Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
100 % eks-sherryfat av amerikansk eik, 20 % av dem first fill.
Nese: Kanel, menthol, nesten litt tigerbalsam. Litt blomstrete; lyngblomster. Lett røyk, mer frukt (eple og pære) etter en stund i glasset.
Smak: Krydret, fruktblomster, honning, eik og vanilje, lett metallisk.
Kommentar: Litt i overkant på full styrke, skulle gjerne hatt litt vann. En whisky jeg gjerne fordyper meg i ved en annen anledning.
15-20 % first fill europeiske eks-sherryfat.
Nese: Melkesjokolade, litt svett sådan. Tendens mot gummi som dempes etter en stund, hint av røyk, tørket aprikos, eik, lett mintpreg.
Smak: Veldig oljete, litt aske, litt skarpt tre.
Kommentar: Tar seg opp. Litt for skarp/bitter på ettersmaken, men lukta er veldig god når gummien demper seg.
Bare amerikansk eik.
Nese: Vanilje, litt grønt tre, pære(is), honning, rosin og lys sjokolade.
Smak: Vanilje, fersk eik, blomstereng etter en sommerregnskur. Relativt lang ettersmak; eik og krydder.
Kommentar: Ganske lett, men også ganske god.
Nese: Ungt. Våt papp. Etter en stund i glasset blir det mye bedre. Sitrus og frisk fersken, lett solbærpreg.
Smak: Fusel. Lett krydret fruktsalat og søte sukkertøy med fuselpreg.
Kommentar: Nesa går fra uff til lovende, smaken fra ugh til ok med litt tid i glasset. Ikke noe jeg ville kjøpt som den er, men jeg tror den kan bli god med flere år på baken.
Smakt på Oslo whiskyfestival 2014.
Mathias Dahlgren er en svensk stjernekokk (med flere Michelinstjerner i sekken) som sammen med S:t Eriks Bryggeri og deres sjefsbrygger, Jessica Heidrich, har laget mange forskjellige øl og til jul i år slår de til med en dobbel-IPA.
Her er det brukt pilsner- og karamellmalt i tillegg til humlesortene Citra og Cascade fra USA og australsk Galaxy.
Farge: Gyldenbrun men fint brunfarget skum.
Nese: Elegant med fyldig. Preg av appelsin, sitronmarmelade, banankaramell, lime og byggvann. Smaskens.
Smak: Fruktig og nesten litt tropisk nektar i anslaget. Markant humlebitt som en sånn rimelig greit intergrert. Mye, til dels litt kvalmende, sødme som kjemper litt mot bitterheten. Fersken, pære, syrlige fruktdrops, bittersjokolade og litt røkelse.
Konklusjon: En svensk-amerikaner av en IPA, veldig balansert og kompleks. Det faller ikke meg helt i smak, men bevares det er et kvalitetsøl. Blir litt for mye av den litt kvalmende sødmen mange US(-inspirerte) øl har. Tilhengere av US-IPA kan fort finne en favoritt i dette brygget, som kun er tilgjengelig nå til jul.
Innkjøpt: Systembolaget (Juldrycker, 29.90 SEK, 33cl)
For alle som vokste opp på 90-tallet og opplevde flommen av drikkevarer som kom til Norge som følge av EØS-avtalen og importmonopolets oppløsning har på ett eller annet tidspunkt kommet ut for Hooper’s Hooch. Dette var en av de første rusbrusene som slo igjennom i verden og dette på samme tid som at Norge åpnet for import av alskens produkter.
På kort tid ble Hooper’s Hooch, som da holdt 5%, en markedsleder og i Storbritannia sto de for 70% av markedet når de solgte som værst. Konkurransen ble etterhvert hard og Hooper’s Hooch fikk kritikk for at markedsføringen skal ha siktet seg inn på mindreårige. Et resultat var at de endret på flaska, etiketten og markedsføringen og kjørte en relansering i 1997 med mål om å kapre det voksne og mer kalorisensitive markedet (de reduserte kaloriinnholdet) – men det var for sent da markedet for rusbrus hadde blitt sterkt redusert og i 2003 ble produktlinja fjernet fra markedet.
I 2012 lisenserte det britiske markedsføringsselskapet Global Brands rettighetene til Hooper’s og Hooch og relanserte det i en litt svakere utgave – 4%. Hovedsaklig er vel dette for å kapre nostalgikerne blandt 90-tallsungdomen, en rimelig stor gruppe.
Farge: Lys, uklar, bleik gulfarge.
Nese: Søtlig sitronsaft.
Smak: Søt sitronsaft med kullsyre og en liten bismak som ikke akkurat er behagelig. Det er litt som om det er noe essens som ikke helt er løst opp i drikken – emmen, bitter og karamellaktig.
Konklusjon: En klassisk rusbrus fra 90-tallet, selv om den ikke sparker like hardt.
Innkjøpt: Mega Valentinlyst, Trondheim
Hod er det andre av de to butikkjuleølene til Ægir Bryggeri. Hod var den blinde broren til Balder som ble lurt av Loke til å skyte en pil av misteltein i hælen på den 99,9% usårbarlige Balder og dermed tok livet av ham.
Brygget er en lysere type enn tradisjonelle norsk juleøl.
Farge: Lys kobberfarge med et tynt og lyst skum.
Nese: Tropisk frukt, maltsødme, grapefrukt og litt lys pepper er noen av aromaene jeg plukker opp. Lett, frisk og elegant. Dypere toner og et visst krydderpreg kommer med temperaturen.
Smak: Lett og fruktig med et merbart bitterpreg. Bitterheten er litt metallisk og skjærer litt mot det ellers elegante preget. Ganske kort ettersmak der malten og bitterheten går litt bedre sammen etterhvert som det metalliske demper seg. Når temperaturen stiger kommer det fram et krydderpreg som er nesten helt skjult når den er kjøleskapskald.
Konklusjon: Et godt og leskende juleøl som skjemmes litt av et visst metallisk preg, med absolutt godkjent igjen fra Ægir.
Innkjøp: Meny Lade, Trondheim
Fatnummer: U202, fatstørrelse 26 liter, fyllt på fat 19. oktober 2011, tappet på flaske 28. oktober 2014.
Nese: Minner om Kilkerran WIP 1; bartrær, einertre og einerbær. Etterhvert: Jul! Grønnsåpe, grankvist og pepperkakekrydder. Vann åpner for fusel.
Smak: Mer treverk og flis, men mye bartre/einer her også. Litt mye bitterhet etterhvert. Med vann får jeg litt pappeske, bitterhet, granved, einer og såpe/parfyme.
Kommentar: Nydelig nese uten vann, vann avslører den unge alderen og det trekker ned, men nesa er fortsatt ok. Smaken, derimot, funker ikke for meg. For mye eikeparfyme, flis og bitterhet som overdøver de positive smakene. Det er nesten beroligende å se at ikke alt Box tar i blir til gull. Jeg hadde nok drukket denne om jeg fikk den servert (definitivt uten vann), men jeg hadde valgt noe annet om jeg fikk velge selv.
Lervigs juleøl kommer både i flaske og boks og skal visstnok ha et røstet preg og en smak av karamell.
Farge: Dyp brun med et lett rødlig skjær. Tynt skum med en liten brunfarge.
Nese: Lett og med et litt brent kornpreg. Frisk men utover det litt brente preget rimelig intetsigende i kald utgave. Litt mer sjoko- og karamell kommer fram med økt temperatur.
Smak: Lett med en anelse vannaktig anslag. Den brente karakteren kommer igjen her med får også følge av litt fruktighet og en viss sødme. En krydderaktig karakter spiller også litt ute i periferien. Den brente smaken og litt sitrussødme sitter igjen en stund, grei lengde på den.
Konklusjon: En lettdrikkelig og forholdsvis enkel juleøl i butikkstyrke. Den har et par elementer som trekker opp og gjør den noe mer enn en av mange. Et høvelig godt øl som man trygt også kan servere til de som syns at ting laget av andre enn dem de alltid har drukket er skummelt.
Innkjøpt: Bunnpris Elgeseter, Trondheim
Jämtlands Bryggeri satser nå mer seriøst på svakøl (svensk butikkøl) om dagen. Steamer og Bärnsten har gjort seg fortjent til hylleplass hos mange svenske dagligvarebutikker (Steamer er til og med funnet på en Ica När i verdensmetropolen Bograngen (pop: 89)) og nå kommer de også med juleølen i 3,5-utgave.
Som med storebror er også den svake varianten laget av fire sorter malt i tillegg til havre og fem forskjellige humlesorter. Brygget er et overgjæret ale og upasteurisert.
Farge: Lys gyldenbrun med et lite gulskjær. Tett, hvitt skum av små bobler.
Nese: Tydelig maltkarakter og en liten sitrusnote. Hvit sjokolade, gammel fruktcocktail og litt innestengt kornsilo er også å finne.
Smak: Lett fruktig og maltdrevet anslag med litt ubalansert bitterhet. Blir litt vannaktig også etter litt tid, men det er bitterheten som blir sittende igjen. Ingen fylde å snakke om og det som er av smaker blir skjult godt av bittersmaken. Litt frukt, sjokolade og lær er i ane men man må lete godt.
Konklusjon: Overraskende mye bitterhet i denne og det blir ikke helt rett i min bok når det er snakk om juleøl. Muligens den passer bedre til mat for alene var den ingen höjdare.
Innkjøpt: Coop Konsum, Åre