smaksnotat – Side 43 – drikkelig.no

Caol Ila 1981 19 år Old Malt Cask 50 %

Nese: Honning, mango, røyk fra spon av or eller bøk eller noe sånt. Røyken forsterkes med vann og får også askepreg, sisselrot og svidde kvister.

Smak: Røkt, rustent jern. Grillet kjøtt. Med vann får den en uventet og uvelkommen beskhet på smaken, men også litt tjære og litt brente bildekk.

Kommentar: Nesten kaster ingen mann av hesten, lærte jeg hjemme. Det er mye lovende her, men den klarer liksom ikke helt å fullføre og ender på «Grei, men ikke mer en det.»

Takk til Geir Tore for smaksprøven.

Jemtehed & Brande The Great Adventures of Mofaza – Athanum 5%

The Great Adventures of Mofaza er navnet på en serie øl fra Jemtehed og Brande der de brygger en pale ale med en eneste humlesort og turen denne gangen har kommet til Athanum. Denne humlesorten er ikke så utbredt enda og er vel kanskje litt for lik klassikere som Cascade og Amarillo for å bli virkelig populær. Kjennetegnene er sitrus (grapefrukt), jordtoner og florale toner. Navnet er etter stedet der Charles Carpenter grunnla den første humegården i Yakimadalen (Washington State, USA).

Farge: Lys gylden, litt mot gressgul. Tett og hvitt skum.

Nese: Lett sitrus og gode toner av gammel jordkjeller. Lett fruktighet med preg av aprikos, druer og lett utvannet husholdningssaft.

Smak: Lett og litt vannaktig til å begynne med. En god fruktighet ligger i bunnen med epler, røde druer og tørket aprikos. Muligens et lite hint av furunåler også. En god maltbase gir en rund og snill totalsmak.

Konklusjon: En god pale ale som ligger i det lette spekteret. Litt morsommere siden den er med en litt uvanlig humle. I det hele en god og frisk pale ale som godt kan bli med hjem fra Sverige flere ganger.

Innkjøpt: Systembolaget Kyrkgatan, Östersund (27,80SEK / 33cl)

Auchroisk 1974 28 år Rare Malts 56,8 %

Nese: Frukttre, eik og earl grey te. Mer frukt med vann, sitrus og jasmin.

Smak: Eik, bringebærdrops og støv. Med vann får den et lett mentholpreg, ellers er det mye eika som gjør seg gjeldende, litt lakris dukker opp på ettersmaken.

Kommentar: Også denne er god, men ikke fantastisk. Hadde glatt tatt en dram til, men føler ikke noe behov for å kjøpe en flaske (ikke at det er så aktuelt med Rare Malts nå til dags, uansett).

Lervig Sour Suzy 4%

Lervig er aktive på nyhetsfronten nå i år og kommer med mye nytt. Det kan det leses mer om hos Ølportalen. En av disse nyhetene er Sour Suzy som er en Berliner Weisse , en sur fetter av Hefeweissen.

Dette brygget er laget på 100% hvetemalt, humlet med pilsnerhumle og Saaz og krydret med kaffirlime.

Farge: Veldig lys, bleik og uklar gul. Som veldig utvannet appelsinsaft. Lett skum for fordunster kjapt.

Nese: Lett syrlig men overraskende nøytral. Det er kaffirlimen som kjennes best, men en bitteliten sødme i bakgrunnen som mest sannsynlig er fra hvetemalten.

Smak: Lett og fruktig (lime). En lett syrlighet som aldri tar helt av.

Konklusjon: En lett og rimelig enkel variant av arten. Limen dominerer uten at den er veldig kraftig, selv om smaken bygger seg opp etterhvert.

Innkjøpt: Bunnpris Elgeseter, Trondheim (29,50 / 33cl)

Teaninich 1973 23 år Rare Malts 57,1 %

Nese: Smørbukk med koriander. Med vann endrer sødmen seg til maltsukker, sitron dukker opp og krydderpreget henger i.

Smak: Det første jeg tenker på er reinlav, ellers er det noe røde epler og noe karamell og en lett uggen tone. Det uggne forsvinner heldigvis med vann,

Kommentar: God, men ikke fantastisk. Nesen uten vann var veldig interessant, men smaken levde ikke helt opp. Men hadde jeg takket ja til en dram til? Oh, yes.

Takk til Ivar A. for smaksprøven.

Nils Oscar Pandemonium by Chris Kirk 7,4%

Nils Oscar fikk i juni 2014 og i seks måneder framover en ny brygger på korttidsopphold. Dette var Chris Kirk som tidligere har vært brygger hos Great Divide (nå er han sjefbrygger hos Moffat Station Restaurant and Brewery i Winter Park, Colorado). Det var han som står bak dette ølet som vant heder, ære og gullmedalje på forårets Stockholm Beer & Whisky

Pandemonium dukket opp i det engelske språket i John Miltons Paradise Lost (ble vel opprinnelig skrevet «Pandæmonium». Det er stedet der alle demonene bor. I nyere tid har det også blitt brukt om kaos, anarki, bråk og spontane, veldig høye rop som oftest fra en større gruppe mennesker (ofte inne på et idrettsanlegg).

Ølet i seg selv en skotsk ale (Scotch Ale/Wee Heavy) og skal derfor være veldig maltdrevet. Etiketten kan også avsløre at det er tilsatt uraffinert rørsukker og røstet malt i tillegg til de vanlige elementene.

Farge: Klar brun med et godt rødskjær. Et skum med et lett brunlig preg men som forsvinner veldig raskt.

Nese: Mørk malt og maltsødme med et lite hint av fjøs. En brent karakter er også å finne i tillegg til en viss syrlig friskhet.

Smak: Starter rimelig lett og ukomplisert ut men kommer seg etterhvert. En mørk og dyp smak fra de forskjellige maltsortene med en god, men ikke alt for kraftig, sødme som balanseres gode av en frisk bitterhet. Bitterheten forsøker å balansere de tyngre smakene med blir mest liggende som et slør over dem. En forfriskende og sødmefylt ettersmak sitter i lenge.

Konklusjon: Mistenker at det er humlinga som gjør dette til en ganske anderledes Wee Heavy enn de jeg har smakt tidligere. De tunge, rike, kraftige smakene er de tilsløres av det forfriskende humlepreget. Er ikke helt sikker på om jeg er en fan eller ikke enda. Har heldigvis en flaske til som kan få utvikle seg litt.

Innkjøpt: Systembolaget Kyrkgatan, Östersund (28,80SEK / 33cl)

Glen Grant 1973 Samaroli Sherry 2nd Release fat #6588 45 %

Nese: Honning, sedertre, granskuddssirup og tørr eik. Med vann får den eukalyptuspreg.

Smak: Honning, eik, tørket frukt og grantre. Eukalyptus og nellikspiker med vann.

Kommentar: Sånn skal det gjøres! Gammelt sherryfat uten et snev av gummi, og med et eikepreg som kler whiskyen i stedet for å overdøve. Synd prisen er såpass stiv, ellers hadde jeg nok kjøpt meg en flaske (ikke at jeg ville forventet å få 73-årgang for en pris jeg er villig til å betale, det er jeg som er gnien, ikke tapperen som er urimelig).

St. Peter’s The Saints Whisky Beer 4,8%

Flaskene til St. Peter’s Brewery er et markant kjennetegn og er en kopi av en ginflaske fra 1700-tallets Gibbstown (nær Philadelphia) i USA. Bryggeriet ble startet i 1996 av John Murphy som tidlig så viktigheten bak god branding og et godt navn (han står bak navnene til bl.a. Prozac, HobNob, Homebase, British Telecom og Guinness’ alkoholfrie øl Kaliber). Bryggeriet er lokalisert i gamle jordbruksbygninger like ved St. Peter’s Hall i Bungay, Suffolk, England.

The Saints Whisky Beer inneholder en viss mengde med røykmalt og det hele er toppet med en dram engelsk whisky fra St. George’s Distillery i Norfolk.

Farge: Oransje med litt hint av kobber. Tynt og hvitt skum.

Nese: Lett røykaroma og en lett fruktig whiskyaroma. Det hele på en elegant maltbase.

Smak: En lett og frisk øl som overskygges nesten totalt av røyk. En god maltfruktighet ligger i bakgrunnen og gjør at smaken ikke blir alt for skarp. Et lite hint av den tilsatte whiskyen er også å spore og det kunne gjerne ha vært mer av den. En tørr maltaroma blir liggende på ettersmaken.

Konklusjon: En i overkant lett øl med tanke på smakene den inneholder og kunne ha inneholdt. Et greit øl som kunne ha vært så mye mer.

Innkjøpt: Vinmonopolet City Syd, Trondheim (54,90 / 50cl)

B. Nektar The Dude’s Rug 5,5 %

«Hard cider with tea and chai spices added.» Etter gårsdagens sitronjuice er jeg vel ikke veldig optimistisk, men jeg stiller med åpent sinn.

Nese: Gløgg. Julekrydder, rosin og litt vag rød saft. Etterhvert lukter det også eplepai med veldig mye kanel.

Smak: Joda, det smaker gløgg også. Men jeg kan spore et visst eplepreg på smaken, så kanskje noen har brukt eplevin i gløggen.

Kommentar: En selsom opplevelse, jeg sitter definitivt med inntrykket av at den burde vært servert glovarm med rosiner og hakkede nøtter. Et fantastisk navn hjelper ikke, dette er ikke sider. Ikke udrikkelig, men heller ikke noe jeg har noe ønske om å drikke mer av.

Highland Park Odin 55,8 %

Nese: Honning og smørbukk, sjokoladetrukne kirsebær, lett menthol. Svidd tønne med vann, lemon curd,

Smak: Lær og lett svidd gummi. Mørk sjokolade. Mer eik med vann, litt honning.

Kommentar: Overeika for min smak. På ingen måte udrikkelig, men jeg foretrekker «yngre» Synd, men sant. På den annen side, da blir det mer til dere andre.