Stikkord: smaksnotat

Laphroaig 10 år 40 %

Innimellom må man jo smake gamle klassikere, også. Laphroaig 10 år drakk jeg mye av når jeg først oppdaget whisky. Jeg likte Laphraoig Cask Strength også, men jeg slet med at jeg aldri klarte å få perfekt mengde vann, mens 10-åringen funket fint på 40 % uten dikkedarier. Etterhvert lærte jeg jo å tilpasse vannmengden i fatstyrketapninger – og fant ut hvor mye annet godt som finnes der ute – så det er lenge siden Laphroaig 10 år var noe førstevalg, men hvordan smaker den egentlig nå til dags?

laphroaig1-1

Nese: Torvrøyk, litt jernbanesviller og jod. Syrlighet og rustent jern. Med vann dukker det opp tørr ull, men torvrøyken og rusten blir hengende i og er det mest framtredende på nesa.

Smak: Litt sur torvrøyk, vann på rustent oljefat, bitterhet og en litt ubehagelig «kjemisk» smak, som av løsemidler. Den forsvinner heller ikke med vann.

Kommentar: Nesa er ganske klassisk Laphroaig, selv om jeg savner litt det medisinske preget som var typisk for destilleriet før. Joden er der, men den luktet virkelig som et gammeldags apotek som fyrte med torv før i tiden (det vil si, tja, for omtrent femten år siden?). Smaken, vel, her er det noe litt uheldig som foregår. Er det utslag av at de på grunn av etterspørsel nå bruker fat de før ville sendt til blending, eller har destillerikarakteren endret seg og fått et mer fusel-/løsemiddelaktig vedheng?

Takk til Stian for smaksprøven.

Westons Rosie’s Pig BiB 4,8 %

Kjøpt på Waitrose, Westfields, London.

IMG_0456

Nese: Melne, rødlige hageepler, men samtidig lukter det tørt.

Smak: Både melne epler og syrligere grønne, litt sitronsaft også.

Kommentar: Smaken er god, men sideren oppleves litt tynn, nærmest utvannet. Det har nok mye med alkoholstyrken å gjøre, og hadde jeg hatt valget ville nok Old Rosie funnet veien ned i handlekurven oftere enn Rosie’s Pig.

Selv om med sånne prislapper kan man jo bli fristet...
Selv om med sånne prislapper kan man jo bli fristet…

Hellyers Road Peated 46,2 %

Australs singlemalt, ja. Det er ikke dagligdags.

Nese: Pasjonsfrukt eller tindved. Bålrøyk og grillet frukt. Bare mer fruktpreg med vann, det dukker opp noe bringebær. En liten unote gjør seg også bemerket desverre.

Smak: Svidde jernbanesviller med en ettersmak av pasjonsfrukt. Med litt vann blir røyken skarpere, samtidig som noe av fylden forsvinner.

Kommentar: Slett ikke dum, men klart best uten vann. Litt for røff i kantene, på den «uferdige» måten, men jeg likte pasjonsfrukt-/tindved-karakteren, og kunne gjerne tenkt meg å smake mer fra Hellyers Road for å finne ut om det er et destilleripreg eller om det er tilfeldig i denne tapningen.

 

Cody Road batch 10 45 %

Nese: Pærebrus, vanilje og hint av rå eik. Mye det samme med vann, men litt kakao «nibs» og melis kan spores, og mer frukt; banan og hermetisk fruktsalat.

Smak: Mørk sjokolade, vanilje og bittert eikepreg. Bitterheten blir om noe tydeligere med vann, men melis og mørk sjokolade balanserer noe.

Kommentar: Til bourbon å være er ikke denne så verst, men jeg skal ikke løpe ut for å kjøpe en flaske. Det er fatbitterheten jeg har mest problemer å bli venn med.

Wilce’s Herefordshire Cider Sweet 6 %

Wilce’s er en familiebedrift i Ledbury, Storbritania. Kjøpt på Mother Kelly’s, Bethnal Green.

IMG_0177

Nese: Epler, men med litt hubba-bubba-preg.

Smak: Gule epler og epleskall. Litt sitronsyrlighet som tipper litt i retning av bruspulver.

Kommentar: Jeg ville aldri beskrevet denne som søt, den har eplesødme, men også mer en nok tørre toner til å balansere dem. Sammenlignet med en standard skandinavisk «medium dry» er den knusktørr. Samtidig får jeg jo godteriassosiasjoner både på lukt og smak, så kanskje søt ikke er feil likevel? Litt spesiell, og ganske god.

Chaplin & Cork’s Somerset Reserve Cider 6,8 %

Akkurat som Somerset Gold er denne også fra The Shepton Mallet og den er da kjøpt på den andre butikken, hvilken det nå var. Denne skal være «Rich Medium Dry».

IMG_0176

Nese: Eplesider. Den lukter mindre enn «Gold».

Smak: Det smaker mest tørt. Joda, det smaker eplesider, men det er liksom tørrheten som dominerer smaksbildet, uten at den er munnsnurpende tørr, heller.

Kommentar: Som med Gold er den vel rett og slett litt for tynn til å bli noen stor hit. Den tørre karakteren er der, men den trenger mer grunnlag og dybde. Helt grei drikke, men det er også alt.

 

Chaplin & Cork’s Somerset Gold Cider 5,2 %

Sider fra The Shepton Mallet Cider Mill, som eies av Magners GB og produserer et helt lass med sidermerker, blant annet Addlestones, Blackthorn og Ye Olde English. Kjøpt på enten Sainsbury’s eller Waitrose (jeg kjøpte en Chaplin & Cork’s på hver av dem, men jeg husker ikke hvilken butikk som hadde hvilken variant). I følge etiketten «Full bodied Medium».

IMG_0175

Nese: Tørre, men røde epler.

Smak: Solid eplemost med tørt siderpreg.

Kommentar: Du smaker både at det er skikkelig most i bunnen og at den inneholder alkohol. Det er minst to pluss i min bok. Kunne vært både tørrere og mer kompleks, første slurken var veldig god, men jo mer jeg drikker jo tynnere virker den. Grei, men ikke fantastisk, sider.

Sainsbury’s Taste the Difference Suffolk Cyder 4,6 %

In ye merrie old england one may have made «cyder». Nå til dags er vel det beste jeg kan si om stavemåten at den er «a bit naff». Eller pretensiøs. Denne sideren er laget av Aspall Cyder, sikkert derav navnet, for Sainsbury’s – en britisk supermarkedkjede.

IMG_0168

Nese: Frisk lukt av grønne og gule epler.

Smak: Frisk og lett, tydelig eplepreg og en viss tørrhet som av epleskall fra grønne epler.

Kommentar: Ikke spennende, men ganske god, og veldig lettdrikkelig.

Jolly Pumpkin Bam Noire 4,5 %

Sist jeg smakte Bam Noire var det fra en større flaske, og den var overkarbonert og derfor nesten udrikkelig. Jeg er ganske spent på hvordan denne batchen er.

IMG_9352

Nese: Kaffe med saisonpreg.

Smak: Kaffe, kaffedrops, ripssaft, mørk sjokolade med syrlig fyll.

Kommentar: Ikke overkarbonert, heldigvis. Men litt… ubalansert? Det mørke krangler litt med det lyse, rett og slett. Men på sett og vis er det ganske godt også.

Kjøpt på Gulating, Trondheim.