Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Destillert høsten 2005, tappet våren 2014.
Nese: Røyka malt, litt emmen sødme. Med vann: Røyka, fyllte drops.
Smak: Whoi! Kaldt ildsted, kull, røyk. Lett bittert eikebitt på ettersmaken. Den blir søtere med vann, assosiasjonen til røyka, fyllte drops holder også for smaken.
Kommentar: Grei nok. Provenance er nok riktig serie for denne.
Smakt på Oslo Whiskyfestival 2014.
43 ppm, fatprøve tappet for smaksprøver på festivaler, smakt på Oslo Whiskyfestival 2014.
Nese: Rart, våt papp, røyk, korn, en litt emmen fruktighet. Mer fusel med vann.
Smak: Røkt, tørket aprikos (ny idé til snacksmarkedet?)
Kommentar: Mest rar, ikke vond. Røyksmaken redder den.
Nese: Umiddeltbart litt løsemiddel. Appelsin, kirsebær, melkesjokolade, tomt fat (sherry eller port), eik, lett lakris.
Smak: Der er røyken, ja. Varme, litt appelsinskall, eik og sherry, mørk sjokolade.
Kommentar: Smakt ved to anledninger, sammenslått smaksnotat. Ingen av gangene kom jeg så langt som til å tilsette vann, så det kan man jo ta som man vil. Begge gangene var konklusjonen at det var en grei kosewhisky.
Nese: Neglelakkfjerner, korn, tørket appelsin, appelsinskall. Vann henter fram en lett eim av røyk, mer korn og eikeparfyme.
Smak: Appelsinskall, eik, og korn. Med vann finner jeg christmas cake, den blir bitrere, men har fortsatt betraktelig kornpreg.
Kommentar: Helt grei. God nese, grei smak. Kornpreget er nesten maltaktig, noe som er interessant siden dette altså er grain.
Smakt på Oslo Whiskyfestival 2014.
Lagret i 26 år på en refill hogshead, fat nummer 590, tappet 26.05.2011.
Nese: Tørt tre og trelakk. Hint av rom-rosin. Vann forsterker rosinen litt, og jeg får litt fruktkompottassosiasjoner, men ellers er det mest treverk å finne.
Smak: Eikebitterhet, treverk og bitter, mørk sjokolade. Ingen nevneverdig endring med vann.
Kommentar: Jeg fikk mine fordommer bekreftet og kan utrope den eldste av disse til den dårligste (selv om den strengt tatt er like gammel som 1980-årgangen). For min gane har eika tatt overhånd og overdøver all dybde. Den er ikke vond på noen måte, bare kjedelig.
Takk til Geir Tore for smaksprøven.
Fatnummer 1942. Destillert 29.02.1980, tappet 28.02.2007, 26 år, fra en refill sherry butt.
Nese: Lett bittert treverk, kirsebær i sprit dekket av mørk sjokolade. Endrer seg ikke nevneverdig med vann, utenom et visst appelsinskallpreg.
Smak: Mer tresmak og mindre frukt. Lakkert trebenk. Lakken tenderer mot aceton med vann, men det dukker også opp noe fruktig, banan muligens.
Kommentar: Begynner å bli overeika. Fortsatt ok, men jeg ville tappet den før.
Takk til Geir Tore for smaksprøven.
Destillert 02.09.1985, tappet 28.02.2007, lagret på en refill sherry hogshead med fatnummer 2826.
Nese: Det første som slår meg er treverk, men så finner jeg noen sure, mørke plommer og mørk sjokolade. Med litt tid i glasset gir den også søtere frukt; modne kirsebær og dessuten et hint av marsipan. Med vann endrer frukta seg mer mot appelsinmarmelade med et lett hint av anis. Etter enda en stund i glasset finner jeg eplemos.
Smak: Plomme i madeira, rumtrukne kirsebær; frukt på sprit, altså… og mørk sjokolade. Kandiserte appelsiner også, og forsåvidt treverk, men det er på ingen måte overdøvende. Smaken blir rundere med vann og får mer melkesjokoladepreg.
Kommentar: Dessert. Den klart beste av de tre årgangene jeg smaker i kveld. Den har et eikepreg som avslører alderen, men det har ikke tatt overhånd ennå, og whiskyen er muligens på topp hva angår “preserves”-hyllen i spiskammerset, her er det frukt og bær konservert på utallige måter.
Takk til Geir Tore for smaksprøven.
Destillert 19 juli 1993, lagret på en sherry butt med fatnummer 11143, tappet 21. januar 2013.
Nese: Marsipan og et hint av vindusspylervæske. Gamle tømmervegger. Med vann får jeg assosiasjoner til forkullet tre med litt lakkrester.
Smak: Badstue og tørket frukt. Vann henter fram litt melkesjokolade og kull.
Kommentar: Sherryfat maskerer ofte alkoholen, det er ikke tilfellet her, den er betraktelig for sterk ved fatstyrke og trenger vann. Jeg er ambivalent til denne. Den er ikke vond, men HVOR god er den?
Takk til Geir Tore for smaksprøven.
Tappet 2013, fatnummer 8393.
Nese: Lettrøkt bananasplitt med vaniljeis og krem. Og kanskje en liten dæsj jordbæris også? Med vann får jeg jernbanesviller og grillet (svidd) kjøtt.
Smak: Bålrøyk og rustne blikkbokser. Kaldere røykpreg med vann, og noe fruktig. Hermetiske ferskener?
Kommentar: Et trivelig bekjentskap. Mulig jeg bare er lyrisk over å ha smaksløker igjen etter noen uker med forkjølelse, men denne skulle jeg gjerne hatt mer av.
Takk til Stian T for smaksprøven.
Dette blir nok julewhiskyen i år, siden den kom i hus i tide. Treet er pyntet, whiskyen er åpnet og roen og freden har senket seg. Og med noe utvidede smaksnotater sammenlignet med forrige innlegg om denne whiskyen ønsker jeg dere en god jul – vi tar sannsynligvis fri et par dager, men er plutselig tilbake.
Nese: Varmrøkt fisk, hint av banan og karamell. Bål og sukkerspinn. Med vann tilsatt finner jeg brioche og røkt pølse.
Smak: Bålrøyk, aske og kanel. Epleskall på ettersmaken. Med vann blir den snillere, men får et tydelig preg av god, gammel, skolelimstift (sånn litt søtlig, marsipanaktig, noen som husker den?).
Kommentar: Slett ikke lei for at jeg kjøpte en flaske av denne. Kan komme til å måtte kjøpe fler, den er en opplagt kandidat til helårs kosewhisky til tross for innpakkingen. Den er forbløffende lettdrikkelig på full styrke, så det må man nok passe seg litt for, men ellers er det nok røyk og nok andre godsaker til at den både har kick og er interessant utover en enkelt dram.