Ragnhild

Lindheim Ølkompani Cider Weisse 7,5 %

Jeg feirer World Cider Day med endelig å publisere notater for Lindheims Cider Weisse. «Is it a cider? No. Is it a beer? No. It’s the twister!» Eller noe sånt. Dette er altså ikke en blanding av øl og sider, men et øl mesket med eplejuice. Så det er en sider med mesk og humle, eller et øl basert på eplejuice, avhenging av hvordan du ser det. I alle tilfeller er det så vidt jeg forstår et eksperiment Lindheim neppe kommer til å gjenta, ikke fordi det ikke ble godt, men fordi det var for ressurskrevende. Jeg kan avsløre med en gang at jeg håper de ombestemmer seg. I motsetning til humlet sider, som er «all the rage», er dette virkelig nyskapende. Det er definitivt et eksperiment jeg på et eller annet tidspunkt må forsøke å gjenskape på kjøkkenbryggeriet vårt. Vel, til saken:

Nese: Tørt og saisonaktig, men med tydelige epletoner.

Smak: Eple, syrlig, tørr malt, hint av humle i form av appelsinskall og sitrus.

Kommentar: Usannsynlig godt. Det beste fra begge verdener, på mange måter, malt og humle har gitt sideren en ekstra dimansjon, og er det noe som er galt med sider i det hele tatt er det at syrlig sider kan bli ensformig, samme hvor godt det er.

Jeg har nå drukket Cider Weisse ved flere anledninger, både fra fat (på Bror) og flaske. På fat hadde det endret seg og blitt enda syrligere etter en uke eller mer, så jeg mistenker mulighet for utvikling på flaske også over tid.

Lesestoff til helga #115

Whisky

Sverige: Restproduktet fra meskingen, draff, brukes som dyrefor i de fleste tilfeller, men av og til kan det skape uventede problemer, som når bonden glemmer å stenge hengeren sin skikkelig. Det skjedde denne uka i Ådalen, med draff fra Box som ble spredd over veien over en lenger strekning og forårsaket lynglatte forhold for trafikken. SVT omtaler riktignok «avfallet» som «Whiskyhalka», men det er selvsagt ikke noe alkohol i draffen, selv om det unektelig gir en mer sensasjonell overskrift.

Wales: Penderyn begynner å få noen år på baken, nå kan de være på vei til å åpne et destilleri til, som del av et utviklingsprosjekt i Swansea, i det som var Hafod Morfa Copperworks. De lokale myndighetene jobber sammen med blant annet Penderyn for å utvikle det gamle industriområdet langs elva Tawe, og siden kobber spiller en viktig rolle i maltwhiskyproduksjon anses et destilleri med besøkssenter som en passende bruk av de gamle kobberverksbygningene. Les mer hos Wales Online.

Sverige: Bblat.se skriver om det nye whiskydestilleriet som er under konstruksjon i Arboga.

Verden: Diageo har vært tidlig ute med å avsløre hvilke «special release» tapninger som kommer i år. Jeg har for lengst avskrevet disse som uinteressante på grunn av prise, med unntak av Lagavulin 12, men om du er nysgjerrig kan du f.eks. lese mer hos A Tasty Dram.

Sider

Nord-Amerika: The Town Dish fortsetter sin profilering av damer som lager sider, denne gangen Mallory Law ved Treehorn Cider, Atlanta, Georgia og Melanie Eelman ved Annapolis Cider Company i Wolfville, Nova Scotia.

Verden: NPR har en artikkel om perry, eller pæresider som det ville hett på norsk om ikke det var for at rusbrusfabrikantene har okkupert det ordet for pærebrusen sin.

Øl

Oslo: Little Brother Brewerys Kickstarterkampanje var vellykket og 1. juni åpner Growleriet. Oppslag i Aftenposten må være god reklame. Vi ønsker lykke til, og kommer innom ved første anledning.

Norge: Det er ølfestivalsesong. Denne helga bør du befinne deg på Grünerløkka mikrobryggfestival om du er i Oslo og på Hamars Culturelle Ølvenners festival om du er på Hamar. Les i Hamar Arbeiderblad om sistnevnte.

Brugge: Hva gjør du når du har et bryggeri midt i en verneverdig middelalderby med trange gater som er dårlig tilrettelagt for tankbiler og tapperiet ditt er utenfor byen? Jo, du legger rør, selvsagt.

Annen drikke

Norge: Vinmonopolet har fått nye nettsider denne uken. Det meste ser fint og fjongt ut, men jeg har hørt om en del barnesykdommer og forbedringsønsker. Polet selv oppfordrer folk til å melde feil de finner til [email protected], så ikke sitt og ergre deg i stillhet, bidra heller til å få det fikset.

Oslo: Antonio Naranjo Nevares, som jobber på Himkok i Oslo, vant i forrige uke den nordiske finalen World Class, et slags VM i coctails. Dagbladet har en lengre (delvis sponset) artikkel om konkurransen, og gir deg også oppskrift på vinnerdrinken.

Thatchers 2015 Vintage Oak Aged Somerset Cider 7,4 %

Nese: Veldig lite, hint av eple.

Smak: Grønne epler og epleskall.

Kommentar: Jeg tror jeg kommer til å gjenta meg selv hver gang jeg drikker en Thatchers Vintage, hva er poenget med vintage om du ikke satser på variasjon. God sider, men kjedelig.

Kjøpt på The Co-operative i Campbeltown.

Campbeltown Malts Festival, del 1: Trondheim-Glasgow

Som nevnt startet jeg turen mot Campbeltown med hele to timers søvn natten før, men jeg hadde såpass adrenalinnivå på grunn av reisefeber at det gikk overraskende bra. Jeg møtte reisefølget, Eva og Mats, på Værnes (de gjorde et tappert forsøk på å ta samme tidlige buss som meg, men jeg endte med å være enda tidligere ute enn jeg hadde sagt jeg kom til å være), og vi fikk sjekket inn og kom oss gjennom sikkerhetskontrollen uten problemer. Vi hadde fått melding fra Norwegian at på grunn av streiken kom det ikke til å være mat og drikke tilgjengelig om bord, og vi var forsåvidt også forberedt på begrenset tilbud på Værnes, men vi hadde håpet på en Untappd-innsjekk på O’Leary’s likevel. It was not to be.

Flyturen til Gardermoen forløp forskriftsmessig (minus serveringstilbud, altså), og vel gjennom til utenriks på Gardermoen fikk vi kjøpt både mat og drikke. Vi landet i Edinburgh etter ruteplanen, fikk bagasjen rimelig kjapt og pellet oss ut i retning «Bus stops» for å finne bussen til Glasgow. Klokka var blitt over ni lokal tid, så vi var klar for å komme oss til hotellet fortest mulig.

dag1-2 — Interessant skilting, vi skal ha stop C, som faktisk ligger nærmere enn både A og B…

Mens vi ventet på bussen kom en velkjent herre spankulerende mot «Stand C», Jon Bertelsen hadde kommet med samme fly som oss og hadde også hotell i Glasgow. Etter en times busstur og en kjapp gåtur var Eva, Mats og jeg innsjekket på Best Western Glasgow City Hotel. Jon sendte melding om at han satt på The Pot Still og at de stengte ved midnatt, så vi hev oss ut i gatene igjen, beauty sleep be damned.

Håndpumper på The Pot Still, bak skimter du en brøkdel av whiskyutvalget.

Etter en trivelig time eller så på The Pot Still forsøkte vi å få oss en øl på hotellet til Jon (som lå rett i nærheten), men de var bare villige til å servere gjester, ikke gjester av gjester, så da sa vi tre god natt til Jon og ruslet tilbake til Best Western og sengene våre. Det var strengt tatt kanskje like lurt, for vi hadde en buss vi MÅTTE nå neste morgen.

Slik ser det ut når man nerder seg sammen over øl og whisky... Ja, vi var bare fire. Ja, vi hadde bare en liten time. — Slik ser det ut når man nerder seg sammen over øl og whisky… Ja, vi var bare fire. Ja, vi hadde bare en liten time.

Apropos Best Western: Vi hadde booket gjennom Hotels.com, med hovedfokus på relativ nærhet til Buchanan Bus Station, wifi og lavest mulig pris. Ved ankomst fikk jeg et nøkkelkort som ikke virket, men det ordnet seg rimelig raskt, og utover det hadde jeg ingenting å klage på. Rommene var relativt romslige, senga mi var utmerket. Og døra hadde både fysisk lås i tillegg til den elektroniske og sikkerhetslenke, noe jeg setter umåtelig pris på personlig.

dag1-7 — Mitt rom på Best Western Glasgow City

Se, der fikk dere en liten hotellanmeldelse på kjøpet.

Del 2 kommer plutselig.

Thatchers Single Variety Katy Medium Dry Somerset Cider 7,4 %

Nese: Ganske svakt eplelukt

Smak: Tørt siderpreg, lett bittert epleskallaktig

Kommentar: En viss kontrast mot Somerset Haze som jeg drakk rett før. Thatchers er gjennomkommersielle, men single variety er kanskje noe av det minst kommersielle de lager.

Kjøpt på The Co-operative i Campbeltown.

Thatchers Somerset Haze Cloudy Cider 4,5 %

Ny i hyllene i Norge, jeg fant den på Meny Solsiden.

Nese: Syrlig eplejuice

Smak: For søt, men likevel ganske frisk og god. Smaker mye eple.

Kommentar: Faller litt i «eplejuice med litt farris i er bedre og dessuten alkoholfritt»-fella, men siderpreget er til stede. Litt tørrere, bare, og jeg hadde vært langt mer begeistret, men liker du litt søtere sider bør du prøve denne.

Fem Springbank fatprøver

Det viste seg å være større mulighet for å fylle sampleflasker i Campbeltown enn jeg hadde regnet med, så det ble en tur innom Bootsene (Campbeltown har to) for å sikre seg noen reiseflasker beregnet på shampo og slikt. Ikke det mest ideelle, og i alle fall ikke om samplene skal stå en stund (om ikke noe annet går galt er det alt for mye luft i forhold til whisky i disse), men bedre enn ingenting.

På Springbanks åpne dag var det en bar med diverse whisky fra Mitchells. For fem pund fikk du en stripe med fem «lodd» og hvert lodd kunne byttes i en smaksprøve. Det fantes menyer, så man kunne brukt lang tid på å studere dem og velge seg drømmedrammen, men det var såpass trengsel ved baren at når jeg først fikk oppmerksomhet tok jeg like gjerne fem på en gang, og valget falt da på en gruppe fatprøver fra Springbank. Om jeg ikke har rotet til systemet mitt totalt har jeg i mine flasker merket C1-C5 nummer 22, 24, 25, 26 og 27 fra menyen (mørkt var det også, derav det elendige bildet):

Springbank 1995, no. 494

Nese: Solvarmt terrassegulv av tre. Trekull.

Smak: Trelakk, eik, mørk sjokolade på ettersmaken.

Kommentar: Litt endimensjonal, litt mye eik, litt lite annet.

Springbank 1999, no. 431

Nese: Murpuss, hylleblomst, vanilje og eik.

Smak: Grillet lammekjøtt, også her er det mørk sjokolade på avslutningen.

Kommentar: Bedre enn den første, og definitivt mer spennende.

Springbank 2000, no. 276

Nese: Syrin og skifer med et hint av malingsfjerner. Melkesjokolade med vann.

Smak: Skifer, eik og appelsinblomst.

Kommentar: Nå snakker vi. Denne tar jeg glatt en flaske eller fler av.

Springbank 2000, no. 746

Nese: Arve sier fersken, men vi tror det er fordi jeg karakteriserte den spesielle fargen som fersken rett før han stakk nesa i glasset. Jeg får mer assosiasjoner til fruktstein, faktisk. En litt kald, treaktig lukt.

Smak: Eikebitterhet, appelsinmarmelade.

Kommentar: Sett bort fra fargen var denne mindre spennende igjen. Jeg holder fortsatt en knapp på treeren.

Springbank 2000, no.848

Nese: Trelakk.

Smak: Vanilje, trelakk, eik, eikebitterhet.

Kommentar: Kjedelig, igjen, og ikke fryktelig godt, heller.

Ardbeg Night

Jeg har faktisk en sample stående av en Ardbeg jeg ikke har skrevet smaksnotater for tidligere, men enten er allergisesongen på sitt verste eller så er jeg i ferd med å bli forkjølet. Eller en kombinasjon. I alle fall: Smaksnotater for whisky er det bare å slå fra seg. Så det ble en dram fra en av de teoretisk (siden den er åpnet) dyrere flaskene i skapet. Skål! Og god Ardbeg natt.

Lesestoff til helga #114

Whisky

Irland: Har du smakt whisky modnet på irsk eik? Neppe, for Irland er ikke akkurat kjent for sine eikeskoger. Men Irish Distillers Ltd har funnet nok trær til å eksperimentere, og lanserer Midleton Dair Ghaelach som er modnet på irsk eik. Dave Broom forteller om prosessen på Scotch Whisky.

Devon: Bølgen av nye whiskydestilleriprosjekter er ikke forbi. Dartmoor Whisky Distillery har planer om å starte «Devons første» (som claim to fame er det kanskje begrenset imponerende, men noe skal man jo reklamere med) i det gamle rådhuset i Bovey Tracey, sørvest for Exeter. Prosjektet er så lang finansiert av grunnleggerne Greg Millar og Simon Crow, men nå har de startet Kickstarterkampanje for å finansiere innkjøp av råvarer for å starte produksjonen. De har tatt et noe orginalt valg i at de ikke har tenkt å brygge washen selv, men kjøpe den fra det lokale bryggeriet Dartmoor Brewery. Til gjengjeld har de fokus på lokale råvarer, byggen er lokalt dyrket og er maltet hos Tuckers Maltings rett i nærheten. De har også Frank McHardy med seg på laget, så helt ute å kjøre kan planene umulig være. Les også en kort artikkel i Torquay Herald Express.

boveytracey — Bovey Tracey på Google Maps

Irland: Om du liker det Bruichladdich gjør eller ikke, det er vanskelig å nekte for at Bruichladdichs nyere historie er en suksesshistorie. Mark Reynier har vært en av de viktigste drivkreftene i den historien, nå har han gått løs på det irske markedet, med Waterford Distillery. Malt Review har fått en lang prat med Reynier om Waterford og om hvordan man starter opp et destilleri.

Bergen (og verden): Er du tilfeldigvis i Bergen i morgen? 28. mai er årets Ardbeg Day (eller i år: Ardbeg Night) og The Tasting Room markerer med både mini-Islayfestival (14.15-18) og Ardbegfest (23.00).

Ardbeg Day markeres som regel flere steder enn på Ardbeg og hos The Tasting Room, så sjekk om det finnes arrangementer nær deg. En liten markering her på bloggen er også tradisjon, men jeg tror det må bli gjensmak-gjennomgang i år om ikke jeg klarer å rote fram noen usmakte samples, for jeg har ingen nye Ardbegtapninger i skapet (vel, noen usmakte Lot-nummer av tidligere smakte tapninger har jeg alltids…).

Jura: Willie Cochrane, som har vært manager på Jura Distillery de siste 11 årene, går av med pensjon, melder scotchwhisky.com. Han etterfølges av Graham Logan, som har jobbet ved Jura i lengre tid, så det er ingen grunn til å forvente store omveltninger.

Sider

New York: The Town Dish har tatt en prat med folka bak Star Cider.

Vermont: Mens the Localvore har besøkt Eden Speciality Ciders.

Oslo: Vill & Syrlig er tilbake. Det vil si: Det blir festival i år også, 9. september hos Smak Selv. Her må Oslotur vurderes…

Øl

Bergen: Bergen ølfestival vokser, årets festival går av stabelen 2. og 3. september og så langt er 38 norske bryggerier på deltagerlisten. Les mer hos Ølportalen og på festivalens hjemmeside, kjøp billetter gjennom TicketCo.

Drammen: Dag en av Haandbryggeriet ølfestival skjer akkurat nå, men fortvil ikke, det kommer en dag i morgen også.

Oslo: Har du bedre tid neste helg må du til Oslo, der Grünerløkka Brygghus organiserer Mikrobryggfest fredag og lørdag.

Verden: Noen ser seg blinde på ppm-måling av peat i whisky, andre på IBU-tall for øl. Draftmag forklarer hvorfor det siste ikke nødvendigvis er så lurt (mange av argumentene er forøvrig de samme for hvorfor ppm ikke er noen fasit).

Annen drikke

London: Vel, nå vet jeg hvor jeg skal bo neste gang jeg skal til London uten barn på slep: Portobello Road Gin åpner i november «The Distillery», fire etasjer med destilleri, blendingfasiliteter, smaksrom, restaurant og hotellrom, melder Metro.

Nøisom Eplekjekk 5,8 %

Nese: Saisonpreg har den.

Smak: Litt jordaktig saison med en bitter bismak.

Kommentar: Eplekjekk er visstnok tilsatt 22 % rød aroma eplemost. Det kan jeg ikke si at er merkbart. Til å begynne med tenkte jeg at «Som saison er den ok, men ikke mer», men for hver slurk jeg tok likte jeg den mindre og mindre. Bitterheten er dårlig integrert og akkompagnert av noen unoter som bygger seg opp. Det endte med at jeg satt igjen i hvert fall 2/3 flaske til Arve, som på sin side endte med å helle mesteparten i vasken litt senere samme kveld. Enstemmig dom fra oss, altså: Ikke drikkelig.