juni 2016 – drikkelig.no

Auchentoshan Valinch 2012-utgaven 57,2 %

Nese: Eik, noe vegetalsk, malt. Med vann tenker jeg plutselig på linoleumsbelegg og strie.

Smak: Malt og eik, en slags rar, besk nelliksmak, litt som å tygge på nellikspiker (bare mindre intenst). Med vann er smaken fortsatt litt besk og føles feil, bak skimtes vanilje og fløte, men følelsen av å tygge på noe det bare er meningen man skal smakssette med vedvarer.

Kommentar: Ikke solgt. Valinch er en batch-tapning, så jeg skal gi den (minst) en ny sjanse om jeg finner en annen batch, men denne var ikke etter min smak i det hele tatt.

Rosebank 21 år 55,3 %

Dette er «Special Release»-tapningen sluppet i 2014, whiskyen ble destillert i 1992.

Nese: Malt, gule epler, høy og litt sitrus. Med vann blir eplene til pærer og halmpreget blir tydeligere.

Smak: Rimelig alkoholsterk. Epleskall og malt. Mer eik og vanilje med vann.

Kommentar: Trenger mye vann. Uten direkte sammenligning er det vanskelig å si sikkert, men jeg mener denne er bedre enn 2011-releasen. Veldig god, i alle fall.

Sidernyheter juli 2016

Ny måned, nytt polslipp. Som vanlig kan jeg henvise til Whiskymoro eller Whisky Saga for whiskynyheter og til Jan Egils ølblogg for øl. Av sistnevnte kategori skal i alle fall jeg hive meg over Lindheim Farmer’s Reserve Sour Cherry og Røros kommer med noen eikelagrede varianter som definitivt skal smakes.

Det kommer faktisk hele tre sidere i basis/test denne måneden:

5258802 Cornish Orchards Gold Cider 0,5 l 55,00 kr (mine smaksnotater)
1654801 Ulvik Frukt og Cideri Hakastadsider Gravenstein 2014 0,75 l 134,50 kr (mine smaksnotater, vil tro den har utviklet seg en del på et år)
5275701 Amandi Valdedios Sidra de Asturias Natural 0,75 l 105,- kr

Og fire på bestilling!

5367602 Aspall Bhai Apple Cider 0,33 l 42,90 kr
3593202 Celtic Marshes Thundering Molly 0,5 54,80 kr
5396102 Lovløs Cider 0,5 l 79,90 kr (mine smaksnotater)
5396002 Hogan’s Medium Cider 0,5 l 66,90 kr

Bra at Lovløs endelig er tilgjengelig på polet.

I Sverige har det kommet en god del sidere i det siste, selv om majoriteten er av det uinteressante slaget:
Mokaï Cult Pink Apple (australsk, markert som utsolgt fra leverandør)
Cidre Ponpon (fransk, skal smakes)
Domaine Duclos Fougeray Cidre Rosé (fransk, har jeg i hus, notater kommer snart)
Barlingbo Hallfrede Cider (svensk, skal smakes)
Briska äppelcider med smak av mango (svensk)
Cidre Kerné Fruity (fransk, skal smakes)
Status Quo Down Down Cider (engelsk, kollikrav 12 stk)
Vikbo Cider Strawberyy Blueberry (svensk, kollikrav 24 stk)

På øret: Cider Chat

Jeg har begynt å eksperimentere med å høre på podcasts i det siste, og skal forsøke å få notert ned noen tanker om de forskjellige (vel, de som er drikkevarerelatert, i alle fall, men så langt er det bare det jeg har hørt på). Egentlig er det Overgjæret som burde vært først ut, for det var den første jeg begynte å lytte til, men nå ble det til at jeg skrev ned tanker om Cider Chat med en gang jeg hadde hørt den, så da får vi heller komme tilbake til Overgjæret.

Cider Chat er en amerikansk podcast om «hard cider» (dvs sider med alkohol) av en dame ved navn Ria Windcaller, og er da naturlig nok på engelsk. Jeg har foreløpig bare hørt episode 35, der Ria prater med Danielle von Scheiner fra Big Apple Hard Cider. Jeg må innrømme at jeg til å begynne med var på nippet til å skru av og teste noe annet, for lydmessig er det to problemer med Cider Chat. Det ene er at det benyttes «mood music» i litt for stor grad, både som avbrekk i pratinga, men også mens Ria prater, og jeg er prinsipiell motstander av bakgrunnsmusikk (nesten uten unntak). Noen ganger var det klipt inn musikk på litt merkelige steder, også, av og til i det som framsto som midt i setninger. For eksempel sier Danielle «The people who inspire our cider are» …og klipp til musikk. Nå starter riktignok neste setning ikke der den halve slapp, så kanskje var samtalen preget av avbrutte setninger fordi den som snakker tenker seg om, men jeg ville foretrukket å få det presentert uten musikk likevel. Det andre problemet er Rias «fortellerstemme». Så lenge hun prater med Danielle er alt såre vel, men i begynnelsen når hun skal introdusere podcasten og underveis når hun tilføyer opplysninger eller oppsummerer får stemmen hennes et litt merkelig preg, litt «Nattønsket»-aktig, overdrevet intimt og personlig, noe jeg personlig får litt noia av. Vanskelig å beskrive. Men selve intervjuet ble altså utført med helt naturlig stemme. Det var dessuten var svært interessant og føltes personlig på den positive måten, jeg fikk rett og slett lyst til å hoppe på et fly til New York og møte Ria og Danielle der i bakhagen for å drikke sider. Jeg kommer derfor garantert til å våge meg på flere episoder.

Big Apple Hard Cider framsto forøvrig som et spennende sideri, og jeg ble fryktelig tørst av å høre på intervjuet. Danielle har blant annet eksperimentert med lagring på whiskyfat og en av siderne som ble smakt på i løpet av episoden var Navy Yard som er lagret på fat fra Kings County som det har vært peated bourbon i. Det kan vel knapt finnes en kortere vei til en sider- og whiskyentusiasts hjerte.

Loch Ness Cider Co Cider Vintage 7 %

Det er litt uklart hvorfor denne sideren heter «Cider Vintage», siden det ikke noe som helst sted på flaska står noe om når den er produsert.

Nese: Gule epler.

Smak: Syrlige og tørre grønne epler. Lett eplebitterhet også.

Kommentar: Ganske enkel, men også ganske enkelt veldig god.

Kjøpt på Royal Mile Whiskies, Edinburgh.

Ardbeg Dark Cove 46,5 %

Jeg har riktignok nettopp publisert notater for Ardbeg Dark Cove, men da ble den smakt på tampen av en smaking med seks whiskyer. Dessuten kommer den på polslippet neste uke, og jeg hadde lyst til å smake den opp mot Lagavulin 8 år. På Systembolaget kostet Dark Cove 999 SEK, på polet kommer den på hele 1141,20. Det er ganske mye penger for en tapning uten aldersangivelse, men rimelig standard for en Ardbeg av begrenset opplag. Dark Cove er «a clandestine meeting of Ardbeg matured in ex-bourbon casks and a heart matured in dark sherry casks. The darkest Ardbeg ever» sier produsenten. Vel, jeg kunne gjerne tenkt meg å vite hva de mener med «heart». 10 %? 50 %? Skal jeg tolke dem bokstavelig og regne ut at om et hjerte veier 300-350 gram og gjennomsnittsvekten for et voksent menneske er 70 kilo eller deromkring er hjertet 0.5 %? Who knows? Vel, noen på Ardbeg, antar jeg. Uansett, også i følge Ardbeg skal Dark Cove på grunn av dette hjertet ha «waves of treacle toffee, coal tar, squid ink, noodles and toasted coffee grounds».

Nese: Torvrøyk, litt sitrus, karamellsaus og skorpa på formkake. Med vann finner jeg grillet banan og røyken får et vagt medisinsk preg.

Smak: Kald torvrøyk, aske og kull. Hint av lær og svidd gummi. Med vann mer røyk, svidd formkake og bakt frukt, banan og kanskje pære.

Kommentar: Det er jo godt, bevares, og den smaker mer i dag enn den gjorde sent på kvelden. Jeg drikker gjerne opp en flaske eller fler, det er ikke det.

Jeg synes ikke vi kommer utenom å sammenligne denne med Lagavulin 8, prismessig. Begge er i mine øyne skikkelig gode, utvilsomt ganske unge, whiskyer med ekstremt torvpreg. Begge er spesialutgaver, begrenset opplag, kun tilgjengelig i år og så vips, borte. Men den ene er altså omtrent dobbelt så dyr som den andre. Er det noen grunn til det? Ikke, så vidt jeg kan se, noe annet enn hype. Ardbeg har en solid fanbase som tilsynelatende er villig til å betale. Lagavulin? Vel, Lagavulin har utvilsomt også en solid fanbase (tilfeldigvis med et visst overlapp med Ardbeg sin). Kunne Diageo solgt åtteåringen for en tusenlapp? Helt sikkert. Hadde det vært lurt? Tja. Nå har jeg kjøpt to flasker Lagavulin 8 år, og om jeg rekker før det blir tomt kan det tenkes jeg kjøper en til. Ardbeg Dark Cove, derimot, har jeg kjøpt to drammer av. Denne flaska er tiltenkt NMWL Trondheim, og kommer jeg på møtet der den drikkes vil jeg nok kjøpe en dram til. Men det er i grunn nok. Ikke fordi den ikke er god, men fordi den er unøvendig dyr. Jeg føler at jeg betaler for hypen snarere enn for whiskyen, og det gidder jeg faktisk ikke.

Lagavulin 8 år 48%

Denne åtte år gamle Lagvulinen ble sluppet i vår som ledd i Lagavulins feiring av seg selv i anledning 200-årsjubileet. Jeg synes Diageo skal berømmes for å velge å slippe en åtteåring med aldersangivelse, i rimelig store kvanta (den har vært bredt tilgjengelig og det er fortsatt noen flasker igjen i polhyllene rundt om kring) og til en helt ok pris. 549,90 er ikke akkurat noen upris for en spesialutgave av en av verdens mer populære whiskyer. Du får riktignok den dobbelt så gamle sekstenåringen for bare 60 kroner mer, men det er tross alt standardtapningen, som man må forvente at skal være rimeligere (og den kan du kjøpe neste år også, åtteåringen må du kjøpe NÅ om du vil ha den). Og det er ingen automatikk i at en yngre spesialutgave skal være billigere enn en eldre tapning, som vi skal se (kanskje) med den whiskyen jeg tenkte å smake på etter denne.

Nese: Klassisk Islay-torvrøyk, med en underliggende sødme, en blanding av overmoden banan, vanilje og sukkerbrød. Med vann blir den mer vegetalsk, jeg tenker på reinlav og mose, men også mer frukt, epler, kanskje?

Smak: Torvrøyk, vanilje med en viss beskhet, som å spise en skje vaniljesukker. Det blir bare mer røyk med vann, men det kommer også mer sødme fram; tropisk frukt på grillen.

Kommentar: En ganske ukomplisert røykbombe, men med nok andre ting på gang til ikke å bli kjedelig. En hederlig feiring av 200 års historie, vil jeg si. Jeg kjøpte en flaske ekstra mens den fortsatt sto på polhyllene i Trondheim, og det er jeg glad for.

Waulkmill Kilted Apple 5 %

Nese: Syrlig duft av gjæret eple.

Smak: Frisk eplesmak, tydelig preg av gjær, med et ganske bittersyrlig bitt som har en litt merkelig karakter.

Kommentar: Og dette kaller de «medium». Men smaken er litt underlig, det minner om ikke særlig søt brus, og vi lurer på om det kan være tilsatt sitronsyre eller noe slikt. Det smaker i alle fall ikke rett fram gjæret eple. Ganske friskt og godt, likevel, men jeg er ikke helt solgt.

Kjøpt i Edinburgh noe sted.

Lesestoff til helga #118

Whisky

Europa: Resultatet av britenes folkeavstemning ser ut til å ha gitt flertall for å trekke seg ut av EU. Jeg skal ikke gå inn på diskusjoner om de mer omfattende konsekvensene av det, men nevne at SWA har publisert en offisiell uttalelse om betydningen for whiskyindustrien, og Scotch Whisky siterer SWA, men har også pratet med andre aktører.

Øl

Trondheim: I did a thing. Altså, jeg har jo fritidsproblemer (ha ha), og siden jeg har savnet en trøndersk variant av Lassel sin oversikt over hva som finnes på kran i Oslo, har jeg forsøkt å dra i gang en selv. Siden de innleggene blir veldig Trondheimsfokusert har jeg laget en egen seksjon for dette i stedet for å spamme dere som leser drikkelig.no fra andre steder i landet (og verden). I dag publiserte jeg første oversikt over øl på kran i Trondheim, og tips om ølrelaterte (og for den saks skyld, whisky- og siderrelaterte) hendelser i Trondheim vil også i større grad få plass på: På kran i Trondheim.

Norge: Jeg lenker gjerne til flere sommerøltester, denne uka: Ølakademiet som har delt sin i to, Klassiske sommerøl og Åpen klasse.

På grillen: Beer can chicken er blitt en klassiker, men hva med en vegetarversjon? Eller, om du er som meg: Hva med noe nytt tilbehør du kan lage på grillen? Hvem sa man ikke kan lage begge deler? Epicurious deler oppskrift på beer can cabbage.

Strongbow Pear Cider 4,8 %

Nese: Av en eller annen grunn tenker jeg Riesling… og sukkerspinn.

Smak: Standard Strongbow, bare at den er tynnet ut med vann, som går over i saftis med pæresmak.

Kommentar: Lukta er overraskende, men litt lovende, smaken er nærmere det jeg hadde forventet. Mindre søt enn fryktet, men det er nesten ikke engang positivt, for da hadde det kanskje vært god brus. Nå er det på samme tid tynt og ubalansert, noe som nesten er imponerende, men resultatet er ikke drikkelig.

Kjøpt på The Cooperative i Campbeltown.