Glenfarclas Family Cask 1980 50,1 %

Fatnummer 1942. Destillert 29.02.1980, tappet 28.02.2007, 26 år, fra en refill sherry butt.

Nese: Lett bittert treverk, kirsebær i sprit dekket av mørk sjokolade. Endrer seg ikke nevneverdig med vann, utenom et visst appelsinskallpreg.

Smak: Mer tresmak og mindre frukt. Lakkert trebenk. Lakken tenderer mot aceton med vann, men det dukker også opp noe fruktig, banan muligens.

Kommentar: Begynner å bli overeika. Fortsatt ok, men jeg ville tappet den før.

Takk til Geir Tore for smaksprøven.

HIPY PAPY BTHETHDTH THUTHDA BTHUTHDY

På denne datoen for 20 år siden satt en håndfull mennesker i Dagligstuen på Hotel Continental i Oslo og stiftet Norsk maltwhiskylag. På det tidspunktet hadde Dagligstuen Norges beste utvalg i skotsk maltwhisky, men utvalget var neppe imponerende etter dagens standard. Når jeg ble med i NMWL i Oslo 7 år senere (i januar 2002) hadde Oslo-laget fortsatt en målsetning om å ha alle singlemalter fra pollistene i skapet til enhver tid, det var fortsatt såvidt mulig. Nå er det bare å ta en kjapp kikk på bestillingslistene og konstantere at det ikke lenger går. NMWL har utvilsomt vært en av pådriverne i den utviklingen.

Gratulerer med dagen!

NMWL 20 år

 

Lesestoff til helga #52

Trøndelag: Det er ikke bare-bare å dyrke korn til ølproduksjon.

bergen_whisky_and_beerBergen: Bergen International Whisky & Beer Festival 2015 nærmer seg. Det er nå mulig å reservere billetter på hjemmesidene, og om du har mulighet til å dra synes jeg du skal gjøre det. Dette er en festival arrangert av blant annet Frode Harring, tidligere primus motor bak WhiskyMeet (når Frode sluttet på Terminus i fjor for å starte The Tasting Room kunne han ikke ta med seg WhiskyMeet-konseptet som var utviklet i samarbeid med hotellet, og har derfor måttet finne på noe nytt). Bergen International Beer & Whisky Festival (konkurranse for å finne på et catchy kortnavn anbefales) ligger an til å bli minst like bra som WhiskyMeet har vært, men med enda større potensiale for beslutningsvegring, siden det i tillegg til utallige whiskyer å smake seg gjennom blir tilsvarende mange øl.

Tromsø: I morgen, 10. januar, er det Tromsø whiskyfestival. Hvis du er i (nærheten av) Tromsø vet du hva du har å gjøre, møt opp, snakk med en haug hyggelige folk og nyt god whisky.

Glenfarclas Family Cask 1985 46,3 %

Destillert 02.09.1985, tappet 28.02.2007, lagret på en refill sherry hogshead med fatnummer 2826.

Nese: Det første som slår meg er treverk, men så finner jeg noen sure, mørke plommer og mørk sjokolade. Med litt tid i glasset gir den også søtere frukt; modne kirsebær og dessuten et hint av marsipan. Med vann endrer frukta seg mer mot appelsinmarmelade med et lett hint av anis. Etter enda en stund i glasset finner jeg eplemos.

Smak: Plomme i madeira, rumtrukne kirsebær; frukt på sprit, altså…  og mørk sjokolade. Kandiserte appelsiner også, og forsåvidt treverk, men det er på ingen måte overdøvende. Smaken blir rundere med vann og får mer melkesjokoladepreg.

Kommentar: Dessert. Den klart beste av de tre årgangene jeg smaker i kveld. Den har et eikepreg som avslører alderen, men det har ikke tatt overhånd ennå, og whiskyen er muligens på topp hva angår “preserves”-hyllen i spiskammerset, her er det frukt og bær konservert på utallige måter.

Takk til Geir Tore for smaksprøven.

The Dark Expedition – Oppsummering og giveaway

Alle innlegg om The Dark Expedition: Preamble, del 1, del 2, del 3, del 4, del 5, del 6, del 7.

Selv om jeg avbrøt reisen tidligere enn planlagt – jeg feiget ut av hjemreisen rett og slett, i den grad at jeg betalte flybilletter hjem fra Kirkwall selv for å slippe overfarten – var seilturen med Celeste en fantastisk opplevelse. Hadde jeg fått to eller tre netters søvn på Orkney hadde jeg vært klar til å mønstre på igjen, som det var er det vanskelig å angre på at jeg ga meg. (Enda mindre angret jeg når jeg fant ut at de mistet kontakten med roret på et tidspunkt på tilbaketuren.) Jeg tåler søvnmangel svært dårlig, samtidig som at jeg altså har vondt for å sove i “uvante” omgivelser. Det er en lite heldig kombinasjon. Det gjorde det ikke bedre at med ett unntak (og crewet, selvsagt) ble hele reisegruppen skiftet ut i Kirkwall. Jeg er ikke verdens mest sosiale person, og en gjeng med nye venner for livet (jo, for man får faktisk litt det forholdet til folk man har seilt over Nordsjøen med, viser det seg) føltes egentlig som om det holdt der og da. Jeg hadde ikke overskudd til å forsøke å bli kjent med en ny gjeng (sikkert trivelige) mennesker. Og skal jeg være helt ærlig må jeg vel si at jeg nok er mer av en innaskjærsseiler enn en som ønsker å krysse hav i hytt og pine, jeg liker visst bedre å lese om å seile i storm enn faktisk å gjøre det. Det er ikke dermed sagt at jeg ikke vil hive meg på noe lignende igjen om sjansen melder seg, men da skal jeg være bedre forberedt.

Noe av det jeg ville gjort annerledes i etterpåklokskapens tegn er at jeg ville insistert på å få ankomme Göteborg søndag kveld og ikke starte turen med søvnunderskudd på grunn av tidlig fly fra Trondheim.

Jeg ville også pakket bedre. Vi fikk beskjed om å ta med oss “varme klær til å ha under offshore-klærne”. Man skulle kanskje tro at voksne mennesker klarte å pakke fornuftig ut fra det, men jeg var ikke den eneste som bommet (Varme klær? Det er jo sommer!). Jeg klarte til og med å glemme ullsokker til å ha i gummistøvlene (selv om det hadde jeg tenkt å pakke) og var dermed iskald på beina mesteparten av turen. Amatørtabbe, det skal jeg ærlig innrømme. Det hjalp forøvrig ikke at offshore-klærne ikke var 100 % vanntette.

Hadde jeg vært arrangør hadde jeg sørget for å legge inn større marginer (eventuelt større fleksibilitet for returtidspunkt) slik at deltagerne hadde fått mer tid på Orkney. Ja, jeg er klar over at det ville kostet penger, men likevel. Nå hadde vi muligens spesielt uflaks med vindretning og fart, skipper Bengt forteller at på grunn av vind fra vest under hele overfarten seilte vi 200 nautiske mil mer enn om vi hadde kunnet seile rett mot målet – nesten 50 % mer enn ideell kurs.

Men trass i alt, det var en flott tur. Minner for livet, for å bruke en klisjé. Og bilder galore. Her er alle bildene fra turen samlet i ett galleri:

The Dark Expedition 2014

Flickr Album Gallery Powered By: WP Frank

Og så litt reklame. Nei, ikke for Highland Park, jeg antar faktisk at dere som leser denne bloggen har vett nok til å gjøre dere opp en egen mening om whiskyen derfra, og bilder fra destilleriet har dere allerede sett (om dere ville). Nei, derimot skal jeg reklamere litt for Celeste. Hun seiler nemlig til Skottland titt og ofte, og du kan være med, om du vil. I år (2015) seiler hun Shetland – Færøyene – Orkenøyene, en to-ukers tur som garantert byr på både seil-, natur- og pubopplevelser. Neste år kan du både velge å krysse Nordsjøen og sikte på innaskjærsseiling med mye whisky involvert om du heller vil det, for da er turen til Skottland delt opp i flere strekk, der du kan være med på ett eller flere alt ettersom du ønsker. Jeg kan vel si at jeg er litt fristet av sistnevnte selv.

Og nå er det snart slutt. Neste innlegg på bloggen blir et helt normalt smaksnotat, jeg lover. Men først det som alle har ventet på (?):

giveaway_HP-2
Giveaway!

Jeg benyttet sjansen til å handle litt i Highland Parks butikk, der jeg blant annet fant disse geniale små traktene som er gull verdt når du skal helle opp samples av whisky (vi hadde en fra før, kjøpt på Glen Ord. Nå hamstret jeg!). Dessuten hadde de lekre små notatbøker for å skrive smaksnotater i. I’m a sucker for stationary. Og glass, selvsagt, tulipanformede, men uten stett. Kule synes jeg. Nuvel. Tre pakker har jeg satt sammen, og hva må du gjøre for å vinne? Vel, minstekrav er at du skriver en kommentar på dette innlegget. I tillegg blir jeg glad og fornøyd om du følger og deler drikkelig.no på Facebook, Twitter eller Google +. Ett ekstrapoeng for å følge, ett ekstrapoeng for hver gang du deler. Skriv i kommentaren hva du har gjort så jeg finner ut hvor mange lodd du skal ha. Høres 14 dager ut som en grei frist? Vi sier det. Trekning foretas den 22. januar.

Boka er preget med HP-logo, bare s du er advart.
Boka er preget med HP-logo, bare s du er advart.
Slik ser den ut inni.
Slik ser den ut inni.

For ordens skyld, i tilfelle det skulle være uklart på noen måte: Turen ble betalt i sin helhet av Highland Park (Edrington Group), bortsett fra hjemreisen fra Kirkwall som jeg betalte selv. Det ble selvsagt aldri satt noen betingelser om at jeg måtte skrive om turen eller om whiskyen. Premiene i giveawayen har jeg betalt selv.

Lesestoff til helga #51

Godt nytt år, godtfolk! Om det har vært litt stille fra vår kant i jula skyldes det influensa (Arve) og enten influensa eller en skikkelig sta og utmattende forkjølelse (meg). Hverken smaksløker eller energi har vært på topp. Noen egen oppsummering av whiskyåret 2014 har jeg ikke planlagt, men her er noen av de jeg har lest de siste dagene:

  • Caskstrength.net: Ikke så mye oppsummering av 2014 som forsøk på å spå whiskyåret 2015. Uansett fornøyelig lesing.
  • Miss Whisky: Utroper sine favoritter fra 2014.
  • The Whisky Saga: Oppsummerer også bloggåret og kårer favoritter.
  • Whiskymoro: Kårer favoritter.
  • Whisky Gospel: Oppsummerer sitt whiskyår.
  • Whiskyfun: Serge oppsummerer sitt whiskyår og henter frem de 2014-whiskyene som skåret best.

Og så den største nyheten siste uke:

Foto eies av Myken destilleri
Foto eies av Myken destilleri

Myken: Myken destilleri nådde målet sitt og fyllte sitt første fat i 2014. En eks-bourbon barrel, fra Maker’s Mark. Vi gratulerer og gleder oss til fortsettelsen (følg Myken destilleri på Facebook for fortløpende informasjon).

Verden over: Vi har selvsagt visst lenge at whisky er en damedrikke*. NPR har en artikkel om mange av de damene som er sentrale i den nåværende populariteten til whisky.

Skottland: Irn Bru har lært av Coca-Colas ditt-navn-på-flasken stunt og gjort sin egen vri: Din klans tartan på etiketten. Det må kunne gjøre det vanskelig å få kjøpt seg brus. For oss med litt OCD-tendenser føles det merkelig å drikke cola fra en flaske det f.eks. står Vidar på (om man ikke tilfeldigvis heter Vidar, altså, men det gjør jo ikke jeg), men det kan jo passere. Her kan man intetanende tråkke i et vepsebol uten like, om man f.eks. skal på spleiselag hos en bekjent og stiller med Campbell tartan Irn Bru og det viser seg at verten er en MacDonald. Grøss og gru! Les mer hos The Scotsman.

________________
* Det er selvsagt tull. Whisky er ikke en damedrikke. Ikke er det en mannedrikke, heller. Whisky er en drikke for folk som liker whisky. Og oss blir det stadig fler av, og det er jo hyggelig?