Highland Park 1989 22 år van Wees 46 %

Destillert 4. desember 1989, tappet 1. august 2012, lagret i en sherry butt med fatnummer 11854, som ga 660 flasker.

Nese: Kirsebær og eik. Med vann: Honning, sitron og lyng. Et streif av røyk.

Smak: Hint av røyk, søt eik, lakris.

Kommentar: Now we’re talking. Et godt fat som demonstrerer hvor bra Highland Parks destillat kler sherryfat.

Takk til Daniel for sample.

Lesestoff til helga #32

Dufftown: Whiskycorner.co.uk har intervjuet Mike Lord, først og fremst om høstfestivalen i Dufftown (en festival jeg forøvrig anbefaler på det varmeste!).

Dufftown, igjen: Kininvie skal tappes som singlemalt, ‘Batch Two’ (batch en var bare tilgjengelig i Taiwan kommer sannsynligvis for salg i Storbritannia i august. Les mer på Master of Malt sin blogg.

Glasgow: Ny destillerier dukker opp som paddehatter. Det er jo ikke nødvendigvis negativt, vi liker et godt destilleriprosjekt når vi ser det, og med prisstigningen vi har opplevd i det siste er det kanskje nødvendig med litt tilskudd. Denne uka skrev BBC at et destilleriprosjekt i Glasgow har fått tillatelsene på plass. Bak prosjektet står blant annet Tim Morrison, som eier Dewar Rattray. Bildene av hvordan det er tenkt å se ut er jo lekre nok. Planen er at det skal stå klart neste høst. Hm. Shoppingtur til Glasgow før jul 2015, kanskje?

New Zealand: Paddehatter, sa du? Når vi først er inne på temaet har første sett tillatelser akkurat blitt innvilget for bygging av Cardrona Distillery i nærheten av Queenstown på sørøya i følge The Spirits Business. Cardrona skal destillere både whisky og parfyme. Det er jo en interessant kombinasjon, så lenge de ikke tapper det som blend…

Japan: Suntory bryter en 115 år lang tradisjon og velger noen utenfor grunnleggerens familie til president. Takeshi Niinami, som har ledet butikkoperatøren Lawson Inc, tar over presidentskapet etter Nobutada Saji 1. oktober. Saji fortsetter som chairman.

The interwebz: Whiskysaga lenket til en post fra Whisky and wisdom på Facebook: The Top five things that malt drinkers do wrong. Jeg liker å tro at jeg har vokst fra de fleste av de oppramsede syndene, men mistenker likevel at jeg faller i fella innimellom. En artig liste som man også kan lære noe av, særlig siden gode begrunnelser gis for hvorfor disse tingene er “feil”. Og vips fikk jeg en ny blogg på leselista også, jeg har nemlig lest meg litt tilbake i arkivene til Whisky and wisdom og anbefaler deg å gjøre det samme.

Skottland: BrewDog viser nok en gang at de er et selskap utenom det vanlige. Som de sier er de ute etter å få flere til å interessere seg for håndbrygget øl, ikke bare BrewDog-øl, men ALT håndbrygget øl. De skal derfor sette av både tid og penger (inntil 100.000 pund av profitten hvert år) til BrewDog Development Fund, som skal hjelpe andre små bryggerier i gang. De to første mottakerne er Brew By Numbers (London) og CAP (Stockholm). Vi applauderer.

Japan og Europa: For en tid tilbake ble det oppdaget rare detaljer – duplikate serienummer og stavefeil – på en enkeltfatstapning av Hanyu (en vi tilfeldigvis har i skapet). Var det snakk om den første (kjente) forfalskningen av en Japans whisky? Internettets maltdetektiver var straks på saken og nå er den blitt oppklart, les om det hele hos Nonjatta.

Mikkeller Drink’in the Sun

Drink’in the sun 2014 er, så vidt jeg har kjennskap til, sjette utgave av dette brygget, og hvert brygg har blitt gradvis svakere. Første utgave kom i 2009 og holdt 3,9%, mens det nå klokker inn på 0,3% – alkoholfritt etter norske regler.

Ølet er brygget hos De Proefbrouwerij i Belgia og er av typen American Wheat Ale. Etiketten opplyser at det er pale malt, hvetemalt og cara-red malt i tillegg til humlesortene amarillo og tettnanger.

Mikkeller Drink'in the SunFarge: Dyp gul, ufiltrert.

Nese: Tropisk smoothie, godt bitterpreg.

Smak: Tynt anslag med humle og tropisk frukt kommer etterhvert. Humla blir den dominerende parten og frukten spiller en birolle.

Konklusjon: Et morsomt og godt alkoholfritt øl. Særdeles drikkelig for de som liker litt humle i ølet sitt. All ære til Mikkeller som klarer å lage et såpass heftig alkoholfritt øl.

Highland Park 18 år Duthies Cadenhead 46 %

Nese: Smørkaramell og gummi. Med vann får jeg ganske gummiaktig lakrishubbabubba.

Smak: Gummi. Sånne ballonger som smaker så mye gummi at du nesten ikke klarer å blåse dem opp. Vann gjør fint lite for å hjelpe.

Kommentar: Udrikkelig. Med nok vann dempes riktignok gummipreget såpass på både nese og smak at jeg kunne drukket den opp, men det dukker ikke opp noe annet i stedet, så jeg sitter i grunnen igjen med utvannet gummismak, og det er ikke verdt det.

Takk (tror jeg) til Daniel for sample.

Åre Bryggcompagni

I 2011 var det solide planer om å starte et nytt bryggeri i Åre i Sverige. Men det tok, som det ofte gjør, litt tid før planene bærer frukt. For Åre Bryggcompagni var det lokalene som bød på noen av de største problemene. Et rimelig lokale med god plass og muligheter for utvidelse er ikke bare-bare i Sveriges skiby nummer 1. Heftige eiendomspriser og moguler som Petter Stordalen og Bjørn Dæhlie kan jage enhver til skogs.

Etter et par års leting fant de en nedlagt skole i tettstedet Huså – omtrent en halvtimes kjøring nord-nordvestover fra Järpen, rett ut i skogen. Skolen hadde stått tom i 10 år, men ble nå klargjort til brygging av øl. Juli 2013 ble de første offisielle flaskene tappet og sluppet på markedet. Lokale utesteder og innbyggere tok i mot brygget med åpne armer og den første leveransen til de lokale Systembolag tok raskt slutt.

Sortimentet har hele tiden vært flytende og består i skrivende stund av fem forskjellige øl, hvorav en er et en American Pale Ale (med Summit, Centennial og Citra) som er brygget utelukkende for Ölbaren i Åre. En serie med tre sommerøl ble lansert i april – The Fishing Series. Etikettene har et bilde av forskjellige fiskefluer og bærer også fluas navn. Siste øl er Gilda, en American Pale Ale med Bramling Cross og Citra.
Åre Bryggcompagni

 

 

 

 

 

 

Mayfly Sparkling Ale – 4,7% – Nelson Sauvin, Mosaic og Citra

Farge: Klar og lys gylden.

Nese: Sitrus, humle,

Smak: Flatt anslag, vannaktig. En lett og frisk smak bygger seg opp med et hint av gjær. Litt røde bær og sitrus leker i bakgrunnen. En svak metallisk tone lang bak, men langt fra så plagsom som den har vært hos tidligere brygg.

Konklusjon: Et god og friskt øl der karboneringen er litt vel hard. Leskende.

Emerger Weiße – 4,7% – Admiral, Nelson Sauvin og Mosaic

Farge: Uklar, gylden.

Nese: Hvete, varm banan og hint av krydder

Smak: Litt hardt karbonert. Lett med et godt sitruspreg.

Konklusjon: En lett og tynn hveteøl, typisk i stil. Velgjort. Leskende.

Nymph Saison – 5,5% – Admiral, Nelson Sauvin og Mosaic

Farge: Lys, bleik gylden.

Nese: Fruktig, sitrus, grapefrukt og hint av malt.

Smak: Grapefrukt, frisk, lett utvannet, jordaktig, hint av gjær.

Konklusjon: En lett og forfriskende saison. Et godt eksemplar av arten.

Highland Park 18 år 43 % (gammel utgave)

Dette er 18-åringen i gammel utgave, fra før Highland Park pusset opp standardrangen sin for noen år siden. Om jeg får tak i en sample av den nye skal jeg kjøre en tilsvarende sammenligning som for 12-åringen.

hp_18Nese: Overraskende mye sprit. Eik og lyng. Etterhvert tørket frukt. Med vann kjenner jeg røyken, men får også kokesjokolade og litt skog.

Smak: Eik, tørt treverk, tørkede tranebær. Med vann dukker røykpreget opp på smaken også, og noe vegetalsk  – mørk sjokolade på ettersmaken.

Kommentar: Dette er en klassiker. En gang et godt kjøp, prisen var slett ikke avskrekkende for en 18-åring og du fikk en knalldram. De som husker lenger tilbake mener den enda eldre utgaven var enda bedre, det er godt mulig, men jeg nøyer meg med å være litt nostalgisk angående denne.

Lervig Art Collection Funky Moi Rye Saison

Art Collection er en nye serie av året fra Lervig der det brygges en liten batch som håndtappes på 75cl-flasker og pålimes en spesialdesignet etikett. Første øl ut i denne serien var denne saisonen. Funky Moi Rye Saison – der etiketten er designet av Anette Moi.

Rug er en framtredende ingrediens i dette brygget (Batch #1562) og vi finner også Saaz, Cascade og Willamette.

Lervig Art Collection Funky Moi Rye SaisonFarge: Uklar, dyp rav

Nese: Syrlig friskt, krydder (koriander?), merkbar maltaroma, gule epler og hint av gjær,

Smak: Jordtoner, gjær, tørr med kun et hint av maltsødme, noen kryddertoner (kardemomme?) i bakgrunnen som muligens kommer fra rugen.

Konklusjon: En kurrant saison som har en liten ekstra dimensjon (rugen). Et godt håndverk, men litt kjedelig.

Sundbytunet Emigrant IPA

Sundbytunet Bryggeri og Destilleripå Jessheim har holdt det gående siden 11.11.11, klokken 11. Ølene har hovedsaklig vært å få i nærmiljøet og i Oslo, men distribusjonen har blitt bedre de siste månedene og selges nå både på Vinmonopolet og Systembolaget.

Sundbytunet Emigrant IPAFarge: Dyp, mørk oransje – nesten mot gulrotsaft.

Nese: Humle, både bitter og aroma. Sitrus med hint av våt hund i stikkelsbærbusk.

Smak: Veldig søtlig (amerikansk i stilen), litt sur bitterhumle og nesten litt vassen i ettersmaken.

Konklusjon: Ikke overbevist, har smakt bedre fra dette bryggeriet. 94 kroner (Vinmonopolet) er også i stiveste laget selv om patentkork gir plusspoeng.

Highland Park Dark Origins 46,8 %

Highland Park lanserer en ny whisky ved navn Dark Origins. I følge pressemeldingen er den “inspirert av den listige ånden og modige personligheten til grunnleggeren, Magnus Eunson.”

Magnus var ganske riktig en listig sjel. Han jobbet i kirken på dagtid, men som smugler om natten, og har blitt assosiert med starten til Highland Park som destilleri, selv om historien på destilleriets hjemmeside er mer forsiktig i sine utalelser enn pressemeldingen om Dark Origins.

Uansett er en ny, bredt tilgjengelig tapning av Highland Park interessante nyheter. Det eneste som har dukket opp på nett om tapningen før pressemeldingens publikasjonssperre utløp 00.01 første juli – altså i dag – er etikettdesignet som var kommet The Whisky Ledger i hende.

hp-dark-originsDark Origins holder ganske riktig 46,8 %, er ikke kuldefiltrert og ikke fargejustert og det er benyttet en god andel førstegangsbruk eks-sherry tønner i lagringen, dobbelt så mange som for 12-åringen. Det kan kanskje være nødvendig, siden vi snakker om en tapning uten aldersangivelse, en NAS, og sherryfat kan brukes for å kamuflere mye rart, blant annet ung whisky.

Jeg har vært heldig nok til å få en smak av Dark Origins, og her er mine smaksnotater:

Nese: Melkesjokolade, fudge, nytent fyrstikk og ganske subtil røyk. Varmt tre og krydder, jeg tror det er spisskumin som kommer nærmest. Nesa blir mindre søt etter en stund i glasset og gir mer syrlige og fruktige toner, som forsterkes med vann. Syrlig mango? Med vann trer også sherryfatet tydeligere frem og jeg kan lukte brent fyrstikk og lær, men også grillet kjøtt, spareribs?

Smak: Overraskende lite søt. Aske, lyng og sitron. Litt svovel. Vann åpner for fatpreg her også, tørr sherry, brent eik og gammelt lær. Røykpreget er tydelig, men ikke overdøvende.

Kommentar: Denne kommer mange til å like. Noen vil bli skuffet over mangelen på sødme, men jeg er positivt overrasket i så henseende. Jeg smakte den opp mot Arran sherrycask (sherry øywhisky mot sherry øywhisky) og likte den faktisk enda bedre da enn når jeg først prøvde den. Dark Origins slår ikke den ganske suverene enkeltfatstapningen, men den er god også i kontrast mot den, og noe mye mer kan man ikke forlange av en NAS. God kandidat til fast inventar i skapet for kosedram og “noe å ta med i festlig lag”.

Dark Origins vil bli rullet ut internasjonalt fra og med nå, og for å skape litt blest skal Highland Park ha The Dark Expedition i andre halvdel av august. Jeg har blitt invitert til å være med, og siden jeg liker seilbåter nesten enda mer enn jeg liker whisky satte jeg saker og ting i sving for å rydde kalenderen. Båten er ikke full ennå, er du lysten på en seiltur på Nordsjøen kan du følge instruksjonene i dette innlegget hos whiskynyt.dk.

Addendum: Da har Highland Park skrevet om tapningen på egne sider, og man kan se endelig etikettdesign.