Forfatter: Ragnhild

Čotar Vitovska 2007

Det var Arve som oppdaget denne vinen i polets lister og sikret oss et par flasker. Dette er en økologisk oransjevin fra Slovenia. Vi som liker oransjevin har en utfordring når det gjelder polet, siden de ikke har en egen kategori men er gjemt blant hvitvinene. Om akkurat denne er god? Vel, det vil vise seg.

cotar

Farge: Lekkert kobberfarget.

Nese: Hermetiske fersken, skall av appelsin og epler, noe blomster, syrin eller spirea? Lett metallisk.

Smak: Appelsin- og sitronskall. Litt hermetiske fersken her og, og et snev av hermetikkboksen.

Munnfølelse: Tørrhet som dekker munnhulen, middels intens.

Kommentar: Litt lite fylde på smaken til å balansere bitterheten, men likefult en god drikkevin.

Oban 21 år Special Release 2013 58,5 %

 

Nese: Friske grønne epler og frisk fersken, men også et tydelig preg av eik. Kanel og korianderfrø. Kvae og lys karamellsaus. Vann forsterker det friske fruktpreget og legger til skumbanan og formkake.

Smak: Litt emmen sødme og tydelig eikebitterhet samtidig. Lett preg av brent gummi, svett seletøy og bakte epler. Det blir litt bedre med vann, en viss sitronsyrlighet dukker opp, emmenheten forsvinner og gummien endrer seg til engangs gummihansker.

Kommentar: Fantastisk nese som bare fortsette å imponere for hvert sniff, desverre smaker det litt for mye Oban. Triste greier. Liker du Oban bør dette funke, men smaken passer meg ikke.

Mackmyra Den Första Utgåvan 46,1 %

mackmyra_owf-1Nese: Bringebærdrops, marshmallows og solbærbusk. Med vann dukker malten opp, samt vaniljesukker og svart te.

Smak: Malt, solbærdrops, litt fusel og et hint av plast. Med vann finner jeg svart te også på smaken.

Kommentar: Utrolig fruktig og god. Det er mye som skjer på både lukt og smak og jeg liker det. Spørs om ikke jeg blir nødt til å kjøpe en flaske. I så fall kommer jeg nok tilbake med mer utfyllende smaksnotater når jeg får smakt den i fred og ro.

Singleton of Dufftown Spey Cascade 40 %

Nese: Grønne epler, malt, lite hint av fusel. Mer epler med vann og noe mer floralt, epleblomster.

Smak: Litt generisk whisky, men ok. Gule epler, malt og fusel. Lite forskjell med vann, men fuselpreget blir hakket tydeligere.

Kommentar: NAS og veldig ungt preg, men på såpass kjedelig sprit er litt fusel nesten en fordel, så lukter og smaker det i alle fall noe. Jeg hadde håpet å bli positivt overrasket, men det skjedde ikke. Spey Cascade smaker langt fra vondt, men den er like kjedelig som det meste fra Dufftown distillery og jeg ble ikke overbevist om at det var bryet verdt å smake på Sunray og Tailfire, de to andre NASene fra Dufftown når mengden andre interessante whiskyer var så stor.

Bilde glemte jeg å ta også, men her er Sunray i hendene på "barsjefen" til aktuell bar på OWF.
Bilde glemte jeg å ta også, men her er Sunray i hendene på «barsjefen» til aktuell bar på OWF.

 

Chichibu Floor Malted 2009-2012 50,5 %

chichibu_owf14-1Nese: Sitrus, timian og rosmarin, malt.

Smak: Malt med litt plastikkpreg. Vann fjerner ikke plastikken, men det er mye malt her og noe bær, stikkelsbær, kanskje? Litt bitter på ettersmaken.

Kommentar: Fantastisk nese, skuffende smak. Den er rett og slett ikke god.

Lesestoff til helga #46

Oslo: Robin Laing er tilbake i Norge og Kultur- og velferdsutvalget ved UiO arrangerer både «Skotsk aften» og «Lunsj med kultur» med musikalsk underholdning fra Robin i den forbindelse. Førstnevnte blir ikke helt etter planen, siden UiOs ledelse synes det ble vel mye fokus på whisky i arrangementsbeskrivelsen. Deltagerne må derfor nøye seg med øl og alkoholfritt til haggisen, melder Uniforum. Jeg ønsker både arrangører og deltagere lykke til i alle fall, en konsert med Robin er verdt å få med seg, whisky eller ikke.

Speyside: Kilchoman har «100% Islay», Springbank m.fl.  har varianter av «Local Barley», Ballindaloch trekker den hakket lenger og kaller hele destilleriets produksjon «Single Estate Whisky». Resonnementet er at både ingrediensene og omtrent 80 % av de involverte (enten det er destilleriarbeiderene eller murererne og rørleggerne) kommer fra nærområdet. At det dermed trekkes paralleller i forbrukernes hode til «finere» vin er sikkert ingen ulempe. Les mer hos Press and Journal.

Norge: Det skrives bøker både her og der. Frode Harring er tydeligvis i gang med en whiskybok og Jon Bertelsen og Rudi Høynes har takket ja til å være medforfattere når Torgrim Eggen skal skrive «om norsk heimbrent og dets historie.» I den forbindelse har Jo følgende bønn:

Hovedforfatteren behøver neppe noen videre presentasjon, så dersom jeg skal bidra med noe vettug behøver jeg å gjøre en grundig reseach. Har jeg noen venner (eller fiender) der ute som kan tenke seg å bidra med historier, med fakta, med kunnskap og kanskje med oppskrifter? I første omgang er jeg spesielt interessert i Hedmark og Oppland brennevinsdistrikt, men innspill fra hele landet ønskes.

Jon kan kontaktes på Facebook eller på jon(at)cognac(dott)no.

Chichibu On The Way 58,5 %

Tappet 2013.

chichibu_owf14-2Nese: Vanilje og sitrus, både appelsin og lime, kanel. Med vann får jeg assosiasjoner til sitrongelé, og etterhvert noe eikebitterhet.

Smak: Tørket appelsin og kanel. Med litt vann kommer eikebitterhet og vaniljesukker, med mer vann blir den bitrere.

Kommentar: Overraskende drikkelig på full styrke, best uten vann, egentlig. Den er for bitter på smaken til å treffe meg helt, men har god nese og er ikke heeeelt feil på smak heller.

Ardbeg 1998 11 år Dun Bheagan 56,2 %

Fra en barrel med fatnummer 1782, juni 1998-2010.

ardbeg_11_dunbheaganNese: Klementinskall, særlig det hvite, ganske søtlig malt, grist (mye mel), lærsofa. Med vann blir det mer korn og litt sitron.

Smak: Asfaltstøv, kald røyk og kull.

Kommentar: Namnam. Genial blanding av korn/grist og røyk.

ardbeg_11_dunbheagan2