Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Produsert av Carlsberg Sverige, så jeg har ikke så høye forhåpninger til at den skal være noe som ligner på semi dry.
Nese: Pærebrus og søte, gule epler.
Smak: Eple- og pærebrus med et bitt av sitronsaft.
Kommentar: Mja. Sorry, Carlsberg, det krever mer enn litt sitronsaft for å gjøre en sider semi dry. Men det var god brus, dette her. Frisk og fin eple- og pæresmak. Sider er det ikke.
Her er det navneforvirring ute og går. Fork Brewing later ikke til å eksistere, men det finnes noe som heter Fork and Brewing som har Fork Brewing logo. Og i følge teksten på etiketten til ølet er det et samarbeid mellom Wild Beer, Burning Sky og Good George. Så hva som har skjedd mellom første versjon av ølet (som har Good George på fronten også) og 2015-utgaven som har Fork Brewing logo foran er vanskelig å si…
Nese: Aromatiske, krydderaktige blomster, sannsynligvis hibiskus ut fra beskrivelsen av ølet. Lukta vekker assosiasjoner i hjernen som jeg ikke klarer å plassere, men jeg mistenker de er Gambia-relaterte.
Smak: Hibiskusen (om vi nå kaller den det) er fremtredende på smaken også, men her finnes også syrlighet og syrlig frukt. Etter at jeg har svelget sitter jeg igjen med peppersmaken fra det rosa pepperet.
Kommentar: Ikke helt velbalansert, men forunderlig godt.
Kjøpt på Vinmonopolet Bankkvartalet, Trondheim.
Nese: Tørr siderlukt, røde epler.
Smak: Halvkjedelig standard sidersmak. Ingen åpenbare karaktertrekk.
Kommentar: Fransk? Javel, vanskelig å si med et så anonymt produkt. Ikke vondt, bevares. Lettdrikkelig og helt ok, forsåvidt, men fryktelig kjedelig.
Bergen: Jeg jukser litt og publiserer lesestoff til helga en dag for tidlig for å få med tips om at om du befinner deg i Bergen i morgen kan du fortsatt hive deg rundt og delta på Cognacexpo 2015. Nå er ikke cognac det som drikkes oftest her i huset, men det betyr ikke at vi er uinteressert, og hadde jeg hatt en teleporter stående hadde jeg nok befunnet meg på Radisson Blue Royal Hotel Bryggen fredag ettermiddag. Festivalen har vært arrangert hvert år siden 2012, og du skal ikke se bort i fra at du finner meg på en Cognacexpo i framtiden (so many festivals, so little time). Siden brennevin til en viss grad er brennevin kan jeg anbefale deg å lese disse festivaltipsene om det er din første brennevinsfestival, du kan stort sett bytte ut «whisky» med «cognac» i dette tilfellet.
Trondheim: Adressa tar ansvar for det lokale næringsliv og skriver om at det ikke går så verst for Trondheims mikrobryggerier.
Isle of Harris: Harris Distillery åpnet offisielt dørene for publikum 1. oktober og har blogget om det.
Lørdag hadde Gulating i Trondheim besøk av Lars-Eric fra Røros bryggeri og mineralvannfabrikk i sin «Møt bryggeren»-eventserie, og Lars-Eric hadde med seg en nyhet: Red Lantern Amber Ale, brygget i samarbeid med Femundløpet AS. Navnet henspeiler på den røde lykta som tennes når første spann går ut og slukkes når siste spann er trygt i mål i løpet.
Nese: Maltsødme og litt kaffedrops.
Smak: Maltsødme, lett bitterhet, karamell-antydninger og kaffedrops.
Kommentar: Som det meste fra Røros lettdrikkelig, definitivt et session-øl. Jeg synes enkelte av Røros-ølene blir litt kjedelige, dette er ikke det, her er det nok smak og lukt til å holde meg interessert. En riktig så vellykket nyhet, vil jeg si.
Kjøpt på Gulating, Trondheim.
Nese: Torvrøyk og pasjonsfrukt. Med vann, mer røyka pasjonsfrukt og litt aprikos eller noe slikt, appelsinmarmelade og ristet brød også.
Smak: Torvrøyk, malt og pasjonsfrukt. Fin fruktighet og mengder med røyk også med vann.
Kommentar: Det er sjelden jeg får så rene «Eureka!»-opplevelser når det gjelder å plassere fruklukt som jeg fikk her. Nesten synd ikke Wemyss fikk kloa i dette fatet, en «toasted passionfruit» kunne man jo sett for seg. Ingen stor, komplisert dram, men veldig god likevel.
Takk til Daniel for smaksprøven.
Farge: Ravfarget med distinkt rosaskjær
Nese: Syrlig bringebærsaft med lett korianderstikk.
Smak: Syrlig bringebærsaft med et litt merkelig bitterpreg og salt (det siste hadde jeg ikke klart å plassere om det ikke sto på etiketten, for å være ærlig, men når det først blir påpekt er det tydelig).
Kommentar: Tja. Litt for lett på en måte, jeg kunne tenkt meg både mer syre og mer bringebær. Men så er det saltet og det jeg oppfatter som bittert… Det er interessant med saltet, men det mangler balanse, føler jeg. Et godt øl, men med noen mangler, altså.
Kjøpt på Gulating, Trondheim.
Lekker etikett. Skal jeg pirke kunne jeg vel tenkt meg at det sto på etiketten at ølet er brygget hos Telemark Mikrobryggeri og ikke i Oslo, samme hvor mye det er de samme eierende osv.
Nese: Lett og frisk humlearoma med et drag av sitron.
Smak: Det blir mest humle, dette her. Det er noe maltaktig under, men ellers er det humle, bitterhet og litt sitrus.
Kommentar: I følge etiketten skal ølet ha «lav bitterhet og kompleks maltkarakter», men jeg synes det smaker bare humle, jeg.
Kjøpt på Gulating, Trondheim.
Brygget i samarbeid med Beer Enthusiast, og lansert på polet nå i september. Jeg vil riktignok krangle litt på etiketteksten på denne, siden de hevder at søte granskudd er blant de ville kryddervekstene fra den «høstvåte norske skogen». Meg bekjent hører granskudd våren til, men det er mulig det er spesielle botaniske forhold ute på Byneset? (Eller er jeg vanskelig nå? Kan skogen være «høstvåt» om våren?)
Nese: Kamfer, urteolje og litt «bestemorssåpe».
Smak: Lakris krydret med urter, jeg får litt hostemedisin-assosiasjoner, særlig på ettersmaken.
Kommentar: God, men litt i overkant krydret sånn helt for seg selv, synes jeg. Austmennene anbefaler vellagret ost til, så jeg raidet kjøleskapet. Den ene osten jeg fant var i overkant vellagret, den gikk i søpla. Det jeg derfor endte med å teste til var «feta» fra Bondens marked, kanskje ikke helt det Austmennene tenkte på, men det bekreftet at ost og Mørk skog ikke var noen dum kombinasjon. Ta med deg en flaske neste gang du blir invitert på ost og vin!
Berliner weisse fra Austmann i samarbeid med Slottskällan, Sura Bror ble lansert på Vinmonopolet i septemberslippet 2015, men har vært tilgjengelig på puber tidligere i sommer, blant annet på Bryggerifestivalen i slutten av juli.
Nese: Svak, litt tørr rabarbralukt.
Smak: Syrlig, men ikke overdrevent, det smaker malt, faktisk, men også syrlig frukt.
Kommentar: Ganske klassisk berliner weisse, og veldig god. Litt synd den er såpass alkoholsterk, for på 3-3,5 % hadde den vært perfekt tørstedrikke.