunstig søtning). Syrlig, fruktig, og et lett krydderpreg.
Kommentar: Dette var rett og slett innmari godt.
Kjøpt på Gulating, Trondheim.
Nese: Litt nøtteaktig maltpreg. Umoden banan.
Smak: Litt nøtteaktig malt her også. Tørt og veldig lett bittert humlebitt. Umoden banan.
Kommentar: Mindre søtt enn en gjennomsnittlig weissen, og ganske godt.
Det er mye godt som kommer fra Gudbrandsdalen og tradisjonen for kvalitet når det kommer til mat og drikke står sterkt i regionen. Øl har lenge vært en vanskelig sak grunnet norske regler og reguleringer. Når nå mikrobryggeriene popper opp i hver krok av landet er det ikke rart at det kommer noen i denne dalen også.
Dagens brygg er en pale ale med engelsk inspirasjon.
Farge: Lys gylden.
Nese: Fruktig og lett søtlig. Liflige hint av både tropisk frukt og mer «hjemmlige» typer som eple, drue og pære.
Smak: Et lite upassende tørt fjøspreg er noe av det første som treffer. En lett utvannet fruktighet kommer etterhvert før en perlende, tørr, bitter og lett fruktig smak setter inn og blir den dominerende faktoren. Lang bak kommer også noen krydderier som kardemumme og nellik.
Konklusjon: Noen unoter å finne på smaken, men totalt sett et godt øl som likevel lider litt av å måtte være under 4,7%. Noen få desimaler til hadde nok gjort susen her.
Innkjøpt: Meny Lade, Trondheim (54,90 / 50cl)
Korvald Søndre Mikrobryggeri ligger på gården Korvald Søndre like utenfor Mjøndalen. Gården driver også med utleie av selskapslokaler for forskjellige anledninger og er rimelig populære i regionen.
Mikrobryggeriet startet i mai 2013 og har hovedsaklig distribusjon på Østlandet hos både restauranter og dagligvareforretninger. I tillegg selger de direkte fra låven hver fredag ettermiddag (15-18). Bryggeriet oppgir at de sikter seg inn på kvinner og styrer unna de «særeste» ølslagene og satser på matøl. Alt er ufiltrert, upasteurisert og tapping, korking og etikettering skjer for hånd.
Mr. Porter er ikke overraskende en porter. Består av tysk og britisk malt med humle fra USA og New Zealand. Denne aktuelle flasken (Batch #112 – best før: 1.12.14) var helt flat ved åpning og kun når bunnfallet begynte å komme ble det en anelse skum i glasset.
Farge: Mørk brun med et lett rødlig skjær. Det lille skummet som ble var lys brunt.
Nese: Kaffe og lær. Den er både tørr og fruktig, noe jeg synes en porter bør være. God maltkarakter med en anelse røstet karakter.
Smak: Flat, tørr fruktighet med preg av kaffe, lakris og lær. Noe syrlighet som kan skyldes at best før datoen er passert med god margin.
Konklusjon: Fraværet av kullsyre trekker ned, men ellers var det en lett og fruktig liten porter. Snill og god.
Innkjøpt: Meny Oslo City, Oslo
Jeg har smakte de to andre ølene i Underall-serien til Mikkeller og To Øl tidligere: Galaxy og Polaris. Og igjen er det da selvfølgelig de samme ølet men denne gangen med Mosaic som er en forholdsvis ny humlesort, med Simcoe som «mor» og Nugget som «far».
Mosaic kjennetegnes med høy alfasyre og tropisk frukt, blåbær, mandarin og både florale og jordaktige aromaer.
Farge: Gylden med muligen et bittelite rødskjær. Godt, hvitt skum.
Nese: Her er det mandariner og humlebitterhet som dominerer. Et lite hint av blåbær finner jeg også, men da i form av hageblåbær (de som er hvite inni).
Smak: Fruktig og sitruspreget (mandarin) med en bitterhet som dominerer litt mer etterhvert. Gode florale toner (roser og tulipaner) spiller under bitterheten. En anelse av tropisk nektar ligger også i bunn og gjør at ølet får et litt snillere preg enn det ellers kunne ha endt opp med.
Konklusjon: Et leskende øl som ligger og balanserer på kanten til å bli overdrevent fruktig og søtt, men bitterheten holder det igjen og gjør det lander på rett siden, for meg, av grensa.
Innkjøpt: Meny Lade, Trondheim (54,90 NOK / 33cl)
Da er Gulating ølutsalg avdeling Trondheim behørig åpnet.
Jeg ankom åstedet ti på to, og hadde ventet kø, men det var bare en til som sto og trippet. Det tok ikke mange minuttene før vi var adskillig flere.
Innen døren åpnet klokka to var vi vel en rundt tjue personer i veita, og fler strømmet til de første minuttene. Det er ikke et stort lokale, og å si at det ble fullt er ingen overdrivelse.
Jeg måtte jo selvsagt handle litt, selv om det nok blir noen turer innom når det ikke er fullt så mye folk for virkelig å se på utvalget. Prisnivået er det ingenting å si på, og foreløpig er det 200+ øl på plass, målet er 300-400. Tommy sa han regnet med at de bare kunne ha en rekke på hylla per øl når de hadde fått inn alt de vil ta inn. For oss som passerer Prinsenkrysset daglig med buss på vei til og fra jobb er det helt klart at Gulating er en god kandidat til stambutikk for ølhandel.
I dag rasket jeg med meg blant annet et par av Gulating Mikrobryggeri sine øl, her er en engelsk brown ale:
Gulating Myrkr, English brown ale 4,7 %
Nese: Malt og maltsødme.
Smak: Litt grønn banan, karamell. Sødme og tørrhet godt balansert. Sparsom bitterhet. En lett brent tone.
Kommentar: Litt for tydelig bitterpreg, for lite sødme og for mye kullsyre til å være en perfekt brown ale. Likevel ganske godt. Ikke et avansert øl, men et jeg godt kan drikke en del av. Bra session-øl, med andre ord.
Jeg har tidligere smakt på alen i denne serien, og i likhet med den er også dette ølet brygget av Nils Oscar og den er kun å få gjennom Ica i Sverige.
Farge: Svart. Lite skum som forsvinner kjapt.
Nese: Kaffe, sjokolade og lær men alt sammen er rimelig lett og en anelse vannaktig. Et lite kandisspreg finner jeg også sammen med et hint av fruktighet.
Smak: Lett, tørr og med et visst brent preg. Hint av melkesjokolade, tynn (men fersk) traktekaffe og litt røde frukter. Ingen fylde å snakke om.
Konklusjon: Liten, lett og enkel stout. Ingenting å skrive hjem om men ingen feil å finne heller- et velbrygget øl. Absolutt et alternativ å plukke med seg fra butikkhylla i Sverige.
Innkjøpt: Ica Supermarket, Åre (15,90 SEK / 33cl)
Neptun er en wit som ble lansert sommeren 2014, men som med mye annet tok sin tid før tok veien oppover til Trøndelag. Brygget skal være tiltenkt sjømat og i tillegg til bitterappesinskallet er det tilsatt korianderfrø i to omganger og gjæret med belgisk gjær.
Farge: Gylden halmgul, hvitt og lett skum.
Nese: Fruktig bitterappelsin og hint av koriander. En viss maltsødme er også å finne der bak.
Smak: En fruktig preg med en bestemt koriandersmak. Bitterappelsinen er godt tilstede og demper korianderen litt.
Konklusjon: Tviler ikke på at ølet vil passe godt til sjømat, men alene blir korianderen litt for markant og spiss for meg. Bortsett fra det er det et friskt og leskende brygg.
Innkjøpt: Meny Lade, Trondheim
Færder Mikrobryggeri er rimelig ferske på markedet. Bryggeriutstyret kom i øpet av sommeren i fjor (2014) og de første bryggene ble kjørt i slutten av august. Den første batchen var Skjærgård (min flaske er Batch #04).
Brygget er en lys ale med 15% hvetemalt, humlene Northern Brewer og Amarillo og en dæsj hylleblomstekstrakt. IBU er 20 så et snilt øl som ikke er ment å hverken skremme noen fra å prøve disse «sære og skumle» mikrobryggene.
Farge: Lys gyldengul. Tynt, hvitt skum.
Nese: Hylleblomst med en liten bitterhet i bakgrunnen. Hvetemalten er også å kjenne igjen, men forsøker å skjule seg bak hylleblomsten.
Smak: Lett, frisk og med et klart fruktig og floralt hylleblomstpreg. En behagelig men bestemt bitterhet setter tonen her. Rimelig kort ettersmak som igjen domineres av hylleblomsten (i all hovedsak de florale tonene).
Konklusjon: Som et lett øl man kan nyte langs Sørlandets skjærgård er dette et svært godt alternativ. Friskt, lett og fruktig med i overkant mye hylleblomst for min smak.
Innkjøpt: Meny Oslo City, Oslo
Bodø har lenge savnet etter et bryggeri etter at Nordlandsbryggeriet ble sendt sørover til Trondheim og Gjelleråsen. Bryggerikaia forsøkte seg med brygging i en periode men ga etterhvert opp. 21.12.12 ble Bådin startet (Mayaenes dommedag ifølge ymse tvilsomme kilder) og et stykke inn i 2013 kom bryggingen igang.
Moloen er en «hoppy saison» som er humlet opp med Galaxy og Pacific Gem.
Farge: Bleik strågul. Ufiltrert og herlig. Godt og tykt skum som blir liggende en god stund.
Nese: Frisk og ren bitterhumle. Litt tropiske frukter leker lett i nesa. Saisonpreget er der, men man må nesten lete litt etter det. Pirrende.
Smak: Litt sur bitterhet og hint av litt utvannet tropisk nektar. Smakene setter seg etterhvert men forblir i to leire. Bitterheta dominere i ganen og gir herlig bitterhet og friskhet på en dempet og avrundet måte. På tung er det tropisk frukt (nektar) som spiller og gir en base i totalen.
Konklusjon: Ubalansert men på en måte som nesten fungerer. Et morsomt og annerledes brygg som røsker litt opp. Morsomt.
Innkjøpt: Vinmonopolet Bankkvartalet, Trondheim