Lindesnes Brygghus Båly Porter 4,7%

Båly er navnet på en naturlig havn like utenfor Lindesnes som da også har gitt navnet til dette brygget. Dette er en porter som er fullt mulig å lage kongevarianter av i butikkstyrke.

LindesnesBalyPorterAMLFarge: Svart med et ganske lyst og tynt skum.

Nese: Sjokolade, tynn filterkaffe, karameller og litt kandiss.

Smak: Tynt annslag med et visst tørt preg. Ganske kjapt kommer mer kraft og fylde. Lettbrent kaffe, melkesjokolade og en ikke helt positiv metallisk bismak. Et lite hint av lakris og fjøs. Kort ettersmak.

Konklusjon: Fjøspreget som har skjemmet de andre Lindesnes-tapningene er tilstede her også, men adskillig mer diskret. Helt grei butikkporter, og den beste av Lindesnesølene jeg har smakt så langt.

Lesestoff til helga #46

Oslo: Robin Laing er tilbake i Norge og Kultur- og velferdsutvalget ved UiO arrangerer både «Skotsk aften» og «Lunsj med kultur» med musikalsk underholdning fra Robin i den forbindelse. Førstnevnte blir ikke helt etter planen, siden UiOs ledelse synes det ble vel mye fokus på whisky i arrangementsbeskrivelsen. Deltagerne må derfor nøye seg med øl og alkoholfritt til haggisen, melder Uniforum. Jeg ønsker både arrangører og deltagere lykke til i alle fall, en konsert med Robin er verdt å få med seg, whisky eller ikke.

Speyside: Kilchoman har «100% Islay», Springbank m.fl.  har varianter av «Local Barley», Ballindaloch trekker den hakket lenger og kaller hele destilleriets produksjon «Single Estate Whisky». Resonnementet er at både ingrediensene og omtrent 80 % av de involverte (enten det er destilleriarbeiderene eller murererne og rørleggerne) kommer fra nærområdet. At det dermed trekkes paralleller i forbrukernes hode til «finere» vin er sikkert ingen ulempe. Les mer hos Press and Journal.

Norge: Det skrives bøker både her og der. Frode Harring er tydeligvis i gang med en whiskybok og Jon Bertelsen og Rudi Høynes har takket ja til å være medforfattere når Torgrim Eggen skal skrive «om norsk heimbrent og dets historie.» I den forbindelse har Jo følgende bønn:

Hovedforfatteren behøver neppe noen videre presentasjon, så dersom jeg skal bidra med noe vettug behøver jeg å gjøre en grundig reseach. Har jeg noen venner (eller fiender) der ute som kan tenke seg å bidra med historier, med fakta, med kunnskap og kanskje med oppskrifter? I første omgang er jeg spesielt interessert i Hedmark og Oppland brennevinsdistrikt, men innspill fra hele landet ønskes.

Jon kan kontaktes på Facebook eller på jon(at)cognac(dott)no.

Avery White Rascal 5,6%

Avery Brewing Company ble grunnlagt av Adam Avery i 1993 og ligger i Boulder, Colorado – byen som er verdenskjent for å være hjemstedet til Mork & Mindy. Bryggeriet har sakte men sikkert vokst seg større og har gradvis utvidet både bryggverket og distribusjonen.

White Rascal er en Wit med koriander og bitterappelsinskall. Hvete og to-rader bygg er i kornmiksen mens Bravo, Sterling og Hersbrucker er humlesortene.

AveryWhiteRascalAMLFarge: Uklar strågul.

Nese: Hvete og koriander. Banan og en liten bitterhet er også å spore.

Smak: Frisk, fruktig og med et godt integret krydderpreg. Koriander, pepper og nellik er å finne på smaken. Fersken, banan og appelsin er det fruktige innslaget.

Konklusjon: En god og elegant Wit. Fokuserer mer på det fruktige innslaget enn krydderet, noe som sikkert gjør det god til litt krydret mat.

Chichibu On The Way 58,5 %

Tappet 2013.

chichibu_owf14-2Nese: Vanilje og sitrus, både appelsin og lime, kanel. Med vann får jeg assosiasjoner til sitrongelé, og etterhvert noe eikebitterhet.

Smak: Tørket appelsin og kanel. Med litt vann kommer eikebitterhet og vaniljesukker, med mer vann blir den bitrere.

Kommentar: Overraskende drikkelig på full styrke, best uten vann, egentlig. Den er for bitter på smaken til å treffe meg helt, men har god nese og er ikke heeeelt feil på smak heller.

Martha Krieger Spitzenpilsner 4,7%

Denne pilsen brygges av det familieeide Riedenburger Brauhaus i Altmühltal, Bayern. Familien Krieger kjøpte bryggeriet i 1866 og det har vært i familien siden. De har hele tiden brygget tradisjonelle bayerske øl men i 1994 gikk de over til 100% økologisk drift. I 1997 sluttet de også med filtreringen av alle ølene, dette for å bevare ølenes naturlige karakter. Bryggeriet inngikk samme år et samarbeid med Benediktinerklosteret Plankstetten om brygging av øl for munkene der.

Martha Krieger Spitzenpilsner er brygget for Sverige (innkjøpt på Systembolaget) til ære for Martha Krieger som er bestyrer ved bryggeriet og drivkraften for å gå heløkologisk. Kornet er fra Jura (ikke Skottland) mens humla er Hallertauer. Vannet er fra bryggeriets egen brønn.

MarthaKriegerSpitzenPilsnerAMLFarge: Uklar lys gul, med godt skum.

Nese: Lett og delkat preg av aromahumle og korn. Bittelitt appelsin og fersken.

Smak: Lett og myk med et lite bitterpreg. Litt preg av kornvann med frukttilsetning. Frisk og ren ettersmak.

Konklusjon: En ren og pen pilsner med litt ekstra fylde og aroma i forhold til standardpils. Et hyggelig bekjentskap.

Bitburger Premium Pils 4,8%

Bitburger Privatbrauerei ble grunnlagt i 1817 av Johann Wallenborn og ligger i byen Bitburg, Rheinland-Pfalz. Bryggeriet er på tredjeplass i totalsalg av tyske bryggerier og Bitburger Premium Pils står for omtrent en tredjedel av salget til bryggeriet. Deres slogan er «Bitte ein Bit»  – eller «En Bit takk».

BitburgerAMLFarge: Gul, med rent, hvitt skum.

Nese: Korn med litt sødme. Hint av hermetisk sitrus.

Smak: Lett og frisk med et emment kornpreg og et hitn av humleekstrakt. Kort ettersmak.

Konklusjon: Ikke en dårlig industripils, men kjedelig.

Ardbeg 1998 11 år Dun Bheagan 56,2 %

Fra en barrel med fatnummer 1782, juni 1998-2010.

ardbeg_11_dunbheaganNese: Klementinskall, særlig det hvite, ganske søtlig malt, grist (mye mel), lærsofa. Med vann blir det mer korn og litt sitron.

Smak: Asfaltstøv, kald røyk og kull.

Kommentar: Namnam. Genial blanding av korn/grist og røyk.

ardbeg_11_dunbheagan2

Trollbryggeriet Slogen Alpe IPA 4,7%

Nok et øl fra Sunnmøre har funnet veien til velassorterte butikker i Trondheim. Denne gangen er det snakk om en IPA som beskrives å være en middels humla IPA med markant innslag av amerikanske humlesorter.

TrollbryggerietSlogenAlpeIPAAMLFarge: Gylden med lite skum.

Nese: Et godt og balansert humlepreg med litt sødme i bakgrunnen. Sitrus og tropisk frukt er til stede også.

Smak: Lett og fruktig med ett lite sitruspreg. Kornpreget er også godt til stede. Litt synd at det også har et litt vannaktig preg, men dette skyldes vel at ølet selv gjerne ønsket å være litt sterkere enn norsk butikkstyrke.

Konklusjon: En grei butikk-IPA men i tynneste laget.