Highland Park 1992 13 år Jungfrau for Angels Share 58,7 %

En kuriositet, dette. Lagret på et eks-sherryfat hos Highland Park i 13 år og deretter i ett ekstra år på Jungfraujoch på 3454 moh i Sveits. Før tapping ble whiskyen vannet ned fra 66,3 to 58,7 prosent med vann fra Jungfrau-breen. Så vidt jeg klarer å finne ut er den tappet av Highland Park for Angels Share, så den defineres som en destilleritapning.

Stills på Highland Park.
Stills på Highland Park.

Nese: Plomme i Madeira, tydelig spristikk. Med vann får jeg fram både støv og sot, og en del sitrus, både sitron og appelsin, og kanskje også litt eple.

Smak: Appelsinmarmelade og plommesyltetøy med vanilje. Vann henter fram en pepperaktig tone og et hint av røyk.

Kommentar: Trenger definitivt vann for å bli behagelig å drikke og særlig å lukte på. En helt ok Highland Park, kanskje litt enklere enn jeg normalt ville forvente, men absolutt godt drikke. Jeg synes egentlig den var bedre uten vann, men da var den for spritpreget, så det funker jo ikke optimalt.

Takk til Patrik for smaksprøven.

F. et C. Pacory Poiré Domfront 4 %

pacory_poiredomfront

Nese: Friske, gule epler og bartlett pærer. Lett sitrus, appelsin kanskje.

Smak: Bartlett pærer, appelsinmarmelade eple- (eller kanskje pære-) mos og lett preg av kanel.

Kommentar: Jeg tror dette er den første franske perryen jeg smaker. Den skiller seg klart ut fra de franske eplesiderene jeg har smakt, i alle fall. Det blir litt mye syltetøy på smaken, selv om det er appelsinmarmelade det minner mest om. Jeg kunne ønsket meg en del mer tørrhet. Ellers er det

Kjøpt på Systembolaget.

Hev glasset for Kjetil og la oss høre et rungende: «Skål!»

I dag, 31. juli 2015, er Kjetil Jikiuns siste formelle arbeidsdag hos Nøgne Ø, og Erik Dahl, leder av Venner av Nøgne Ø, har tatt initiativ til En skål for Kjetil Jikiun. Her er hva Erik skriver på Facebookarrangementet:

Fredag 31. juli har Kjetil Jikiun sin siste arbeidsdag på Nøgne Ø. Kjetil er mannen som gav «ølrevulsjonen» i Norge en skikkelig kickstart. Med lidenskap, stahet og optimisme ønsket han aldri å ta omveien via forsiktig markedstilpasning ovenfor sarte norske pilsdrikkere, men heller åpne våre ganer med imperial stouts og humlebomber rett i tryne fra første stund. Det har ikke manglet på motgang og nedturer underveis, men de oppturene som har vært har resultert i at det sjeldent er langt i dag til nærmeste flaske med øl fra Nøgne Ø uansett hvor du måtte befinne deg i verden.

Derfor vil Venner av Nøgne Ø oppfordre alle våre medlemmer og andre ølvenner til å skjenke seg et glass godt øl fra Nøgne Ø i dag 31. juli. Mens ølet nytes litt høytidelig skal du sende en tanke til Kjetil, innen du poster en liten hilsen herunder. Fortell gjerne også hvor du er, hva du har i glasset.

Selv kan jeg huske å ha sittet på Bar & Cigar i Oslo sammen med Arve og skravlet med en fyr som satt i baren. Blant annet fortalte jeg ham at jeg dessverre var begrenset begeistret for Nøgne Ø og hvorfor. Fyren hadde forresten på seg shorts. Det er mulig dere skjønner hvor dette leder. Det var først etterpå at Arve var vennlig nok til å fortelle meg hvem jeg hadde pratet med (man får ha meg unnskylt at jeg ikke visste hvem Kjetil var, dette var mens jeg fortsatt egentlig «ikke likte» øl, i 2004 eller deromkring).

Senere har jeg smakt en mengde øl fra Nøgne Ø, noen har jeg til og med likt. Ett og annet har jeg til og med klassifisert som særdeles drikkelige. Mange synes jeg fortsatt ikke noe om, for grunnen jeg oppga til den ukjente mannen i shorts for at jeg ikke var så begeistet for Nøgne Ø sine øl holder fortsatt vann; det handler om humlebruk og en gjenkjennelig… jeg vil kalle det syrlighet. Med andre ord: Det handler om smak og behag.

Uansett, enten man liker Kjetils øl eller ikke er det ikke mulig å overse hva han har betydd for det norske håndverksølet, og det bør vi vite å være takknemlige for. Så i kveld oppfordrer jeg alle til å bli med på skålen for Kjetil. På grunn av manglende planleggingsevne sitter jeg med en Nøgne Ø Brown Ale fra lokalbutikken, men det er vel ikke det dummeste man kan sitte med kanskje.

Skål, Kjetil!

nogneo_brownale

Nøgne Ø Brown Ale 4,5 %

Nese: Rimelig fyldig, kaffe- og nøttepreget og tydelig korn.

Smak: Mørk malt, lett syrlig lakris, småbrent på ettersmaken.

Kommentar: Dette er vel litt for typisk Nøgne Ø til at jeg egentlig lar meg begeistre. Det er langt fra udrikkelig, men det er rett og slett ikke min stil. Nettopp derfor på mange måter det perfekte ølet for anledningen.

 

Caol Ila Provenance Young & Feisty 46 %

I likhet med Taliskeren er det ikke batchnummer på denne, men 11.38 10.01.14 preget på baksiden av flasken.

caolila_youngandfeisty

Nese: Grillet kjøtt (svinekjøtt?), brent formkake. Vann henter fram lime og noe vegetalsk, det åpner også for et tydelig maltpreg, og nystekt sukkerbrød.

Smak: Torvrøyk, brent formkake og vanilje. Mer og mer røyk med vann.

Kommentar: Den tar MYE vann, du kan lett doble mengden i glasset. Smaken er ganske enkel, det er litt mer kompleksitet på nesen. Av denne og Taliskeren foretrekker jeg nok den andre, men dette er helt grei whisky å ha med på innerlomma på hyttetur (og perfekt format å få den i).

Talisker Provenance Young & Feisty 46 %

Denne tapningen er tilgjengelig på Vinmonopolet i 20 cl flasker, en hendig, passe stor smaksprøve. Det er en «small batch» tapning, men det finnes ikke noe batchnummer. Min flaske ble kjøpt for et år eller noe siden og har 11:50 14.03.14 preget på baksiden, noe jeg antar er tappetidspunkt.

talisker_youngandfeisty

Nese: Sitron, lett røykpreg. Med vann utvikler den litt sitronmelisse og røsslyng, appelsinskall og bruspulver med appelsinsmak, av alle ting.

Smak: Forkullede vedkubber, pepper med et hint av chili. Mye det samme med vann, men med appelsinmarmelade i tillegg.

Kommentar: Faktisk overraskende mye på både nese og smak på denne. En «Young & Feisty» NAS hadde jeg ventet mer endimensjonalt, in-your-face-preg. Ikke at den ikke er «feisty», men det er mer subtile nyanser på plass også. Vel verdt å spandere på seg en 20 cl av.

 

Ringnes Polaris Røykbokk 7 %

Årets polaristapning fra Ringnes inneholder en smule røykmalt fra Stjørdal og lanseres på Bryggerifestivalen i Trondheim sånn ca nå.

IMG_8123

Nese: Mye sødme, lite annet.

Smak: Fin, rund bokk med et pent hint av røyk.

Kommentar: Fjorårets Baltic Porter var bedre (der er jeg ikke helt habil, skal nevnes), men dette er også innmari godt.

Birra Olmo Mundaka Summer Ale 3,5 %

IMG_7500

Nese: Malt, appelsin, koriander og… jasmin? Noe annet krydder eller aromatisk urt/grønnsak også. Jeg får assosiasjon til såkalte «innvandrerbutikker», det lukter både tørrvarer og urter/krydder.

Smak: Lett og friskt, men med en del appelsinskall og en litt metallisk humle.

Kommentar: Som sommerøl holder det egentlig hva det lover. Sikkert hakket bedre egnet i Italias sommervær enn i Trøndelags sommervær, men det kan jo ikke ølet lastes for.

Kjøpt på Gulating, Trondheim.

Black Cat Brewing (+ 7 Fjell) Ranglerock Pale Ale 4,7 %

Brygget av nomadebryggeriet Black Cat Brewing til musikkfestivalen Ranglerock på Bryne hos 7 Fjell.

IMG_7499

Nese: Ganske lite, lett metallisk humlepreg.

Smak: Rugbrød med smør og honning, det hele smakssatt med humle (rar ting å gjøre). Mye humlebitterhet på ettersmaken.

Kommentar: Ut fra vaskeseddelens påstand om at dette er «en amerikansk pale ale kor humla er skrudd opp til elleve» hadde jeg ventet mer humle. Men kanskje den bare er balansert av det varierte kornpreget som både leverer sødme og kompleksitet. Litt mye humlebitterhet og ikke så mye annet på ettersmaken for min gane, men ellers et godt øl.

Kjøpt på Gulating, Trondheim.

Omnipollo Magic #42: Passion Fruit and Lime Witbier 4,5 %

IMG_7497

Nese: Tropisk frukt, humle og lett lime.

Smak: Lime og annen syrlig sitrus. Tropisk frukt i bakgrunnen, men også den får et syrlig preg. Noe lime-/appelsinskall.

Kommentar: Lukter nydelig, men smaken er for syrlig, det blir mye lime og syrlig fruktpreg, og en viss følelse av at frukta ikke var helt moden. Med en kraftig økt dose av søt malt i bunnen hadde dette kunne vært et spennende sommerøl, men nå mangler det balanse.

Kjøpt på Gulating, Trondheim.

Firedobbel sommer fra Nøgne Ø

Sommerøl i Norge er i all hovedsak en lys lager som er tynnere, mer smakløs og muligens litt friskere enn bryggeriets ordinære pils/lager. I år har Nøgne Ø dratt strikken en smule lenger da de kom med fire separate sommerøl.

Tre av ølene er kommet til verden som en del av bryggeriets frihetsrunde der bryggerne selv får bestemme hva de vil brygge, mens det siste er et samarbeidsøl med spanske Naparbier.

NogneOSommer2015AML

Session IPA 4,7%
Dette er samarbeidsølet som kom til verden etter at Nøgne Ø fikk besøk av Naparbiers Juan A. Rodrigues Pineda. Dette var en gjenvisitt etter at Kjetil Jikun i fjor var i Spania og brygget Black Rain. Han fikk gå igjennom humlelageret og endte opp med en Session IPA utelukkende brygget med humle fra New Zealand (Wakatu, Kohatu og Dr. Rudi). Hvete, havre og byggmalt er gått i mesken.
Farge: Gylden og uklar med en solid skumtopp.
Nese: Lett og fruktig med tropisk preg. Et godt kornpreg som gir en god kontrast til frukten.
Smak: Litt vannaktig fruktighet med et solid, men ikke overdrevet humlepreg.
Konklusjon: Et klassisk lett og fruktig øl med en typisk aroma av New Zealand men likevel rimelig erketypiskt Nøgne Ø.

Rabarbrablonde 4,5%
Denne er det Paul Arvid Håstø som står bak. Han ville ha noe syrlig til en varm sommerdag og derfra var ikke tanken på rabarbra langt unna.
Farge: Uklar halmgul med en hyggelig, hvit skumtopp.
Nese: En viss syrlig fruktighet er det men den er til dels skjult av en innestengt (og muligens lett muggen) kornkarakter. Ikke den mest fristende duften jeg har vært borti.
Smak: God syre til og begynne med, men så kommer det en smak av slanga Cheez Doodles-partikler som forstyrrer en hel del.
Konklusjon: Et godt øl hadde det ikke vært for at noen hadde tømt bunnslammet fra Cheeze Doodles-posene som hadde blitt liggende etter 17. mai-helga.

Sourweisse 3,5%
Rolf Tore Vik har lenge hatt lyst til å brygge en berlinerweisse og nå bød sjansen seg. Det er visstnok ikke en typeriktig varianten, med hr. Viks tolkning av arten.
Farge: Lys strågul, med tynn og elegant skumtopp.
Nese: Lett og nær nøytral med små hint av den syrligheten brygget lover.
Smak: Et lite syrlig annslag lover godt men dabber bort og etterlater seg en smak av brødskive med syrlige drops.
Konklusjon: For daff for meg. Mer syrlighet, ja takk.

Strandhogg 4,0%
Rune Karlsen er mannen bak dette ølet og han beskriver det følgende: «Tenk deg en varm dag. Det er stille. Du kjenner en svak bris av sjø. Solen steiker. Du lukker øynene og tar en slurk…» Nå sitter jeg i Trondheim så varme dager er det ikke mange av. Stillheten er det også så som så med. Sjøen er litt langt unna og sola er ikke den mest hyppige gjesten i regionen. Men vi lar det stå til likevel.
Farge: Den er mørk rød, med et tynt rosa skumlokk.
Nese: Bjørnebærsyltetøy med saltkaramell.
Smak: Syrlig og frisk bjørnebærpreg med et lite sitronmarmeladepreg. Hint av salt i form av saltkaramell er også der bak.
Konklusjon: Selv om jeg hverken har varme, sol, sjø eller stillhet å by på når jeg sitter å smaker på denne er det aftenens vinner. Frisk og med et morsomt hint av salt.

Innkjøpt: Samtlige er kjøpt hos Gulating inne på Mathall Trondheim.