Forfatter: Ragnhild

Dalmore 18 år 43 %

broom_owf14-1Nese: Grønne epler, malt, tørt gress, litt oppvaskmiddel og karamell. Vann forsterker karamellen og konkretiserer den til Smørbukk, i tillegg dukker det opp litt ost.

Smak: Veldig lett røyk, korn og Bixit kjeks, tørt fat. Med vann får jeg badstue, epletre, gule epler og aske.

Kommentar: Tja. Glasset ble tomt for fort, her var det mye å ta tak i. Vi fikk heldigvis påfyll (det var visst fler enn meg som gikk tom overraskende fort) og jeg konkluderte med at, joda, dette var godt.

Smakt på Dave Brooms «They’re all whiskies from the fringes and you can see otters from each distillery» på Oslo whiskyfestival 2014.

Bunnahabhain 18 år 46,3 %

broom_owf14-1Nese: Nysaget tømmer av bjørk, ingefær, tørket frukt og rosiner, nøtter. Med vann får den preg av lær, vaniljekrem, toffee apples.

Smak: Tørket frukt og bitter eik. Med vann kommer malten frem, whiskyen blir «chewy» og den får også et preg av brent sukker.

Kommentar: Nja. Kompleks, og slett ikke vond, men heller ikke så god at jeg er villig til å betale for en flaske.

Smakt på Dave Brooms «They’re all whiskies from the fringes and you can see otters from each distillery» på Oslo whiskyfestival 2014.

Bunnahabhain 12 år 46,3 %

broom_owf14-1Nese: Umiddelbart gummi/fat. Etterhvert sitron. Med vann åpner den seg og byr på furubark, gjærdeig og grønne epler.

Smak: Fat/gummi, brent karamell. Med vann finner jeg strandpreg og drivved.

Kommentar: I kontrast med Juraen: MYE fat, men det bedrer seg etterhvert. Slett ikke dum, jeg tror jeg bør smake den igjen snart med ren gane.

Disse smaksnotatene er et typisk eksempel på at rekkefølgen i en smaking har mye å si.

Smakt på Dave Brooms «They’re all whiskies from the fringes and you can see otters from each distillery» på Oslo whiskyfestival 2014.

Lesestoff til helga #47

The interwebz: The Malt Impostor har – etter to års pause – delt ut sin 2014 Malty for «Best Unintentionally Parodic Marketing Materials for a Whisky Product». Årets pris går til Diageo, og, vel, la oss si at det er en meget vel fortjent pris.

Japan: Nonjatta kan avsløre nyheten om at et nytt destilleri er planlagt bygd i Japan, med forventet destillasjonsstart høsten 2016.

Tasmania: Noen tar resirkluering alvorlig. Peter Bignell har bygd The Belgrove Distillery hovedsakelig av resirkulerte materialer og selv fyringsoljen er gjenbruk, den henter han hos den lokale fast-food-sjappa, og den er tidligere brukt som friteringsolje. Les mer hos ABC News Australia.

Tromsø: Først er det jul, men så er det Tromsø whiskyfestival. Det er nesten litt flaut at Tromsø slår Trondheim sånn aldeles ned i støvlene hva gjelder oppmøte, så kanskje jeg ikke burde nevne det, men itromso.no har snakket med Chris i sakens anledning. Og så har Martin blitt skotte siden sist, ser jeg. Ja, ja. Han er vel skotte «in the spirit» som det heter. Pun intended.

Sverige: Box lanserte sin andre whisky på Systemet i går, 4990 flasker av The Challenger ble gjort tilgjengelig på weblansering klokken 10.00, tre kvarter senere var det utsolgt. Det er selvsagt stas for Box, pressemelding fra dem kan du lese her og Dagens Industri har plukket opp saken. Selv ble jeg sittende og fascinert følge med på telleren som viste hvor mange flasker som fortsatt var tilgjengelig når jeg hadde «bokat» mine to flasker:

Jura 16 år Diurachs’ Own 40 %

broom_owf14-1Nese: Lett sitrus, bærbusk, litt bartre og grillkrydder.

Smak: Bourbonfat, treverk og malt.

Kommentar: Langt bedre enn tiåringen, og en helt grei dram, men litt kjedelig, kanskje?

Smakt på Dave Brooms «They’re all whiskies from the fringes and you can see otters from each distillery» på Oslo whiskyfestival 2014.

Credo, Trondheim

Trondheim har etterhvert fått et imponerende utvalg gode ølsteder, og antallet er økende. Når det gjelder brennevin er vi dårligere stilt. Credo er en av barene det kan være verdt å legge turen innom om du er ute etter en ny opplevelse på maltwhiskyfronten. De har ikke mange flasker, men der de fleste her i byen satser på standardtapninger av varierende alder har Credo et knippe basistapninger og et tilsvarende antall enkeltfatstapninger, blant annet fra Cadenheads. Onde tunger vil ha det til at det stort sett er snakk om rester etter smakinger i regi av Jon Bertelsen, og det er fullt mulig at det stemmer (det stemmer i alle fall med porteføljen), men for deg som er ute etter å smake en dram eller to av noe du ikke har smakt før er ikke årsaken til at flaskene står der så viktig. Det interessante er at det finnes spennende tapninger og at de innimellom byttes ut.

credo-1

 

Jura Superstition 43 %

broom_owf14-1
They’re all whiskies from the fringes and you can see otters from each distillery

Nese: Litt sur røyk, fusel, malt. Røyken er sur høyt i glasset og søtlig, kakeaktig om du lukter nede ved kanten. Med vann får jeg klare assosiasjoner til brownies.

Smak: Sitronformkake, lett røyk og banankaramell. Vann gir den pepperpreg og pepperkakepreg.

Kommentar: Definitivt drikkelig. Jeg blir ikke helt venner med nesen, men det er utrolig forskjell på hvor i glasset det lukter hva.

Smakt på Dave Brooms «They’re all whiskies from the fringes and you can see otters from each distillery» på Oslo whiskyfestival 2014.

Springbank 19 år 1995-2014 Dr Jekyll’s Expression 58,8 %

nyheter_nmw-6Nese: Grillet, urtemarinert svinefilet, vanilje, appelsinskall, malt, sitron og pære. Enda mer frukt med vann, honningmelon og gule epler, stikkelsbær og etterhvert litt St. Hansbål, nøttepreg, bitre mandler, voks, hvit pepper og ingefær.

Smak: Lett emmen eik, tørt tre, søtlig vanilje, grønnsåpe. Bakte epler og bitter eik på ettersmaken. En eim av bålrøyk dukker opp med vann, litt sitrus- og epletoner, litt uggen sødme.

Kommentar: Et ganske fett destillat som dekker munnhulen med smak. Litt synd derfor at jeg ikke liker smaken. Dette er en sånn tapning som får meg til å lure på hva som er galt med folk som liker Springbank, for jeg synes faktisk den er direkte udrikkelig. Normalt er problemet mitt med Springbank at det er for mye bitterhet på smaken, her er det andre ting som er problemet. Nesa er fantastisk. Det lukter og det lukter og det dukker opp nye assosiasjoner hele tiden, men det smaker, vel, høgg. Emmen sødme. Grønnsåpe? Vil jeg drikke det? (Om du lurte, det var et retorisk spørsmål og svaret er nei.)

Det skal sies at alle jeg har snakket med (på OWF) og alle bloggere jeg har sett smaksnotater fra har vært positive, Whiskymoro og Whiskysaga, f.eks. For ikke å snakke om at tapningen vant Best i festival i klassen Skotsk singlemalt over 12 år gammel på OWF. Så det er nok meg det er noe galt med, egentlig.

De 100 flaskene som kom til polet er utsolgt, men jeg antar Jekyll’s sitter på en del flasker selv, så ta en tur innom og smak. Ta i samme slengen en prat med de hyggelige folka i baren. Og kom gjerne tilbake hit og fortell meg i kommentarfeltet hvorfor jeg tar helt feil.

(Det hender at jeg liker Springbank også, da, skal det sies.)

anCnoc Flaughter 46 %

nyheter_nmw-5Nese: Søt fusel, lett torvrøyk, appelsinmarmelade. Med vann kommer først mer fuselpreg og så trer kornet frem, det lukter nystekt brød.

Smak: Lett bitter, tørr torvrøyk, fluor med banansmak, grønt treverk. Med vann dukker det opp noen litt rare unoter, men også et visst medisinsk preg.

Kommentar: Oppleves som for ung og uferdig, på nesa minner fuselen til tider mest om low wines og det er ingen god lukt. Jeg er normalt ganske glad i unge whiskyer med torvpreg men dette funker ikke. Mulig det bare er for lite torv? Litt over 14 ppm er jo ikke så mye, men torven er veldig tydelig i whiskyen, mer enn for mange whiskyer med høyere ppm-nivå. På grensa til udrikkelig.