Springbank – Side 3 – drikkelig.no

Julekalender 2015 luke 2

Farge: Strågul

Nese: Sitron, torvrøyk. Litt bringebær. Vanilje. Litt kaldere røykpreg med vann.

Smak: Ganske rett fram torvrøyk. Litt malt, litt sødme (maltsukker?), kanskje honning. Mer røyk og et lett krydderpreg med vann. Litt frukt med enda mer vann, muligens banan.

Kommentar: En ganske god, om enn ganske enkel dram. Røyk og malt sitter lenge i svelget. Dette kan godt være en 10-12-åring i standardserien til et destilleri, og det er nærliggende å gjette på Islays sørkyst. Ikke Lagavulin, tror jeg, kanskje Laphroaig, men den virker sterkere enn 40 %, så da må det være noe annet enn helt standard, om ikke det da er Ardbeg TEN som jo er 46 %. Men det viser seg sikkert å være en uavhengig tapning av en røyka Speysider eller noe.

Fasit: Ok, ikke en Speysider, men jeg var nok for langt vest likevel. Og det er nok for lenge siden sist jeg drakk en Longrow CV. Som altså var hva det var. Jeg kjente ikke Campbeltownpreget, men siden jeg normalt bare klarer å peke på Campeltown når det er noe jeg ikke liker i whiskyen er det kanskje like greit. Helbom vil jeg vel ikke kalle det, men det blir ikke kongepokal på meg heller.

Springbank fatprøve, refill port cask 55,7 %

Nese: Sukkertøystang med rabarbrasmak. Sukkerspinn og pepperkaker. Kokesjokolade, rosiner og lett, lett røyk. Med vann utvikler den nellik, kardemomme og kaffebønner.

Smak: Mørk sjokolade, ingefær og nellik. Mye det samme med vann, men også litt vanilje og plommesyltetøy. Det bitterpreget jeg forbinder med Springbank er der, men er balansert av sødme og kompleksitet og er derfor ikke forstyrrende.

Kommentar: Dessertwhisky. Denne hadde jeg gjerne kjøpt en flaske av om den ble gjort tilgjengelig, en av de beste Springbankene jeg har smakt.

Springbank 21 år 46 %

Nese: Eik og vanilje, malt og appelsinmarmelade. Lakris og appelsinskall, jeg hadde nesten sagt humle. Dessuten sitron, bærbusk og bringebærdrops.

Smak: Der er bitterheten tilbake. Eik, hint av lakris og bitterhet. Mye det samme med vann. Litt tydeligere eik og noen hint av fersken, men mest bitterhet.

Kommentar: Flott nese, ikke udrikkelig, men alt for mye bitterhet på smaken til å være god.

Takk til Stian T. for smaksprøven.

Springbank 12 år Calvados Wood 52,7 %

Destillert april 2000, lagret 6 år på refill bourbon og så 6 år på nye eks-calvadosfat, tappet i oktober 2012.

Nese: Gammledagse fylte drops, lett hint av Kongen av Danmark. Syrligere med vann, sitronlund og litt malt.

Smak: Tydelig (men ikke overdøvende) røykpreg på smaken, sammen med plommesyltetøy og litt trelakk. Også smaken blir syrligere med vann, og jeg får litt assosiasjoner til umodne stikkelsbær og eplekart.

Kommentar: Denne likte jeg ganske godt, det at det er brukt et utradisjonelt fat skjærer på ingen måte med whiskyen og det hele opptrer harmonisk og uten noe skrikende «finish»-preg. Tar gjerne en dram til, og når det gjelder meg og Springbank er det slett ingen selvfølge.

Takk til Stian T. for smaksprøven.

Hazelburn 10 år Open Day 2013 59 %

Hazelburn er en av tre destillat-varianter produsert ved Springbank, og er urøyka (tilnærmet 0 ppm) og trippeldestillert. Denne er destillert april 2003, tappet 23. mai 2013, og har vært lagret på en first-fill bourbon barrel.

Nese: Sitron, nyklipt gress, vanilje. Med vann får sitronene følge av grønne epler og korianderfrø.

Smak: Starter med en litt uggen tone, eik og vanilje, men går over til brioche med sitronkrem i avslutningen. Med bare litt vann forsvinner det ugne, og jeg sitter igjen med skarpe eiketoner, hvetebakst og sitronskall.

Kommentar: Det er noe med Springbank-produkter og disse skarpe, litt bitre tonene på smaken, altså. Nesa på denne er veldig god, men smaksbildet ødelegger.

Takk til Stian T. for smaksprøven.

Springbank 18 år 46 %

Nese: Sitrus, korn med lakrissmak og fløte. Med vann blir den fruktigere, med mye sitrus fortsatt, og den får også litt bitterhet og rognebær.

Smak: Lakris og vanilje. Med vann rognebær og bitterhet.

Kommentar: Springbank og min gane blir som regel bitterhet. Her er det ikke overdøvende, og det er mye annet som skjer. Grei kosewhisky.

Smakt på masterclass med David Allen på Oslo Whiskyfestival 2014.

Springbank Local Barley 14 år 57,8 %

Nese: Lett svovel, melkesjokolade, sherryfat og malt. Vann gjør maltpreget tørrere og gir assosiasjoner til kli.

Smak: Malt, papp, rognebær og bitterhet. Mer bitterhet med vann, men kli også på smaken.

Kommentar: Mer malt og korn jo lenger den får være i glasset. Helt ok drikke.

Smakt på masterclass med David Allen på Oslo Whiskyfestival 2014.

Hazelburn 10 år 46 %

Bourbonfatlagret.

Nese: Malt, pæreis (Pigalle). Vann gir ingen nevneverdig endring.

Smak: Malt, ettersmak av krydrede epler/pærer. Vann henter også fram appelsinskall.

Kommentar: Lett og fin, om ikke veldig spennende. Mye bedre enn tidligere Hazelburns jeg har smakt.

Smakt på masterclass med David Allen på Oslo Whiskyfestival 2014.

Longrow Red 11 år Fresh Port Casks (2014) 51,8 %

Nese: Umiddeltbart litt løsemiddel. Appelsin, kirsebær, melkesjokolade, tomt fat (sherry eller port), eik, lett lakris.

Smak: Der er røyken, ja. Varme, litt appelsinskall, eik og sherry, mørk sjokolade.

Kommentar: Smakt ved to anledninger, sammenslått smaksnotat. Ingen av gangene kom jeg så langt som til å tilsette vann, så det kan man jo ta som man vil. Begge gangene var konklusjonen at det var en grei kosewhisky.

Springbank 19 år 1995-2014 Dr Jekyll’s Expression 58,8 %

Nese: Grillet, urtemarinert svinefilet, vanilje, appelsinskall, malt, sitron og pære. Enda mer frukt med vann, honningmelon og gule epler, stikkelsbær og etterhvert litt St. Hansbål, nøttepreg, bitre mandler, voks, hvit pepper og ingefær.

Smak: Lett emmen eik, tørt tre, søtlig vanilje, grønnsåpe. Bakte epler og bitter eik på ettersmaken. En eim av bålrøyk dukker opp med vann, litt sitrus- og epletoner, litt uggen sødme.

Kommentar: Et ganske fett destillat som dekker munnhulen med smak. Litt synd derfor at jeg ikke liker smaken. Dette er en sånn tapning som får meg til å lure på hva som er galt med folk som liker Springbank, for jeg synes faktisk den er direkte udrikkelig. Normalt er problemet mitt med Springbank at det er for mye bitterhet på smaken, her er det andre ting som er problemet. Nesa er fantastisk. Det lukter og det lukter og det dukker opp nye assosiasjoner hele tiden, men det smaker, vel, høgg. Emmen sødme. Grønnsåpe? Vil jeg drikke det? (Om du lurte, det var et retorisk spørsmål og svaret er nei.)

Det skal sies at alle jeg har snakket med (på OWF) og alle bloggere jeg har sett smaksnotater fra har vært positive, Whiskymoro og Whiskysaga, f.eks. For ikke å snakke om at tapningen vant Best i festival i klassen Skotsk singlemalt over 12 år gammel på OWF. Så det er nok meg det er noe galt med, egentlig.

De 100 flaskene som kom til polet er utsolgt, men jeg antar Jekyll’s sitter på en del flasker selv, så ta en tur innom og smak. Ta i samme slengen en prat med de hyggelige folka i baren. Og kom gjerne tilbake hit og fortell meg i kommentarfeltet hvorfor jeg tar helt feil.

(Det hender at jeg liker Springbank også, da, skal det sies.)