Nese: Melon, skifer, koriander og appelsin.
Smak: Lett bittert, litt appelsinskall, støv.
Kommentar: Nær perfekt wit, ønsker meg bittelitt mer syre.
Stikkord: smaksnotat
Hansa Lyst øl med hint av appelsin 4,1%
«Vi har laget et øl som passer god på varme sommerdager. Appelsin har en naturlig syrlighet som balanserer ølets sødme og bitterhet.
Smaken av appelsin er nedtonet – du skal kjenne et hint av appelsin som gir et friskt og sommerlig øl.
Nyt den iskald»
Denne bevingede tekst er å finne på boksen (i hvit tekst på lys, sølvgrå bakgrunn – nærmest uleselig i sollys). Jeg kjenner at jeg inntar en svært negativ posisjon ovenfor dette brygget allerede.
Hansa har satset en del på å nå ut til de som drikker annet enn lys lager de siste årene, ikke minst med oppkjøet av Nøgne Ø friskt i minnet. Denne sommeren er det tilbake til gamle trender og den tiden like etter at Norge ble tvunget til å oppheve renhetsloven grunnet EØS-avtalen. Da kom de fleste norske bryggerier som fortsatt eksisterte ut med øl med tilsetninger av frukt, sjelden med stort hell. En av de siste til å prøve seg var Carlsberg Norway (Ringnes) som tok inn Tuborg Lime Cut, ble vel heller ingen storselger.
Farge: Svært lys strågul. Tynt skum med store bobler som raskt forsvinner.
Nese: Appelsin-pez. Skulle nesten tro at en pakke appelsin-pez er pulverisert og tilsatt boksen, rimelig intens.
Smak: Emmen maltsmak som forsøkes tildekkes av utvannet appelsinsaft (god gammeldags, uten kunstig søtning). Det hele blir vannaktig og emment. Lite å sette fingeren på ellers smaksmessig da det ikke er noe annet å smake.
Konklusjon: Nå tviler jeg på at jeg er i nærheten av målgruppen for dette produktet, og like greit er det. Jeg tror resten går i vasken.
Innkjøpt: Rimi Valentinlyst, Trondheim (29,90 pluss pant / 50cl)
Imperial 1976 35 år Old Malt Cask 50 %
Lagret på en refill butt, tappet 2011, DL Ref 7431.
Her forventer jeg egentlig at jeg skal synes den den overeika, så får vi se om det blir en selvoppfyllende profeti.
Nese: Vanilje og appelsinskall, malt og melon. Med vann eik og bitter, mørk sjokolade. Etter litt tid i glasset blir det mer fruktighet igjen og jeg får assosiasjon til Juicy Fruit-tyggegummi.
Smak: Tobakksrøyk, eik, hel kanelbark. Bitrere med vann, fortsatt et litt spesielt røykpreg. Bitterheten forsvinner med litt tid i glasset, men til gjengjeld dukker det opp noe plastaktig.
Kommentar: Merkelig greie. Ikke overeika på den måten jeg forventet, i alle fall, men fortsatt ikke veldig godt.
Takk til StianT for smaksprøven.
Wold Top Headland Red 4,3 %
Nese: Tørt, lett røstet maltpreg, lukter mer som en stout enn de fleste «røde» øl jeg har smakt.
Smak: Igjen, fargen tilsier «red ale», men smaken ligner mer på stout. På den annen side: En god stout. Bra fylde, røstet-uten-å-smake-brent malt og tørrhet snarere enn bitterhet fra humla.
Kommentar: Et hyggelig bekjentskap. Enkel, og dermed ikke så veldig spennende, men bra som sessionøl.
Kjøpt på Meny i Drammen.
Imperial 1991 20 år Part des Anges Closed Distilleries 46 %
Nese: Sitron, appelsin og aromatisk treverk. Med vann blir det litt lakris og malt.
Smak: Vaniljeis og og mangosorbet. Eik. Vann henter fram en litt vel skarp bitterhet, med litt mer vann blir det bedre, men forsatt er det eikebitterhet og den bitre enden av vannilin som dominerer.
Kommentar: Overbeviste helt til den bitterheten på smaken. God, men klart best uten vann.
Takk til StianT for smaksprøven.
The Flying Culinary Circus Epleøl 4,7 %
Nese: Generisk norsk pils med et syrlig anslag. Legger jeg godviljen til kan jeg kanskje kalle det syrlige for epler, men egentlig heller jeg mer mot å kalle det lime.
Smak: Generisk norsk pils. Eplene er mer tilstedeværende som en frisk syrlighet enn som eplesmak.
Kommentar: Et greit og lett sommerøl. Skuffende lite eplepreg. Mistenker at forskjellen mellom denne FCC-varianten og Balders Eplepils ikke er de helt store, jeg savnet epler på det også, men man måtte eventuelt parallelltestet dem for å sjekke. Kanskje et prosjekt som passer for en varm sommerkveld. Vi får se.
Imperial 1995 18 år Signatory 51,9 %
Destillert 21. august 1995, lagret på hogsheads med fatnummer 50143 og 50144, tappet 7. januar 2014.
Nese: Vanilje og appelsinmarmelade. Mer frisk frukt med vann, litt pære, og eik også på lukta.
Smak: Veldig eikepreget appelsinmarmelade, lett marsipan. Fortsatt eik, noe vanilje og noe frukt med vann.
Kommentar: Godt, men litt mindre spennende enn lillebroren.
Takk til StianT for smaksprøven.
Little Valley Brewery Hebden’s Wheat 4,5 %
Nese: Fint lite, litt metallisk hveteøl.
Smak: Umoden banan, generisk hveteøl.
Kommentar: Ikke vond, men ganske kjedelig.
Kjøpt på Meny i Drammen.
Imperial 1995 17 år The Whisky Fair 53,9 %
Lagret på et refill hogshead, tappet i 2012.
Nese: Malt, ananas, appesin og pasjonsfrukt. Eik og hint av einertre. Vannet åpner for vaniljesukker og noe andre ting fra krydderhylla, dessuten får jeg assosiasjoner til bål, men det er ikke røyk, heller noe, hm, grillaktig?
Smak: Malt og pasjonsfrukt. Betraktelige mengder vanilje. Eikestøv. Ikke mye endring med vann, en liten forsterking av eika, bare.
Kommentar: En heeeeelt kurant Imperial, og det er jo i seg selv bedre enn det meste annet. Hadde slett ikke vært lei meg om jeg hadde en flaske i skapet.
Takk til StianT for smaksprøven.
Hardanger Cidreri & Saftfabrikk Musserande eplecider 4,5 %
Høres fjongt ut men er reinspikka svada, på siden på boksen, med liten skrift, kan vi nemlig lese at sideren er «produsert av Arendals Bryggeri AS for Scandza Drikker AS». Lagd av norske epler presset i Hardanger, visstnok. Det kan jo stemme med virkeligheten, selv om jeg synes det med norske epler virker litt upresist: Har de blitt fraktet til Hardanger fra andre områder for å presses? Hva er så stas med å presse eplene i Hardanger? Det står riktignok også mange pene ord om den tradisjonsrike fabrikken Hardanger Cidreri & Saftfabrikk, men så står det videre at «Godsakene vert så frakta til Arendals bryggeri, der dei vert blanda med eplevin og tilsett bobler.» Det er altså en norsk variant av svensk vet-ikke-hva-du-skal-kalle-det-men-sider-er-det-ikke rusbrus vi snakker om her.
Hadde det ikke vært bedre å skilte med «lagd på ekte Hardangerepler» hvis du nå først skal skilte med Hardanger? Eller enda bedre: Lagd sider av eplemosten i stedet for å bruke den som blandevann?
Nese: Friskt, eplemost med litt hint av pæremozell.
Smak: Eplemost og eplebrus.
Kommentar: Helt ok som brus, det smaker i det minste ordentlig epler. Bare så synd at den inneholder alkohol.