Black Death Beer 5,8%

Viking Ölgerd er et islandsk bryggeri som er en del av det islandske drikkevarekonsernet Vífilfell (som i stor grad er bygd på Coca-Cola agentur), som i sin tur er eid av spanske Cobega (Coca-Cola Iberian Partners). Island er ikke en gammel ølnasjon da virkningene fra forbudstiden (i Island innført 1915) varte lenge. Sprit og vin ble lovliggjort i 1935, men øl fikk man ikke før 1.mars 1989! Fram til den dagen måtte de klare seg med alkoholfriøl og vørterøl begge i all hovedsak laget på ekstrakter. På mange barer fikk man kjøpe «øl», som da var en alkoholfri øl med sprit i.

Black Death Beer er laget for å kapitalisere på «tøffheten» ved å refere til svartedauen, no som er gjort med «hell» for andre alkoholholdige drikker også. Men til forskjell fra de fleste andre slike åpenbare hyperkommersielle varemerker innen øl er ikke dette en lys lager, men en baltisk porter!

BlackDeathBeerAMLFarge: Mørk, mørk brun – nesten svart. Fin brunfarge på skumet.

Nese: Sjokolade, kaffe og lær. Et lite røykaktig hint. Ingen voldsomme dufter, det hele er veldig dempet og dannet.

Smak: Smaken derimot slår litt mer. Fruktig, tørr og rik. Men etter det, i forhold til duften, kraftigere anslaget så flater den ut og blir snill og myk. Det er smak her, men det hele er rimelig nedjustert og blasst.

Konklusjon: For de som ikke er bevandret i porterens og stoutens verden kan dette være et godt alternativ da det er rimelig mykt og snilt. For de som har drukket noen liter blir det for veikt.

Innkjøpt: Vinmonopolet (BU), 45,90 / 33cl

KSM Frk. Fryd 4,25%

Den andre ølen jeg har fått fingrene på fra Korvald Søndre er en Pale Ale med amerikansk stamtavle og europeisk bunnlinje. Her er det tysk og britisk malt og amerikansk humle som gjelder.

Frisk, lett og fristende for de fleste står det å lese på flaska. Batch #121.

KSMFrkFrydAMLFarge: Gylden mot oransje, ganske uklar. Lite skum.

Nese: Tropiske frukter (særlig ananas), cocktailbær og bakte epler – rimelig fruktig stil. Noe sødme men ikke veldig markant. En lett maltbase er å kjenne i bakgrunnen.

Smak: Mye av den samme fruktigheten som var på nesa. Mer markant bitterhumle og sødme her, med et godt maltpreg. Litt flat muligens, men dette fungerer godt dersom man tar den kald som en tørsteslukker på en varm dag. Litt sitrus og et hint av klassisk engelsk byggvann.

Konklusjon: En enkel, god og grei pale ale. Lever opp til det som loves på flaska. Ingen höjdare for ølnerder men definitivt et brygg som godt kan være med på sommerpikniken.

Innkjøpt: Meny Oslo City, Oslo

Sigtuna Session IPA 4%

Sigtuna Brygghus har lagt sin elsk i det som har blitt «folke-håndverksølen» – IPA. I oktober lanserte de en samleboks med fire forskjellige IPAer: «Sigtuna inspired by IPA Mixpack»

Den første ølen ut fra denne boksen er en 4%-lig session IPA som er «brewed like an early Californian craft IPA».

SigtunaSessionIPAAMLFarge: Gylden oransje med et tynt, hvitt skum.

Nese: Fruktig og litt søtlig med en markant bitterhet. Varm aroma som fører tankene til varmere himmelstrøk. Lett og liflig.

Smak: Et litt surt bitterpreg med et hint av bruspulver. En del fruktighet med tropisk preg finnes her også. Litt for markant kullsyrepreg for meg.

Konklusjon: Jeg antar at i mikrobryggerienes barndom hadde dette vært et kongeøl. Men i dagens miljø faller det litt igjennom. Ubalansert og med litt for skarpe kanter til å være et session ale i min bok.

Innkjøpt: Systembolaget Åre, Sverige (101,60 SEK for 4x33cl mikspakk)

Balder Eplepils 4,7 %

Plis tilsatt eplejuice? Ja, ja, hvorfor ikke? («Hvorfor?» kan man jo også spørre, men det overlater jeg til andre.)

IMG_4146

Nese: Lett eplepreg.

Smak: Lett lager med et svakt hint av eple.

Kommentar: For min del kunne de gjerne pøst på med litt mer eple. Som det er er det en grei «pils», sikkert bra sommerøl.

Kjøpt på Gulating, Trondheim.

Crooked Stave Vieille Artisanal Saison 4,2 %

Jeg har litt problemer med ordet «artisanal», det blir misbrukt så til de grader at det har mistet sin betydning (og sine positive assosiasjoner) også der det sannsynligvis er fortjent, som her.

IMG_4147

Nese: Litt parfymert, såpeaktig, men ikke off-puttingly so. Malt i bakgrunnen og en del syrlig frukt.

Smak: Jeg får såpeassosiasjoner nå også, men den holder seg på rett side av grensen. Appelsinskall (eller limonen, kanskje, helst).

Kommentar: Kan man ha en session saison? I så fall er dette en bra kandidat. Mulig det blir vel mye syrlighet og parfyme om man skal drikke mange flasker etter hverandre. Skal testes til mat etterhvert, siden syrligheten burde egne seg i mange sammenhenger.

Kjøpt på Gulating, Trondheim.

Lillehammer Bryggeri Hammonds Pils 4,7%

I mai i fjor ble det kjent at Lillehammer Bryggeri skulle begynne med flasketapping. Bryggeriet startet selv om med brygging i 2006 på røttene av det orginale Lillehammer Bryggeri som Ringnes la ned i 1983 (etter en over 130 år lang bryggerihistorie).

Hammond Pils er oppkalt etter Frederik Hammond som i 1755 opprettet en kopperfabrikk på stedet der dagens bryggeri ligger. Min flaske er av batch #17/14.

LillehammerHammondPilsAMLFarge: Gylden med et massivt, hvitt skumhode som raskt legger seg og bortimot forsvinner.

Nese: Sitrus med en lett maltsødme liggende bak. En viss gjærkarakter henger også igjen – og ikke bare grunnet bollebaksten som foregår på kjøkkenet.

Smak: Lett og syrlig aroma som går litt i retningen besk lime. En viss sødme er å spore. Noen krydderier blandet med gjær og et lett humlebitt befinner seg også i glasset.

Konklusjon: Tror nok absolutt denne hadde vært bedre i blodfersk utgave enn på en flaske som har stått et halvt års tid (eller deromkring). Som smakt i dag er det en grei pilsner men blir litt for flat, sikkert på grunn av den voldsomme kullsyrefrigjøringen ved åpning og helling (det smalt godt, men skummet ikke over).

Innkjøpt: Meny Lade, Trondheim

Amundsen Bramling Blonde 4,7%

Denne blonden fra mikrobryggeriet ved Oslo Rådhus er humlet med Bramling Cross med mål om en lys. lett og frisk øl som ikke kan fungere som inngangsøl til mikroølenes vidunderlige verden.

AmundsensBramlingBlondeAMLFarge: Gylden gul, lett og tynt skum.

Nese: Lett og fruktig. Et lite hint av demerara (brunsukker) etterhvert.

Smak: Lett og med et utvannet, fruktig preg. En liten bitterhet spiller i bakgrunnen og går etterhvert over mot en frisk syrlighet. En god maltsødme med litt krydderier kommer også krypende etterhvert.

Konklusjon: En enkel og grei blonde med litt dybde for den ekstra dimensjonen.

Innkjøpt: Meny Oslo City, Oslo

Nøisom Hveteøl 4,7%

Neste øl fra Plankebyen er en klassisk hveteøl. Som oftest er disse bittelitt sterkere enn den norske butikkgrensa (ofte rundt 5-5,5%) så det blir spennende å se om de lykkes med dette brygget.

NoisomHveteolAMLFarge: Gylden. Tett og hvtt skum.

Nese: Lett og fruktig med et lite krydderpreg. Varmt preg av bakt banan.

Smak: Lett fruktig med et lite krydderpreg. Et litt mer merkbart humlepreg enn på de tradisjonelle tyske hveteøl. Et lett og godt hvetepreg er også tilstede.

Konklusjon: En respektabel men lett variant av arten (som en mellomting av de ordinære tyske or deres tilhørende Leicht-varianter). Rent og pent.

Innkjøpt: Meny Oslo City, Oslo

To Tårn Mørkehvit 4,5%

Siste brygg fra mikrobryggeriet ved jernbaneverkstedet i Trondheim har hentet inspirasjon fra Tyskland. Dunkelweissen var lenge standardølet i Tyskland men men lageren og pilsnerens overtagelse gikk også tyskere over til å foretrekke den lysere og lettere hefeweissen.

Flasken er fra batch #114.

ToTarnMorkehvitAMLFarge: Mørk brun, lekkert og tykt brunt skum.

Nese: Freia kakao. Mørke hvetetoner med litt modne, røde frukter kommer litt etterhvert.

Smak: Tørr og lett sjokoladepreg med ett lett og elegant hvetepreg. Smaker strengt tatt mer som en sjokoweissen. Også et mer markant humlebitt enn det man forventer i de mest tradisjonelle hveteølene, Litt skarp smak som muligens kan tilskrives kullsyren. Kaffe og lær kommer krypende sammen med stigende temperatur.

Konklusjon: En artig og frisk variant av et meget klassisk brygg. Gjør seg nok godt i nærheten av en varmekilde da den iskald er lett, frisk og sjokoladepreget – mens de tyngere og rikere aromaene kommer med økt temperatur.

Innkjøpt: Meny Tillertorget, Trondheim