Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Litt emment og kjemikalieaktig, malt og gjærdeig. Vann hjelper og henter fram sitrus, særlig sitron, lett eikeparfyme, malt og bolledeig.
Smak: Malt, gule epler og søtlig lim. Med bare en dråpe vann bedrer den seg kraftig, siden limpreget forsvinner og den smaker eplekake med vaniljekrem. Litt mer vann henter derimot fram et vagt spypreg.
Kommentar: En dråpe vann var bra, mer var lett katastrofe. Ikke helt udrikkelig når skaden er skjedd, men nesten.
Fra en sherry butt.
Nese: Mye eik. tydelig sherrypreg, men mer tørr sherry og eik enn tørket frukt. Med vann blir det til tørkede tranebær, kandisert appelsinskall og melkesjokolade.
Smak: Tørkede tranebær og rosiner, men også masse eiketørrhet. Vanilje. Med vann får jeg eikebitterhet og sherrysødme, vannilin og eikeflis, gulvlakk.
Kommentar: Jeg finner ikke et snev av brent gummi, likevel er hovedinntrykket «overeika». Det smaker eikeflis. Lukta er riktignok nydelig, men kan ikke kompensere for smaken, som er under pari. En bra dram, men definitivt ikke verdt prisen (2495,- på polet, jeg betalte noe over 200 for 2 cl på The Whisky Bar).
Smakt på Casc i Aberdeen.
Nese: Honning, lær, eik, melete epler og aprikossyltetøy.
Smak: Aprikossyltetøy med eikesmak.
Kommentar: Ok, men lite spennende.
Destillert 14. desember 1973, fat nummer 15933. First Cask er en tapningsserie fra Direct Wines Ltd.
Nese: Sitron og sitrongress, stikkelsbær og eik. Med vann får jeg assosiasjoner til jasmin og litt røkelse, men det er fortsatt mye sitron.
Smak: Eik, røsslyng og litt emmen frukt. Bitrere med vann, men også mer vanilje og friskere frukt.
Kommentar: Det må jo være et bourbonfat dette her, og jeg vil tro det har vært sånn middels aktivt. Ganske god, men ikke sånn at jeg kommer til å sørge når flaska er tom, noe som sannsynligvis blir senere i kveld. Nok en slant unnagjort.
Kjøpt i 2009.
Nese: Malt, syrlig sitrus, nybakte kjeks (shortbread). Med vann mer mot pæreis, nyslått gress og sitronkake.
Smak: Mer punch en forventet. Malt, vanilje, vaniljebitterhet, fløte. Litt melkesjokolade på ettersmaken.
Kommentar: En ganske god en, fint eksempel på hvordan Dailuiane kan arte seg på bourbonfat (jeg er 99 % sikker på at dette er bourbonfat). Hadde gjort seg med fatstyrke, og den mangler litt kompleksitet, men er en god kosewhisky.
Nese: Eik, blomstrende trær (hegg?), pære.
Smak: Sitron, men dempet. Eikeparkett.
Kommentar: MYE bedre enn den forrige, men ingen höydare.
Nese: Pære, litt eik, hint av svart pepper.
Smak: Emmen, lakkert eik og litt aceton.
Kommentar: Ikke særlig god. Nesa er ok, men svak og lite spennende, smaken er rett og slett ekkel. Jeg helte ut mesteparten av drammen, og sendte flaska over til Arve, som drakk en dram eller to mens han røkte pipe. Når pipa var slukket og han tok en slurk oppdaget han hvor lite god den egentlig var. Konklusjon: Drikkelig, men bare om du røyker pipe (sigar funker sikkert også) samtidig. Altså generelt ikke drikkelig.
Destillert 1. mai 1996, tappet 11. oktober 2013, lagret på en sherry butt med fatnummer 72323.
Nese: Tørket frukt, sigarrøyk og varmt lær. Med vann blir lukta dypere og får hint av lakris og av mørk sjokolade, gamle trekister og varmt, støvete loft.
Smak: Svisker og sykkeslange med et hint av røyk. Bedre med en del vann, mindre gummipreg da, men fortsatt smaker det mest «gammelt sherryfat».
Kommentar: Nesa er himmelsk, smaken er litt mer på det jevne. Litt mye sherryfatpreg, rett og slett. Faller gjennom siden jeg helst vil drikke whiskyen min, ikke bare lukte på den.
Takk til Daniel for sample.
Destillert 9. juli 1994, tappet 9. juli 2012, fra et hogshead med fatnummer 96519.
Nese: Banankaramell med et hint av sitron. Malt og furuskog med vann. Litt bål og et blaff av sommerregn.
Smak: Eik, syltet sitron, vanilje. Litt bitterhet med vann, men også litt maltkaramell og litt furubark.
Kommentar: Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for hva jeg synes om denne, men mens jeg tenker forsvinner drammen faretruende fort, så det er mulig jeg må konkludere med at jeg likte den…
Takk til Daniel for sample.
Tappet 2011.
Nese: Pæreis, hint av røyk, eik. Med vann utvikler det seg i retning melonyogurt og tørr drivved.
Smak: Eik, honning, varme, litt pepper. Mer bitterhet med vann, og et subtilt røykpreg, men også noe fruktig, appelsinaktig.
Kommentar: Litt artig at jeg oppfatter nesa som «kjølig», særlig med assosiasjonen til pæreis, mens smaken er «varm». Det gir en interessant kontrast. Ellers er dette en hyggelig drikkewhisky. Sånn passe kompleks, men ingenting å fordype seg i.