Peninuki Napsukoda Kotermann 8,2 %

Sider lagret på romfat.

Nese: Syrlige røde epler, tørt siderpreg.

Smak: Følger opp nesa. Kan ikke si jeg merker noe videre til fatet.

Kommentar: Selv om ikke fatlagringa er merkbar direkte kan den ha bidratt til å gjøre dette til en skikkelig god sider, for det er nettopp det det er. Tørr nok, tydelig eplepreg og passe mye funk. Muligens den beste av alle jeg kjøpte i Baltikum i sommer, i alle fall av de jeg har smakt så langt. Om vi har plass i bilen neste gang tar jeg gjerne med en kasse.

Kjøpt i Tallinn.

Caol Ila 1978 23 år Rare Malts 61,7 %

Nest siste slant av en flaske som har vært åpen noen år, så den er godt luftet.

Nese: Tørr røyk, aske. Vann henter fram sitrus (sitron) i tillegg til røyken, som får mer torvpreg.

Smak: Røyk, lett eikepreg, hint av babyspy. Med vann blir den hakket mer kompleks, noe krydder dukker opp; muskat og svart pepper. Fortsatt (torv)røyk som hovedsmak.

Kommentar: Glatt verdt de 64 GBP vi betalte for den i 2003, men kanskje ikke de 440 Euro Whiskybase oppgir som «average value» i dag. Klassisk Caol Ila, forsåvidt, men dermed ikke videre kompleks. God, for all del. Jeg skal drikke den siste drammen med andakt.

Токсовская сидрерия Святой Домкрат 6 %

Dette skapte utfordinger… Det er ikke så ofte jeg trenger å skrive inn ting med det kyrilliske alfabetet, for å si det sånn. Men med god hjelp av både Google og Untappd kom vi visst fram til at bryggeriet heter Toksovskaya Sidreriya (On the Bones) og sideren Svyatoj Domkrat. Eller da altså Токсовская сидрерия og Святой Домкрат med kyrilliske bokstaver. Ellers kan etiketten (med Googles hjelp) informere om at sideren er ufiltrert (нефильтрованный) og tørr (сухой).

Det er absolutt første gang jeg drikker en sider fra Russland, så dette er jo litt spennende.

Nese: Nå snakker vi. Det lukter tørt og funky. Skikkelig siderpreg og tydelig eple.

Smak: Smaken leverer. Her er det grønne epler, tørt siderpreg og tydelig innslag av bitre epler. I tillegg er det noe litt rått, vegetalsk over det hele, som om gresset og blomstene i eplehagen har blitt med inn i sideren.

Kommentar: Mer sånn. Ferdig snakka.

Kjøpt på Siidrimaja i Tallinn.

Tori Jõesuu Siidri Rosé (2016) 5,8 %

Nese: Rødlige hageepler. Voks. Et hint av lakris og skifer.

Smak: Hypertørr. Skall av røde epler, uten sødme. En litt støvete, steinaktig smak.

Kommentar: Den totale mangelen på sødme på smaken er uventet, siden jeg forbinder røde epler og sødme i høy grad. Sideren er også helt klart tørr snarere enn syrlig, det er ingen hint av granny smith her. Virkelig topp kvalitet.

Kjøpt på Siidrimaja i Tallinn.

Arran Cream Sherry Finish 56,4 %

Tappet 2 februar 2006.

Nese: Kokte kirsebær, litt rosin og byggmalt. Med vann blir rosinen mer fremtredende, men det lukter også kake. Jeg blir sittende å tenke på en skuffkake jeg fikk en gang som hadde rosiner i seg, og sukker strødd på toppen før steking. Omtrent sånn lukter det.

Smak: Svisker, maltpreg, litt lær. Alkoholprosenten er merkbar. Mer behagelig å drikke med vann. Læret utvikler seg i retning lakris, men det smaker fortsatt mye malt og tørket frukt.

Kommentar: En veldig behagelig dram. God balanse mellom sherrypreg og malt.

Takk til Stian (tror jeg) for smaksprøven.

Jaanihanso Sherry Cask Aged Dry Craft Cider (2016) 5,5 %

Jeg har smakt 2015-årgangen av denne tidligere, så jeg har visse forventinger.

Nese: Tørt eplepreg, tydelig alkohol og tydelig siderpreg. Skall av røde epler. Lett eikepreg.

Smak: Syrlige, tørre hageepler. Fint siderpreg.

Kommentar: Det er selvsagt vanskelig å si uten direkte sammenligning, men jeg tror denne er bedre enn 2015-årgangen, jeg er er i alle fall tilbøyelig til å kalle den «særdeles drikkelig». Godt er det, i alle fall, og det later til at fatlagringa er en fordel for den baltiske siderstilen.

Kjøpt i Tallinn.

Hogan’s Fresh & Fierce Killer Sharp Sour Cider 5,8 %

Nyhet på polet. Navnet er litt av en munnfull. Dessverre kom jeg i skade for å lese ingrediensene, som inkluderer vann og sukker, så jeg er skeptisk, men Hogan’s pleier jo å være brukbare.

Nese: Eple og tydelig siderpreg, fremstår som relativt tørr.

Smak: Jeg kan ikke klage på manglende tørrhet, i alle fall. Og selv om Hogan’s kaller det «sour» er det tørr jeg synes den er. Eplepreget er tydelig, det smaker av ganske lite modne hageepler. Ganske ren og frisk i smaken.

Kommentar: Skepsisen gjort til skamme, godt var det. Enda litt mer funk, så hadde den vært perfekt. Den slår med god margin Seattle Dry ned fra førsteplassen på «det beste som er tilgjengelig i Norge»-lista. Det kommer til å bli flere av denne i handlekurven framover.

Kjøpt på Vinmonopolet (Bankkvartalet, Trondheim).

Obela Ažuožeriai (2015) 6,6 %

Denne versjonen fra Obela er laget av epletypene Antaninis, Alvas og Golden.

Nese: Eple, tydelig alkohol.

Smak: Eple, mye syre og tørrhet og litt bitterhet.

Kommentar: Også typisk baltisk sider, men litt mer interessant enn en del av de andre, med nok futt i smaken til å redd den fra å være kjedelig.

Kjøpt på Siidrimaja i Tallinn.