Myken Peated 15 måneder eks-sherry 47 %

(Merk: Smaksprøven er mottatt vederlagsfritt fra produsenten. Produsenten har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om produktet eller for hva jeg skriver.)

Denne har altså ligget 15 måneder på et 40-liters eks-sherryfat.

Nese: Fløte, hint av fløtekaramell. Fruktighet. Dempet røyk. Mer røyk med vann.

Smak: Betongstøv, aske. Med vann eksploderer den litt, det blir mer aske og røyk, men også noe krydderurter og kanskje litt lakris og litt tørket aprikos og litt hermetisk fersken.

Kommentar: Først trodde jeg sherryfatet hadde tatt helt luven av røyken, men den dukket jo opp plutselig. Definitivt best med en dråpe vann (mulig den hadde åpnet seg med litt tid i glasset også). Spennende smaker, og mye mindre fremtredende ungt preg, selv om den er to måneder yngre enn den andre jeg nettopp smakte (som formodentlig er lagret på eks-bourbon).

Jaha. Dette fikke jeg jo ikke noe mindre reisefeber av.

Tori Jõesuu Siidritalu Pihla-ounasiider Brut (2016) 5,9 %

Batch 3/17.

Nese: Eplekake, men uten at det lukter søtt.

Smak: Ekstra syrlige Granny Smith epler med en dæsj sitron. Underliggende tørrhet. Ikke mye restsukker her, nei.

Kommentar: Kanskje litt i reneste laget, men ellers fint lite å utsette. Mer sånn.

Kjøpt i Tallinn.

Tori Jõesuu Siidritalu Kuiv Õunasiider Brut (2015) 5,9 %

Nese: Tydelig eple, epleskall, tørt siderpreg.

Smak: Grønne epler, siderpreg, tørt og snerpete, fruktighet som minner om noe tropisk (ananas?) uten at det på noen måte blir søtt.

Kommentar: Et hyggelig gjensyn med Tori Jõesuus 2015-årgang, jeg smakte den sist i 2016. Jeg finner egentlig lite å utsette på denne i dag, jeg synes til og med den er tørr nok, men det er usikkert om det er jeg eller sideren som har endret seg marginalt.

Kjøpt i Tallinn.

Kilchoman 2009 Vintage 46 %

Nese: Einerrøyk, gammelt apotek. Med vann får jeg både sigaresker og papp som har inneholdt mintsukkertøy.

Smak: Kvae, torvrøyk, kull. Med vann blir det mer røyk, bak skimtes det malt og anis.

Kommentar: Føyer seg pent inn i rekken av Kilchoman jeg gjerne drikker hver dag (så og si). Må muligens kjøpes.

Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2018.

Dailuaine 1992 22 år Berrys’ Cask #3137 46 %

Tappet i 2014.

Nese: Papaya, mynte og eik. Med vann dukker vanilje opp og frukta lener mer mot gule epler.

Smak: Mye mer eik på smaken, vanilje og mynte og også noe frukt, men den er litt mindre framtredende og vanskeligere å sette et navn på. Med vann konkluderer jeg med banan og aprikos.

Kommentar: En atypisk Dailuaine, men det kommer nok helst av at dette 99 % sikkert er fra et eks-bourbonfat. Godt er det, selv om eika er i overkant framtredende på smaken.

Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2018.

Pollen Cider (2014) 6,5 %

Nese: Grønne epler, en del syrlighet i tillegg til tørrheten.

Smak: Lukta fikk meg til å forvente snerp, og det ble innfridd. Bra smak av eple, mer gult enn grønt, og en del tørrhet og syrlighet.

Kommentar: Tipper nesten over i «for mye syrlig i stedet for tørr», men holder seg på rett side av grensen. Absolutt godkjent.

Kjøpt hos New Forest Cider, Borough Market, London.

BenRiach 17 år Pedro Ximenez Finish 46 %

Nese: Søtt, litt møbelpolish, dadler, kaffe med brunt sukker. Lite endring med vann, men sødmen dempes noe.

Smak: Tørkede tranebær, litt eik, mørk sjokolade. Mer… nøtter(?) med vann, sigareske og vaniljekrem.

Kommentar: Faktisk riktig så god. Finishen er godt balansert og dette er skikkelig kosewhisky.

Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2018.

Glengoyne 21 år 43 %

Nese: Sjokoladekarameller, fruktkompott og brunt sukker.

Smak: Tydelig sherryfatspreg. Sjokoladekarameller. Sviskegrøt. Mer kaffeaktig med litt vann.

Kommentar: Smakte denne først blindt (i sosial sammenheng) og hang meg da opp i sjokoladekaramellen. Den er dominerende fortsatt, men nå dukket det også opp noen andre assosiasjoner. Jeg tippet Glenfarclas, forøvrig, som jo var et stykke unna geografisk, men kanskje ikke helt på jordet stilmessig?

Denne er god. Jeg synes mye av det eldre fra Glengoyne er overeika, men dette er langt fra det. Hadde jeg hatt innkjøp av en 21-åring på planen kunne dette godt vært en kandidat.

Takk til Snorre for smaksprøven.

Wilce’s Herefordshire Vintage Cider (2012) 7,2 %

Nese: Grønne epler, tørt og funky.

Smak: Grønne hageepler, epleskall, en del syre, og litt funk.

Kommentar: Litt skuffende smak, lukta lovet mer intensitet. Men godt, absolutt, den kunne bare gjerne vært mer ekstrem og hatt litt mer oomph. Likevel, jeg skulle gjerne hatt en kasse, ikke bare en enkelt flaske.

Kjøpt i London (men husker ikke nøyaktig hvor…).