Nese: Irsk whiskey. Veldig typeriktig. Vanilje, eik og sitron. Mer badstuepreg med vann.
Smak: Vanilje og eik.
Kommentar: Typeriktig og slett ikke vond. Bare… kjedelig.
Smakt på Oslo whiskyfestival 2014.
Forfatter: Ragnhild
Springbank 19 år 1995-2014 Dr Jekyll’s Expression 58,8 %
Nese: Grillet, urtemarinert svinefilet, vanilje, appelsinskall, malt, sitron og pære. Enda mer frukt med vann, honningmelon og gule epler, stikkelsbær og etterhvert litt St. Hansbål, nøttepreg, bitre mandler, voks, hvit pepper og ingefær.
Smak: Lett emmen eik, tørt tre, søtlig vanilje, grønnsåpe. Bakte epler og bitter eik på ettersmaken. En eim av bålrøyk dukker opp med vann, litt sitrus- og epletoner, litt uggen sødme.
Kommentar: Et ganske fett destillat som dekker munnhulen med smak. Litt synd derfor at jeg ikke liker smaken. Dette er en sånn tapning som får meg til å lure på hva som er galt med folk som liker Springbank, for jeg synes faktisk den er direkte udrikkelig. Normalt er problemet mitt med Springbank at det er for mye bitterhet på smaken, her er det andre ting som er problemet. Nesa er fantastisk. Det lukter og det lukter og det dukker opp nye assosiasjoner hele tiden, men det smaker, vel, høgg. Emmen sødme. Grønnsåpe? Vil jeg drikke det? (Om du lurte, det var et retorisk spørsmål og svaret er nei.)
Det skal sies at alle jeg har snakket med (på OWF) og alle bloggere jeg har sett smaksnotater fra har vært positive, Whiskymoro og Whiskysaga, f.eks. For ikke å snakke om at tapningen vant Best i festival i klassen Skotsk singlemalt over 12 år gammel på OWF. Så det er nok meg det er noe galt med, egentlig.
De 100 flaskene som kom til polet er utsolgt, men jeg antar Jekyll’s sitter på en del flasker selv, så ta en tur innom og smak. Ta i samme slengen en prat med de hyggelige folka i baren. Og kom gjerne tilbake hit og fortell meg i kommentarfeltet hvorfor jeg tar helt feil.
(Det hender at jeg liker Springbank også, da, skal det sies.)
anCnoc Flaughter 46 %
Nese: Søt fusel, lett torvrøyk, appelsinmarmelade. Med vann kommer først mer fuselpreg og så trer kornet frem, det lukter nystekt brød.
Smak: Lett bitter, tørr torvrøyk, fluor med banansmak, grønt treverk. Med vann dukker det opp noen litt rare unoter, men også et visst medisinsk preg.
Kommentar: Oppleves som for ung og uferdig, på nesa minner fuselen til tider mest om low wines og det er ingen god lukt. Jeg er normalt ganske glad i unge whiskyer med torvpreg men dette funker ikke. Mulig det bare er for lite torv? Litt over 14 ppm er jo ikke så mye, men torven er veldig tydelig i whiskyen, mer enn for mange whiskyer med høyere ppm-nivå. På grensa til udrikkelig.
Glen Moray 1998 Samaroli Sherry Cask 7120 45 %
Destillert 1. februar 1998, lagret på et sherryfat, tappet 12. mars 2014.
Nese: Brent gummi, velbrukt lærbelte, grillede marshmallows. Med vann tørkede aprikoser og svisker.
Smak: Brent gummi, røde Bassets winegums. Med vann får den litt krydderpreg, tørket timian og et hint av svart pepper.
Kommentar: Selv om den blir langt bedre med vann er hovedinntrykket at fatet har overdøvet spriten. Det er lite gjenkjennelig Glen Moray her og egentlig fint lite «maltwhisky», desverre. I mine øyne overhodet ikke verdt pengene, om den ikke er direkte udrikkelig (med vann).
High West Whiskey Double Rye! 46 %
Batch nummer 13H23.
Med håndskrevet batch- og flaskenummer og «håndblåst» gefyl på flaska skulle man tro dette var skikkelig håndverkswhiskey. Og det er selvsagt nettopp det de vil du skal tro. I følge Skus liste over amerikanske «destillerier» og hva tapningene egentlig inneholder er det «a blend of Barton and LDI ryes» (Barton er nå til dags eid av Sazerac), altså slett ikke destillert av High West og heller ikke produsert i Utah (det hevder de forsåvidt ikke heller på etiketten, der står det «Bottled by High West Distillery, Park City, Utah»). Bare juks, altså. Det forhindrer ikke folk som John Hansell i å gi den høy score. Nå er jeg forsåvidt fan av holdningen «the proof is in the pudding» hva gjelder f.eks. NAS, det viktige er om det lukter og smaker godt, og det gjelder selvsagt her også. Men jeg synes likevel det er en viss forskjell på å unnlate å fortelle hvor gammel (vel, ung) whiskyen er og å gå inn for å føre folk bak lyset ved å gi inntrykk av at noe er fra et mikrodestilleri når det egentlig er et industriprodukt. Vel, vel, det var moralprekenen… Her er mine smaksnotater i alle fall.
Nese: Søtlig, lett parfymert eik, vaniljesukker og haribo fersken. Også et lett vegetalsk preg som forsterkes med vann, det lukter mint, litt einertre og litt selje.
Smak: Vannilin, eikeplank og druesukker. Mye det samme med vann.
Kommentar: Mindre parfymepreget enn mye amerikansk whiskey, og dermed mindre fælt for min gane. Nesa er ganske bra, og har en svært interessant utvikling med vann, men smaken er mest søt og fatpreget og reaksjonen min er litt «What’s the point?». Ikke direkte vondt, men jeg står over påfyll.
Čotar Vitovska 2007
Det var Arve som oppdaget denne vinen i polets lister og sikret oss et par flasker. Dette er en økologisk oransjevin fra Slovenia. Vi som liker oransjevin har en utfordring når det gjelder polet, siden de ikke har en egen kategori men er gjemt blant hvitvinene. Om akkurat denne er god? Vel, det vil vise seg.
Farge: Lekkert kobberfarget.
Nese: Hermetiske fersken, skall av appelsin og epler, noe blomster, syrin eller spirea? Lett metallisk.
Smak: Appelsin- og sitronskall. Litt hermetiske fersken her og, og et snev av hermetikkboksen.
Munnfølelse: Tørrhet som dekker munnhulen, middels intens.
Kommentar: Litt lite fylde på smaken til å balansere bitterheten, men likefult en god drikkevin.
Oban 21 år Special Release 2013 58,5 %
Nese: Friske grønne epler og frisk fersken, men også et tydelig preg av eik. Kanel og korianderfrø. Kvae og lys karamellsaus. Vann forsterker det friske fruktpreget og legger til skumbanan og formkake.
Smak: Litt emmen sødme og tydelig eikebitterhet samtidig. Lett preg av brent gummi, svett seletøy og bakte epler. Det blir litt bedre med vann, en viss sitronsyrlighet dukker opp, emmenheten forsvinner og gummien endrer seg til engangs gummihansker.
Kommentar: Fantastisk nese som bare fortsette å imponere for hvert sniff, desverre smaker det litt for mye Oban. Triste greier. Liker du Oban bør dette funke, men smaken passer meg ikke.
Mackmyra Den Första Utgåvan 46,1 %
Nese: Bringebærdrops, marshmallows og solbærbusk. Med vann dukker malten opp, samt vaniljesukker og svart te.
Smak: Malt, solbærdrops, litt fusel og et hint av plast. Med vann finner jeg svart te også på smaken.
Kommentar: Utrolig fruktig og god. Det er mye som skjer på både lukt og smak og jeg liker det. Spørs om ikke jeg blir nødt til å kjøpe en flaske. I så fall kommer jeg nok tilbake med mer utfyllende smaksnotater når jeg får smakt den i fred og ro.
Singleton of Dufftown Spey Cascade 40 %
Nese: Grønne epler, malt, lite hint av fusel. Mer epler med vann og noe mer floralt, epleblomster.
Smak: Litt generisk whisky, men ok. Gule epler, malt og fusel. Lite forskjell med vann, men fuselpreget blir hakket tydeligere.
Kommentar: NAS og veldig ungt preg, men på såpass kjedelig sprit er litt fusel nesten en fordel, så lukter og smaker det i alle fall noe. Jeg hadde håpet å bli positivt overrasket, men det skjedde ikke. Spey Cascade smaker langt fra vondt, men den er like kjedelig som det meste fra Dufftown distillery og jeg ble ikke overbevist om at det var bryet verdt å smake på Sunray og Tailfire, de to andre NASene fra Dufftown når mengden andre interessante whiskyer var så stor.
Chichibu Floor Malted 2009-2012 50,5 %
Nese: Sitrus, timian og rosmarin, malt.
Smak: Malt med litt plastikkpreg. Vann fjerner ikke plastikken, men det er mye malt her og noe bær, stikkelsbær, kanskje? Litt bitter på ettersmaken.
Kommentar: Fantastisk nese, skuffende smak. Den er rett og slett ikke god.