Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Tørt, lett syrlig, noe bæraktig.
Smak: Lett bitter, appelsinskall.
Kommentar: Mindre fylde/kompleksitet enn ventet. SIst jeg drakk den var jeg nedsyltet i forkjølelse og jeg later til å ha lest mer inn i ølet enn det som faktisk er der. Denne gangen var det en skuffelse, alt for mye bitterhet uten noe som balanserer på smaken.
Smakt på Vill & syrlig 2015, tilgjengelig på polet.
Nese: Mindre sylig enn Sourdough, mer humletørrhet (uten humlearoma som sådan), tørr malt/maltstøv.
Smak: Saisonish, lett tørr humle, litt kjedelig.
Kommentar: Langt fra sur nok.
Smakt på Vill & syrlig 2015.
Nese: Sitron, syrlige pærer, sure epler, men også malt – syrlig malt?
Smak: Syrlig eple/sitron, mest «rent syrlig».
Kommentar: God lukt, litt tynn på smak, men god og frisk og en fin session-kandidat.
Smakt på Vill & syrlig 2015.
Žatecký pivovar (Žatec Bryggeri) ligger i Zatec-provinsen som er kjent for sine emninente humle. Det er beviselig dyrket hujmle her i over 1000 år og øl blitt dyrket omtrent like lenge. Bryggeriet har sine aner fra 1801 men led hardt under statlig eierskap i etterkrigstiden. Med murens fall og utsalget av statlig eiendom kom bryggeriet på lokale hender i en kort periode før den serie-entrepeneuren Rolf Hugo Munding kjøpte bryggeriet i 2001. Han la penger i potten og fikk bryggeriet på fote igjen til stor glede for lokalbefolkningen.
Celia er et økologisk og glutenfritt øl der glutenet er redusert til glutenfritt nivå med en patentert og unik metode de ikke opplyser noe mer om.
Farge: Strågul med mye skum som forsvinner rimelig raskt.
Nese: Syrlig korn med en flat sødme.
Smak: Lett og enkel med et rent og friskt kornpreg. Litt flat på ettersmaken.
Konklusjon: Enkel og pregløs. Ingen særlig usmak, men på den andre siden ingen særlig smak.
Innkjøpt: Meny Moholt, Trondheim
Smuttnose Brewing ble grunnlagt i 1994 etter at Peter Egelston hadde vært på konkursauksjon og kjøpt restene av Frank Jones Brewing (Hampton, New Hampshire) som ble startet i 1858 og nedlagt i 1950. Peter var, med søster Janet også drivkreftene bak bryggeripubene Northampton Brewery, Massachusetts og Portsmouth Brewery, New Hampshire.
Bouncy House IPA er oppgitt å være en «All-Occasion American Ale» eller da session-IPA som har begynt å bli en svært populær øltype den senere tiden her til lands – noe som vel kan skyldes at den som oftest havner i styrkeklassen for dagligvarehandelen.
Maltene er North American 2-Row, Crisp Pale, Crystal 60, Aromatic og CaraHell mens humlesortene som er brukt er Magnum (bitterhumle), Calypso (aromahumle og tørrhumling) og Saphir (tørrhumling)
Farge: Gylden med en lett skumtopp.
Nese: Dype toner av aromahumla med et lett bitterpreg.
Smak: Lett fruktig med et godt og markant humlepreg som er ganske nær maksgrensa for denne typen øl.
Konklusjon: Et godt eksemplar av arten. Også svært hyggelig å se Smuttnose i Norge,
Innkjøpt: Gulating, Mathallen Trondheim
Det er ikke bare i dagligvaren nyheter har ankommet. En rekke godsaker fra USA har funnet veien til Gulatings hyller de siste dagene.
Evil Twin er et av de mer berømte «danske» gjøkbryggeriene i verden men har hovedkvarter i USA. Dette brygget er brygget hos Westbrook Brewing i Mount Pleasant, Sør-Carolina. Berliner Weisse har etterhvert fått mange følgere i Norge og mange øl av denne og beslektede surøl har funnet veien til gamlelandet den senere tiden. Dette er visstnok en session Berliner Weisse-aktig øl.
Farge: Herlig uklar melkegul med lite skum å skryte av.
Nese: Syrlig, frisk og ren grapefruktaroma med en liten maltsødme helt i bånn.
Smak: Lett syrlig bitt med smak av appelsin, grapefrukt og stikkelsbær. Rent og pent uten noen store overdrivelser i noen retning.
Konklusjon: Den holder hva boksen lover, session-øl. En ren og pen med mye smak men uten av det blir for kraftig. Men heftigere enn f.eks. Lervigs Sour Suzy.
Innkjøpt: Gulating Mathallen, Trondheim
Carlsberg-partneren Brooklyn Brewery har opparbeidet seg en solid fanskare i Norge både blandt entusiaster (ikke minst takket være solide håndtverksøl) og folk flest (takker være Carlsberg Norges Ringnes’ plassering av Brooklyn-produkter hos de fleste av sine kunder).
De ølene de hittil har kommet med har vært på polet og salget har vært godt, selv om Carlsberg Norge Ringnes har visst å ta seg betalt for standardproduktene og særlig da Brooklyn Lager som koster omtrentlig 3 ganger så mye i Norge som i Sverige, og regner man seg bakover finner man ut at det hadde vært mer lønnsomt for Vinmonopolet å reist til Sverige og kjøpte den på Systembolaget med fulle svenske avgifter for så å betale alle norske avgifter enn å handle direkte fra Carlsberg Norge Ringnes.
Tre øl har funnet veien til norske dagligvarebutikker og spesialforretninger og de er observert hos samtlige av de norske kjedene samt også Gulating.
Den første er Brooklyn 1/2 Ale 3,4% som ble anmeldt her på drikkelig.no i fjor sommer. Prisen i Norge er da «bare» drøyt det dobbelte av prisen hos de svenske dagligvarekjedene. Anmeldelsen finner dere her.
Brooklyn Scorcher IPA 4,5% er medlem av den voksende gruppen Session IPA, eller IPA med lavere alkoholstyrke og mindre humle enn normalt (av enkelte bryggerier kalt pale ale). Det spesielle med dette brygget er at det inneholder en splitter ny humlesort som inntil videre går under navnet HBC #366 (og er grunnen til at Scorcher IPA opprinnelig gikk under navnet Scorcher #366) og Willamette. Pale Malt og Crystal Malt oppgjør malt oppskriften.
Farge: Gylden og klar. Lett og pen hvit skumtopp.
Nese: Fruktig (ananas, druer, mango og litt sitrus) og lett krydderpreget. Markant sødme.
Smak: Uttynnet tropisk juice med en solid dæsj humle.
Konklusjon: Lett og frisk men veldig ubalansert.
Brooklyn American Ale 4,5% er det siste brygget ut fra Brooklyn i norsk dagligvare. Dette er en US-type pale med Willamette, Cascade og Amarillo med malt av typene Maris Otter, Pale og Crystal.
Farge: Gylden gul med et bittelite rødlig skjær. Tynt skumlag med bittesmå bobler.
Nese: Dempet med god maltkarakter og litt innestengt frukt. Lett og frisk karakter.
Smak: Lett fruktig men også litt flat og tynn. Det finnes gode smaker i balanse her men det blir for lite og lett.
Konklusjon: En god øl å servere dem som vil ta steget opp fra lager men vil gjøre det med bittesmå steg. Hinter om en god pale ale der alle smaker er trukket ned mot minste felles multiplum.
Navnet Mongozo får det til å gå kaldt nedover ryggen på mange ølentusiaster i Norge som med gru husker bryggene fra dette merket sist gang de var tilgjengelig i Norge. Den gang var det snakk om kokosøl og bananøl som begge ligge høyt opp på listene av verdens værste øl.
Det er Brouwerij Huyghe i Belgia som står for bryggingen av ølene for det nederlandske selskapet Mongozo. Brygget er en pilsner med økologiske, glutenfrie og rettferdige (fairtrade) råvarer.
Farge: Lys strågul, med tett og hvitt skum.
Nese: Frisk men litt emment preg og med en viss rissødme.
Smak: Sur smak med et emment preg av ris. Ingen fylde å snakke om mer som tynn sukkerlake med noen dråper malt- og humleekstrakt.
Konklusjon: Et bortkastet produkt. Styr unna,
Innkjøpt: Gulating, Trondheim
Krombacher Brauerei er et stort tysk familieeid bryggeri med røtter tilbake til 1803 og opprinnelig som et bryggeri tilknyttet en kro i Krombach. Reglene på den tiden var at kun serveringssteder som hadde eget malteri og bryggeri fikk lov til å selge øl. Siden har bryggeriet skiftet familie noen ganger og eies i dag av Schadeberg-familien og lager den mestselgende pilsen i Tyskland, Krombacher Pils.
Krombacher Dark er en Schwarzbier eller mørk lager som de noen gang kalles utenfor Tyskland. Fargen kommer fra kreftig røstet malt men såpass lite er brukt og smaken er ofte lite preget av det. Smaksmessig er den som en litt fyldigere lager og langt fra andre mørke øl som porter eller stout.
Farge: Svart. Pent og mørkt skum som legger seg som et tynt lokk.
Nese: Lett og nesten fraværende. Hint av malt og noe sødme.
Smak: Lett og intetsigende med et lite preg av røstet malt. Smaksmessig er den førøvrig som en blass og nesten litt sur lager.
Konklusjon: Ikke den beste Schwarzbieren jeg har smakt, til det er den for kjedelig. Men kan være morsom å servere lagerdrikkere som synes at mørkt øl er kraftig og tungt.
Innkjøpt: Bunnpris Nidarvoll, Trondheim
Ego Brygghus holder til i Torp mellom Fredrikstad og Sarpsborg (og må derfor ikke forveksles med den Torp i Vestfold som har egen flyplass). De har nå holdt på i litt over ett år og har fått flere øl inn på polet og har også en del øl tilgjengelig i dagligvareklassen gjennom spesialforetninger.
Lactic Rain er Ego Brygghus’ variant av berliner weisse som har fått et lite fokus på polslippet nå i september. Ananas og bringebær er tilsatt for et lite særpreg. Alkoholstyrken er også noe over snittet for arten, men det måtte den være for å kunne selges på Vinmonopolet.
Farge: Herlig uklar strågul.
Nese: Lett og syrlig hvetekarakter med en markant bringebæraroma.
Smak: Lett og syrlig med en godbringebærsmak. Ananasen er tilstede i en mer beskjeden rolle.
Konklusjon: En forfriskende og fruktig øl som er skummelt leskende.
Innkjøpt: Vinmonopolet Valentinlyst, Trondheim (64,90 / 50cl)