Forfatter: Ragnhild

Lesestoff til helga #90

Internettet: Er du nybegynner på whisky? Føler du at det der med at det ikke finnes dumme spørsmål ikke er en regel som gjelder når du treffer folk som har nerdet en stund? Først: Gi dem et dask fra meg (ja, det inkluderer om det er meg selv det gjelder). Deretter kan du lese Whiskylassies Top 5 questions about scotch.

Mer på internettet: Sider er visst muligens i ferd med å få en oppsving på lik linje med håndverksøl (til og med Vogue skriver om det…). Ikke meg i mot. I den forbindelse har Sabine Hrechdakian startet en artikkelserie om ekte sider. Vel verdt å få med seg.

USA: Cider Snob Notes, som jeg har hatt som ukas blogg tidligere, har vært en tur i butikken for å sjekke Angry Orchards nye sider Stone Dry. Som meg synes hun navnet er lovende, men…

When I got to the liquor store, I had two problems: first, I’d have to buy a 6-pack of it, and second, the ingredient list.

Les resten på Cider Snob Notes.

50-tallet: De ringte og vil ha kjønnsrollene sine tilbake. David Tjeder har oversatt det aldeles utmerkede innlegget sitt om kjønnsroller i whiskyverdenen til engelsk (les det!) og postet en lenke på Facebookgruppen Malt Maniacs & Friends. Ut over kommentarer om at promotering av egen blogg ikke er lov fikk han selvsagt en haug med kommentarer som lød omtrent som «jeg har aldri opplevd kjønnsdiskriminering i whiskybransjen» og en del «damene må slutte å være så hårsåre». Vel. Ok. Men som for å underbygge Davids poeng relanserte Beam Suntory sin tyske loyalitetsklubb nylig, før het den Jim Beam Signature Malts, det samme som whiskyserien, men i forbindelse med at serien skiftet navn har «klubben» fått en makeover og heter nå…

Men of Malts.

I kid you not. Forfatteren av den tyske bloggen Whisky und Frauen har skrevet et åpent brev til Beam Suntory. Jeg kan vel skrive under på det meste hun sier. Scotchwhisky.com har fått uoffisiell bekreftelse på at Beam Suntory har innsett at dette var en dårlig idé og at det vil bli ny oppussing, men det har ikke kommet noen offisiell beskjed og nettsidene viser onsdag kveld fortsatt Men of Malts logoen.

menofmaltsWe are not amused.

Severn Still Scrumpy Cider 7,2 %

Drukket på The Cider Tap, Euston, London.

IMG_0107Nese: Litt røykaktig preg, tørt rødt epleskall.

Smak: Tørr scrumpy, akkurat slik den burde smake.

Kommentar: Lovely, lovely, lovely. Jeg tar to dusin. Fat, altså.

The Cider Tap, rett utenfor Euston Station. Tiny bar, vel verdt et besøk.
The Cider Tap, rett utenfor Euston Station. Tiny bar, vel verdt et besøk.

Wilce’s Herefordshire Cider Medium 6 %

IMG_9790

Nese: Søtlig eplesider, men av den tørre typen (nei, det er ikke en selvmotsigelse). Røde epler, scrumpy lukt.

Smak: Hoi. Medium, sa du? Please give me more! Tørrere enn de fleste kommersielle sidere.

Kommentar: Jeg angret umiddelbart på at jeg hadde latt den søte varianten stå igjen i hylla hos Mother Kelly’s. God, skikkelig eplesidersmak med bittertørr finish.

Altså kjøpt på Mother Kelly’s, Bethnal Green, London.

Mother Kelly’s Bar & Bottle Shop, Bethnal Green, London

Mother Kelly’s er en bar som er bygd inn i en av buene under jernbanen rett nord for Bethnal Green tube stasjon i London. I nabobuene er det flere restauranter og barer, så det er faktisk mulig å ha en liten pubcrawl fra bue til bue. Jeg var mer interessert i «Bottle Shop» biten av Mother Kelly’s ved dette besøket, men hadde gjerne satt meg ned for å teste utvalget på kran også.

IMG_9787

23 kraner bak baren skulle holde de fleste opptatt en stund. Når jeg nevnte at jeg er norsk ble personalet veldig ivrige på å fortelle meg at de akkurat hadde satt på et fat Ægir Bøyla, de hadde også en annen Ægir på fat. Langs den ene veggen sto 8-10 kjøleskap med sider og øl på flaske. Disse kan man enten kjøpe for å drikke der og da eller for å ta med seg hjem. Ett av skapene var fylt med sider, jeg kjøpte ni forskjellige og da prioriterte jeg bort de som var klassifisert som «sweet» i følge etiketten, samt den ene franske og den ene amerikanske.

My kind of shopping spree.
My kind of shopping spree.

Lokalet var ganske tomt når vi var innom, men interiøret var kult og jeg har definitivt notert meg Mother Kelly’s som et sted jeg skal besøke igjen, både for å drikke og å shoppe.

Den veggen som ikke var dekket av kjøleskap eller kraner.
Den veggen som ikke var dekket av kjøleskap eller kraner.

Det finnes en egen Mother Kelly’s Bottle Shop også, i Homerton (E9), om det skulle være mer i nabolaget for deg neste gang du er i London. Der selger de også på «growlers» fra kran.

Hadde jeg vært smartere hadde jeg selvsagt tatt bilder av ølutvalget, menyen og kjøleskapene. Som det er får dere ta mitt ord for at Mother Kelly’s er verdt et besøk.

Glentauchers 1992 Wemyss Liquorice Spiral 46 %

Tappet i 2013, modnet på et hogshead.

Jeg både liker og ikke liker Wemyss’ måte å navngi tapningene sine på. På den ene siden er det litt kult, særlig at de fokuserer på smak, ikke på destilleri og alder, på den annen side er det alltid vanskelig å vite hvor mye navnet påvirker smaksnotatet. Et godt argument for å smake disse blindt, men det er ikke alltid praktisk mulig.

Nese: Malt, lakris, tyrkisk pepper, skifer. Med vann får jeg litt sitruspreg, bruspulver og fortsatt lakris.

Smak: En skarp, vegetalsk tone. Sisselrot, mer lakris etterhvert. Malten blir tydeligere med vann, ellers mye det samme.

Kommentar: Joda. Ganske godt er det. Men jeg er slett ikke sikker på at jeg hadde tenkt så mye på lakris uten det navnet, og det irriterer meg litt.

Takk til Stian for smaksprøven.

Aspall Isabel’s Berry Suffolk Cyder 3,8 %

IMG_0508

Nese: Husholdningssaft

Smak: Husholdningssaft laget med mye rips og blandet med eplemost.

Kommentar: Ikke vondt, men litt… Vel, bortkastet? Godt alternativ til brus, ikke så søt og smaker «naturlig», bare synd med alkoholen.

Kjøpt på Sainsbury’s Superstore, Whitechapel, London. Er tilgjengelig i Norge hos Gulating.

Bunnahabhain 2002 12 år Signatory 57,2 %

Destillert 4. februar 2002, tappet 12. februar 2014, modnet på en eks-sherry butt med fatnummer 420.

IMG_1767Nese: Sherry, mørk sjokolade, kirsebær i rom, kanel, sukat og «fruit cake». Mer mot tørkede tranebær med vann, krydderkake og karamellsaus.

Smak: Sherry og mørk sjokolade, men også gummiaktig fatpreg. Ganske skarp sprit, særlig i svelget. Bedre med vann, litt bitter eik og tørket frukt, tørt trepreg og malt nellik.

Kommentar: Trenger vann. Ut fra lukta er dette en knallwhisky, men smaken faller gjennom. Både overeika (med det gummipreget) og uferdig. Ubalansert, rett og slett. Men nesa var fantastisk.

Takk til Stian for smaksprøven.

Butterbeer

Dette er vel et produkt som krever en forklaring om du er så uheldig at du ikke har lest (eller sett) Harry Potter. Butterbeer er en drikk som opptrer i J. K. Rowlings bøker (og i filmene), og som selvsagt har blitt gjenskapt for salg ved Warner Bros Studio Tour: The Making of Harry Potter i Leavsden utenfor London og i The Wizarding World of Harry Potter i Florida. Det vil si, gjenskapt og gjenskapt…

IMG_0001

I bøkene serveres drikken både kald fra flaske og varm «in steaming tankards», men begge beskrives som ha en «warming» effekt. Det er mulig Rowling baserte ideen, eller i alle fall (ubevisst) fikk navnet fra en drikk fra Tudor-tiden, «Buttered beer», en drikk lagd av øl, sukker, egg, muskat, nellik og smør, gjenskapt blant annet av Heston Blumenthal. Når hun ble spurt av bladet Bon Appetit i 2002 hva butterbeer smakte som sa Rowling «I made it up. I imagine it to taste a little bit like less sickly butterscotch.» Det er dessuten rimelig å anta at drikken i bøkene inneholder alkohol, om enn ikke mye siden det selges til barn, for hus-alvene (the house elves) kan bli beruset av butterbeer.

Det som serveres på Warner Bros Studios er en slags «soda float», der det først tappes en slags brus i glasset som toppes med en softis-lignende substans. Og man kan selvsagt velge å betale ekstra for å få det servert i en suvenirkopp. Hvilket vi selvsagt gjorde. Du vet at «fan» er en forkortelse av «fanatiker», sant?

IMG_0006Nese: Vaniljeiskrem og karamellsaus.

Smak: «Skummet» smaker vaniljeis og karamell, «brusen» smaker også karamell, men er overraskende forfriskende. Et forsøk på å drikke brusen for seg selv og ikke gjennom skummet avslører at den rett og slett ikke smaker så mye i det hele tatt, litt utvannet brus med karamellsmak, kanskje.

Kommentar: Som pakke på sett og vis ganske godt, og langt mindre kvalmende søtt enn jeg hadde ventet. Jeg hadde ikke noe problem med å drikke opp min «tankard» sammen med burgeren til lunsj. Dattera, derimot, var ikke fullt så overbevist. Først sa hun nam, deretter bestemte hun seg for at hun likte skummet, men ikke brusen, og hentet seg en skje for å spise bare skummet, men når vi var klar til å gå hadde hun ikke spist halvparten en gang, så, vel, det må kvalifisere som en stemme for «ikke drikkelig» fra henne.

IMG_0007