Arve – Side 13 – drikkelig.no

Lindesnes Brygghus Båly Porter 4,7%

Båly er navnet på en naturlig havn like utenfor Lindesnes som da også har gitt navnet til dette brygget. Dette er en porter som er fullt mulig å lage kongevarianter av i butikkstyrke.

Farge: Svart med et ganske lyst og tynt skum.

Nese: Sjokolade, tynn filterkaffe, karameller og litt kandiss.

Smak: Tynt annslag med et visst tørt preg. Ganske kjapt kommer mer kraft og fylde. Lettbrent kaffe, melkesjokolade og en ikke helt positiv metallisk bismak. Et lite hint av lakris og fjøs. Kort ettersmak.

Konklusjon: Fjøspreget som har skjemmet de andre Lindesnes-tapningene er tilstede her også, men adskillig mer diskret. Helt grei butikkporter, og den beste av Lindesnesølene jeg har smakt så langt.

Avery White Rascal 5,6%

Avery Brewing Company ble grunnlagt av Adam Avery i 1993 og ligger i Boulder, Colorado – byen som er verdenskjent for å være hjemstedet til Mork & Mindy. Bryggeriet har sakte men sikkert vokst seg større og har gradvis utvidet både bryggverket og distribusjonen.

White Rascal er en Wit med koriander og bitterappelsinskall. Hvete og to-rader bygg er i kornmiksen mens Bravo, Sterling og Hersbrucker er humlesortene.

Farge: Uklar strågul.

Nese: Hvete og koriander. Banan og en liten bitterhet er også å spore.

Smak: Frisk, fruktig og med et godt integret krydderpreg. Koriander, pepper og nellik er å finne på smaken. Fersken, banan og appelsin er det fruktige innslaget.

Konklusjon: En god og elegant Wit. Fokuserer mer på det fruktige innslaget enn krydderet, noe som sikkert gjør det god til litt krydret mat.

Martha Krieger Spitzenpilsner 4,7%

Denne pilsen brygges av det familieeide Riedenburger Brauhaus i Altmühltal, Bayern. Familien Krieger kjøpte bryggeriet i 1866 og det har vært i familien siden. De har hele tiden brygget tradisjonelle bayerske øl men i 1994 gikk de over til 100% økologisk drift. I 1997 sluttet de også med filtreringen av alle ølene, dette for å bevare ølenes naturlige karakter. Bryggeriet inngikk samme år et samarbeid med Benediktinerklosteret Plankstetten om brygging av øl for munkene der.

Martha Krieger Spitzenpilsner er brygget for Sverige (innkjøpt på Systembolaget) til ære for Martha Krieger som er bestyrer ved bryggeriet og drivkraften for å gå heløkologisk. Kornet er fra Jura (ikke Skottland) mens humla er Hallertauer. Vannet er fra bryggeriets egen brønn.

Farge: Uklar lys gul, med godt skum.

Nese: Lett og delkat preg av aromahumle og korn. Bittelitt appelsin og fersken.

Smak: Lett og myk med et lite bitterpreg. Litt preg av kornvann med frukttilsetning. Frisk og ren ettersmak.

Konklusjon: En ren og pen pilsner med litt ekstra fylde og aroma i forhold til standardpils. Et hyggelig bekjentskap.

Bitburger Premium Pils 4,8%

Bitburger Privatbrauerei ble grunnlagt i 1817 av Johann Wallenborn og ligger i byen Bitburg, Rheinland-Pfalz. Bryggeriet er på tredjeplass i totalsalg av tyske bryggerier og Bitburger Premium Pils står for omtrent en tredjedel av salget til bryggeriet. Deres slogan er «Bitte ein Bit» – eller «En Bit takk».

Farge: Gul, med rent, hvitt skum.

Nese: Korn med litt sødme. Hint av hermetisk sitrus.

Smak: Lett og frisk med et emment kornpreg og et hitn av humleekstrakt. Kort ettersmak.

Konklusjon: Ikke en dårlig industripils, men kjedelig.

Trollbryggeriet Slogen Alpe IPA 4,7%

Nok et øl fra Sunnmøre har funnet veien til velassorterte butikker i Trondheim. Denne gangen er det snakk om en IPA som beskrives å være en middels humla IPA med markant innslag av amerikanske humlesorter.

Farge: Gylden med lite skum.

Nese: Et godt og balansert humlepreg med litt sødme i bakgrunnen. Sitrus og tropisk frukt er til stede også.

Smak: Lett og fruktig med ett lite sitruspreg. Kornpreget er også godt til stede. Litt synd at det også har et litt vannaktig preg, men dette skyldes vel at ølet selv gjerne ønsket å være litt sterkere enn norsk butikkstyrke.

Konklusjon: En grei butikk-IPA men i tynneste laget.

Rogue Farms OREgasmic Ale 6%

Rogue Ales var opprinnelig en bryggeripib ble startet i Ashland, Orgegon, USA av tre tidligere Nike-ansatte i 1988. Året etter flyttet de til Newport, Oregon der de fortsatt holder til. I tillegg har de flere lokaliteter og gårder i Oregon.

Akkurat dette ølet er av deres Rogue Farms-serie der det i flaska i størst mulig grad produseres av dem selv på en av Rogue Farms (en i Tygh Valley og en i Independence). OREgasmic består av maltsortene Rogue Farms Dare™, Risk™ og Maier Munich. Av humle er det brukt Rogue Farms Revolution™, Independent™, Newport™, Freedom™ og Liberty™. I tillegg er gjæren deres egen Pacman.

Farge: Mørk rav med et lite oransje preg med godt skum.

Nese: Veldig søtlig og typisk amerikansk. Litt røstet malt og fruktkompott er lett skjult der bak.

Smak: Søtt, krydret, tørr bitterhet og en viss fruktighet. Humla er ikke helt enig med min gane og i spisseste laget. Og bortsett fra humlebittet framstår brygget som litt flatt.

Konklusjon: Litt skuffet. Har smakt mye bedre øl fra Rogue før. Med humler som ikke klaffer med min gane og en flathet og ubalanse blir det ikke gjenvisitt på dette brygget fra meg. Men andre vil nok like det adskillig mer enn det jeg gjør.

Lindesnes Brygghus Gahre Pilsner 4,7%

Denne pilsneren fra norges nest sydligste bryggeri (Provianten i Mandal er sydligst) er oppkalt etter næringsparken der bryggeriet ligger. Den er ufiltrert og var også det første brygget som fant sin vei fra bryggeriet og ut på det åpne markedet for to år siden.

Farge: Gylden gul men en liten brunaktig kjerne. Uklart og herlig, ufiltrert som det er.

Nese: Fjøs og banan er det første som møter meg. Litt sødme, korn og et mykt bitterpreg skjuler seg bak fjøset.

Smak: Lett og saftig på anslaget. Lekker humle og frukt kommer rimelig kjapt. Men det skjemmes av det innestengte kjeller/fjøs-preget. Litt hermetisk ananas å finne på ettersmaken.

Komklusjon: Fjøspreget skjemmer det som kunne vært et godt brygg, dog ingen typisk pilsner, Mer som en tysk Kellerbier.

Lervig White Dog 4,7%

Lervig lager flere øl for dagligvarebutikker, og de har til felles at de er av høy kvalitet og en svært høy drikkbarhet – uten at de blir for skumle eller sære for den jevne mann og kvinne i gata.

White Dog er en Wit med koriander og curacao (likør opprinnelig laget på en karibisk sitrusfrukt som er svært bitter). I tillegg er det brukt Saaz og East Kent Golding.

Farge: Dyp strågul.

Nese: Banan, sitrus, hvete og litt sødme.

Smak: Krydret hvetepreg med litt fruktighet av banan og appelsin. Koriander kommer lett slentrende på ettersmaken. En viss humlebitterhet leker også på ganen.

Konklusjon: En enkel og frisk wit som lesker og pirrer litt.

Nómada Moose Islay 12%

Nómada Brewing er som navnet nomadebryggere, eller gjøkbryggere som vi sier i Norge. Selskapet startet opp i 2011 og besto av tre kompiser som henholdsvis drev pub, importselskap og ølbutikk. Sistemann, som driver ølbutikken Cervezalandia, trakk seg fra prosjektet tidligere i år.

Brygget er en Imperial Stout som er brygget hos mikrobryggeriet Companyia Cervesera del Montseny som holder til i Sant Miquel de Balenyà like nord for Barcelona. Ølet er så modnet i fat som har inneholdt whisky som har blitt til Lagavulin 16yo Single Malt – så litt røyksmak er vel å forvente her.

Når det kommer til etiketten og navnet er jeg helt blank og tar gjerne imot tips som kan forklare den.

Farge: Svart, med mørkt herlig skum som kom veldig raskt når det ble vekket til live av litt hard sjenking.

Nese: Alkohol, kaffe, lakris og litt stuede frukter med en dråpe eller tre røykwhisky i. Overraskende lett ved første sniff.

Smak: Fruktig og komplekst anslag. Bittersjokolade, filtermalt industrikaffe, fruktkompott, alkohol og en viss bitterhet. Et lite og nesten bortgjemt whiskypreg. God lengde.

Konklusjon: En liten skuffelse dette. Muligens den blir bedre med årene da visse nettsider anbefaler minst fem års lagring. Whiskypreget er bortimot fraværende, så Lagavulinfatene hadde nok vært bedre brukt til noe annet.

Schneider Weisse Tap X Meine Porter Weisse

I 1872 grunnla Georg Schneider The Weisses Bräuhaus G. Schneider & Sohn GmbH og ble dermed den første alminnelige borgeren som fikk lov av Kong Ludwig II til å brygge hveteøl. I dag er det den sjette generasjonen Schneider som styrer bryggeriet ved Georg VI Schneider. Schneiderbryggeriet er et av ytterst får hveteølbryggerier som fortsatt holder på gamlemetoden med å høste gjær og gjenbruke denne istedet for å kjøpe spesialtilpasset aromagjær fra fabrikk.

Schneider bruker betegnelsen Tap X på sine eksperimentelle øl og det er dett til gangs. Ideen kom under et bryggertreff i London. Det å kombinere Porter og hveteøl. Så med litt assistanse fra engelske bryggerkollegaer satte de igang og dette er resultatet.

Farge: Svart som en porter.

Nese: Porterhvete. Her er aromene fra en klassisk porter (kaffe, bittersjokolade, bitterfrukt) og en typisk hefeweissen (hvete, lett sitrus, frukt) i skjønn forening uten at det oppfattes som feil på noe som helst vis.

Smak: Myk og behagelig annslag. God fylde uten at den overdrives. Kaffe, hvete, lakris, lær og et visst fruktpreg med bitteligg sitrus. Både tørr og saftig på en gang.

Konklusjon: Dette var et særs vellykket eksperiment. Heftig og kontrollert på en gang en magisk miks av to vidt forskjellige ølsorter. Denne vil jeg absolutt drikke flere ganger.