smaksnotat – Side 66 – drikkelig.no

Buxton Tsar Bomba Generation 4 10%

Buxton Brewery holder til i Buxton, Derbyshire og har holdt på siden 2008. De har laget mange forskjellige øl og også noen sambrygg med de skandinaviske gjøkbryggeriene To Øl og Omnipollo.

Tsar Bomba er en fatlagret og Brettanomyces-infisert variant av deres Tsar Russian Imperial Stout. Kort fortalt drakk de en flaske Courage Hogshead-matured Russian Imperial Stout fra 1978 og brukte bunnfallet i denne til å «sprite opp» sin egen Tsar. 9 måneder på eikefat vekket Bretta-partiklene til live igjen og ga liv til Tsar Bomba. Fjerde generasjon hadde sin verdenspremiere(?) på spesialølslippet til Vinmonopolet nå i oktober.

For en gang skyld kan man ikke skylde på norske avgifter og Vinmonopolet for at prisen er stiv: 129 NOK. Prisen direkte fra bryggeriet (dog for tredje generasjon) er £15 ~ 159 NOK.

Farge: Svart

Nese: Svart og syrlig. Fersken, rips, kanel, kardemomme, eik, kjeks og bittelitt jordbær. Mye som foregår her.

Smak: Rik og sterk. Krydder, sopp, karamell, svartbrent kaffe, røde bær og frukter og litt bittersjokolade. Mengder av forskjellige smaker her. Mye, dypt og rikt.

Konklusjon: Priser er stiv, men smaken leverer. Noen ekstra flasker må nok anskaffes og lagring utprøves på denne her. Anbefales.

Norrlands Guld Dynamit 7%

I gamle dager, vi snakker her om forrige årtusen, var dette noe av det største man kunne få tak i hos broderfolket. I Norge hadde vi fortsatt en maksgrense på 6% på øl, noe svenskene hadde droppet flere år tidligere. I Jämtland sto Norrlands Guld sterkt og Norrlands Guld Dynamit var en klassiker hos norske studenter på «skitur» til Åre og omegn. Her fikk man høy alkohol per boks med tilhørende hodeproblemer dagen etter.

Norrlands Guld Dynamit har i dag selskap med ekstra sterke øl fra de fleste kommersielle svenske bryggerier, og grensene har blitt dyttet oppover slik at mange nå brygget 10,2%-øl. Fortsatt er det nok slik at disse ølene er mest populære hos de som er ferske i alkoholens verden og de som har hatt litt for lang og dyp erfaring.

Farge: Lys gylden.

Nese: Lett, sur malt. Litt sitron og kjeks.

Smak: Alkohol. En overveldende sødme og alkoholsmak som dekker over alt. Etter en stund kan man få en lett maltkarakter og litt hermetisk frukt, men den kvalmende sødmen er tilstede.

Konklusjon: Styr unna.

Norrlands Guld Export 5,3%

Det er det svenske bryggerikonsernet Spendrups som står bak Norrlands Guld. Tidligere ble det brygget ved Sollefteå Bryggeri i Västernorrland. De er mest kjent for sine stilletiende reklamer med slagordet «Om du vill vara dig själv för en stund»

Farge: Lys gylden.

Nese: Lett med en viss sødme. Litt tørr malt er også å spore.

Smak: Flat og sødmerik. Kort, emmen ettersmak.

Konklusjon: Kommersielt så det holder. Et øl designet for massekonsum.

Springbank Rum Wood 12 år 54,6 %

Destillert 1989, tappet april 2002 (nylig åpnet flaske).

Nese: Rom, eple, smørdeig. Kalk og aske. Mer aske med vann, men også friskere frukt, grønne druer og granskudd.

Smak: Smørkaramell først, malt og sedertre. Avslutningen er tørr, bitter og lett askepreget, men smørsmaken er fortsatt der. Med vann gir smørpreget kornmo med smør på, med grønne druer til, men ingen ost.

Kommentar: Spesiell, men er den god? Dessverre lander jeg på nei. Det er denne bitterheten på smaken igjen, og her er det for lite sødme til å balansere den. Og så dette nesten litt selsomme smørpreget. Kommer det av rommen? Det smaker da ikke smør av rom? Kan det være fedmen i destillatet som av en eller annen grunn reagerer slik med romfatet? Ikke vet jeg, men jeg er altså ikke overbevist.

Hofbräu Oktoberfestbier 6,3%

Da er turen kommer til den eneste oktoberølen som er å få i Norge. Denne flasken er dog innkjøpt under et besøk i Åre (for 18 NOK, omtrentlig 40 NOK under prisen i Norge) der den sto i hylla.

Hofbräu München, eller Staatliches Hofbräuhaus in München som er det fulle navnet, stammer tilbake fra 1589 da det ble grunnlagt den daværende hertugen av Bayern, Wilhelm V. Bryggeriet er et av de få rundt omkring i verden som er i offentlig eie, da delstaten Bayern er eieren.

Farge: Lys gylden.

Nese: Lett med et preg av litt sur malt. Litt sitrus og brødbakst litt lenger bak.

Smak: Friskt med en lett maltkarakter, noe kunstig sødme blandet med Syrlig blanding (drops). Ettersmaken domineres av kullsyren.

Konklusjon: Ølet oppfyller de fleste krav som settes til Oktoberfestøl, med andre ord et øl som kan konsumeres i store kvanta. Smaksmessig er det en nedtur. Det er friskt og enkelt, så som sosial øl fungeres det nok. Men en nybakt pretzel hadde overdøvet smaken totalt.

Springbank Sherry Wood 13 år 53,2 %

Destillert 1989, tappet 2003 (nyåpnet flaske).

Nese: Plommer, epler og et hint av kanel. Svak eim av peisbål og aske. Med vann utvikler den litt svett lær og en bitter tone, grønt tre, tobakk og urter.

Smak: Støvete maltloft, eplekompott med kanel, røde bær, lett bitterhet. Bitterheten blir tydeligere med vann, den får tobakk også på smaken og får et tydelig saltpreg (kjennes særlig på tungespissen). Det er bitterhet, salt og lett aske som sitter igjen som ettersmak.

Kommentar: Nesa er flott og kompleks, men smaken minner meg for mye om hvorfor jeg aldri blir helt solgt på Springbank. Det er noe med bitterheten som gjør at det ikke funker for meg.

Harboe Bjørnebryg 7,2%

Harboe er Skandinavias nest største produsent av øl og mineralvann, etter Carlsberg. I Danmark har Carlsberg omtrentlig 60-65% av markedet, mot Harboes 10% (2005-tall). De er mest kjent for å produsere billigøl, men har siden 2009 også eid en majoritetsandel i GourmetBryggeriet (som i sin tur eier Ølfabrikken).

Bjørnebryg er et sterkt dansk øl fra Harboe som ble lansert i 1974 og er Sveriges 31. mest solgte øl. Den svenske varianten er på 7,2%, mens den danske er 7,7%. Det er rett og slett en høyalkohol lager.

Farge: Gylden.

Nese: Sødme og et hint av korn.

Smak: Søtt anslag av karameller (karamellmalt). Lite annet. Alkoholen gjør seg ikke særlig bekjent i smaken i det hele tatt.

Konklusjon: Ett ypperlig fylleøl. Lite smak og høy alkohol.

Springbank Port Wood 13 år 54,2 %

Destillert 1989, tappet 2003 (nyåpnet flaske).

Nese: Røde, søte plommer, vanilje og eik, jordbærsyltetøy. Vann henter fram litt marsipan. Først med ganske mye vann får jeg streif av røyk på nesen, da lukter den også sukkertøyfabrikk.

Smak: Søtt eikepreg, en svak eim av røyk, søt lakris. Vann åpner for eikebitterhet, som egentlig er en fordel siden den er såpass søt. Det er noe brent gummi inne i bildet også.

Kommentar: Tja. Litt mye søtsaker og syltetøy. Grei kosedram, men ikke noe å skrive hjem om.

Samuel Adams Octoberfest 5,5%

I årets serie med märzen/oktoberøl har turen denne gangen kommet til USA og Samuel Adams fra Boston Beer Company.

Årets utgave er blandt de sterkeste noen sinne, da det normalt har variert mellom 4,1-5,3% (ifølge deres egen hjemmeside). Maltsortene er Samuel Adams two-row pale malt blend, Munich-10, Samuel Adams Octoberfest malt og Caramel 60. Humlesortene er Tettnang Tettnanger og Hallertau Mittelfrueh.

Farge: Dyp rødlig rav.

Nese: Lett og maltdrevet. Litt friske humletoner trekker opp og gir en fruktig kornaroma. Hint av druer og pærer i bakgrunnen.

Smak: Ren maltdrevel øl, mer enn de tyske variantene jeg har vært innom i år. Et litt for markant maltsødme for meg.

Konklusjon: En god märzen, men litt for mye maltsødme for min gane. En rikere og mer mektig variant av arten enn de vanlige tyske

Glenfarclas 30 år 43 %

Nese: Fruktig, rips og melon, kanel, vanilje og eik, men eikepreget er ganske dempet. Med vann finner jeg mørk sjokolade og kirsebær, men også friske epler.

Smak: Mer eik på smaken, litt flistygging. Smaker som badstueplanker. Det er også noe aprikossyltetøy og appelsinmarmelade. Med vann utvikler den litt eikebitterhet og jeg får litt brente mandler og karamellsaus.

Kommentar: Nydelig på nesa, akkurat litt for mye flis på smaken til å være i særdeles drikkelig segmentet. Men en trivelig dram i alle fall.

En sample jeg ikke husker opprinnelsen til, takk i all fall til opphavsmann.