Nese: Husholdningssaft.
Smak: Kommers eplesider med husholdningssaft, men kommers engelsk type, ikke svensk, så altså egentlig ok-ish.
Kommentar: Absolutt i søteste laget, men slett ikke grusom.
Drukket i London.
Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Epler og kalk, krydder (pepper?) og litt chutney-preg. Krydret appelsinmarmelade og eplekompott med vann.
Smak: Kalk og aske, krydder etterhvert og mango chutney. Malten trer tydeligere fram med vann, men forsatt er det frukt og krydder i salig blanding som er dominerende. Litt sisselrot på ettersmaken.
Kommentar: Dette liker jeg. Her er det mye å forsøke å finne ord for og jeg ser for meg at jeg kunne jobbet meg langt nedover i flaska før jeg hadde følt at jeg var ferdig med å notere.
Takk til Daniel for smaksprøven.
Nese: Eik, sitron og vanilje. Noe blomstrete. Litt vann gir meg trepreget appelsinmarmelade, med mer vann vender det mer mot eple eller pære, fortsatt med eik og krydder som en tåke over det hele.
Smak: Litt parfymert eik, hint av babyspy akkurat når jeg svelger, ellers fint krydret eikepreg med et lass vanilje som gjennomgangstema. Med vann kommer det malt, lakris og gammelt lær på smaken.
Kommentar: Ikke noe galt med denne heller. Smattewhisky.
Nese: Tørt maltpreg, lett humle, antydning til pissoar.
Smak: Mye maltpreg, sødme og noe banankarakter. Litt metallisk humlesmak med bismak av pissoarsåpe. Stabburets leverpostei (i gul boks) på ettersmaken.
Kommentar: Jeg ville umiddelbart tatt det for en hveteøl, og så vidt jeg klarer å tyde fra ingredienslista inneholder den hvetesirup i tillegg til byggmalt, så da er det kanskje ikke så rart. Ikke helt overbevist, jeg synes den mangler balanse mellom sødme og bitterhet, og bitterheten er for metallisk, i tillegg mangler den helt den syrligheten jeg assosierer med god saison. Og så var det den der pissoarassosiasjonen, da. Jeg pleier jo ikke akkurat å vanke på pissoarer, kan du si, men av og til er man så uheldig at «unisex» betyr at det er både vanlig do og pissoar, og altså, det lukter jo ikke godt.
Kjøpt på Waitrose, Westfields, London.
Nese: Lite. Litt tørt eplepreg, noe vagt kokt skinke (som er litt merkelig).
Smak: Relativt tørr eplesider, men med bismak av solbærgele og bjørnebærsyltetøy.
Kommentar: Smått merkelig. Litt for lite tørr til å være veldig god, men slett ikke søt på den måten «sider med bær» vanligvis er. Nesa kan nesten tyde på en eller annen flaskefeil, men smaken er ikke påvirket.
Nese: Svisker, lette noter av løsemidler, julekalendersjokolade, tranebær. Appelsinmarmelade med vann, et plutselig innslag av bruspulver.
Smak: Eik, tørket frukt, appelsinskall. Med en del vann begynner jeg å tenke pammeldagse sukkertøy, en blanding av sånne søte, fyllte og de litt mer krydrede, som kongen av danmark. På ettersmaken er det en del bitterhet med en gang og så henger det igjen – lenge – billig melkesjokolade (sånn som du får i 10-kroners julekalendere).
Kommentar: På mange måter en whisky som er veldig lik den forrige jeg drakk, men der GlenDronach tipper i retning «Fantastisk» tipper denne i retning «Meh». Den er ikke vond, selv om de hintene av løsemiddel skremte meg litt, men den er heller ikke mer enn ok.
Takk til Stian for smaksprøven.
Nese: Fiken og eikefat, litt trelakk, plommesyltetøy. Et hint av babyspy når jeg har oppi vann, men det forsvinner heldigvis fort. Tørket frukt og eik er gjennomgangstema, med enda mer vann tenderer den mot appelsinmarmelade.
Smak: Eik og tørket aprikos. Litt mer krydderaktig eikepreg med vann, litt allspice og nellik. I kombinasjon med tørket frukt blir det noe chutney-aktig.
Kommentar: Jeg var umiddelbart litt skeptisk, men den «vokser på meg» som det heter på nynorsk. Det er tydeligere trepreg enn jeg normalt setter pris på, men mengden tørket frukt og sødme balanserer, og jeg tror jeg må konkludere med at dette faktisk var skikkelig godt.
Takk til Stian for smaksprøven.
Kjøpt på en Sainsbury’s Superstore i London.
Nese: Frisk, tørr eplelukt med et hint av sitron og stikkelsbær.
Smak: Tørre gule epler (om slikt finnes). Kandisert, men syrlig, sitron og en smule grapefrukt-beskhet.
Kommentar: Veldig ren og klar både på nesa og smaken. Noe av det beste jeg har smakt fra Aspall (og de pleier ikke å være dårlige).
Nese: Ekstremt… einer? Einerbusk?
Smak: Som lukta. VELDIG krydret.
Kommentar: Som å vasse gjennom et einerkjerr. Kanskje er det kongsgresset som oppgis som ingrediens som gjør at det smaker kjerr snarere enn bær? I alle fall, på sin egen spesielle måte ganske godt.
Drukket på Scandic hotell Syv Søstre i Sandnessjøen.
Nese: Langt mer lukket enn 10-åringen. Lett røykpreg, syrlig sitrus, vanilje. Litt tydeligere torvrøyk med vann, ellers ikke den store endringen.
Smak: Svidd appelsinskall og kvist fra nåletre. En litt besk bittersmak som henger i også med vann, men vann gir mer torvrøyk og innrøkt peis, svidde plommer og litt vanilje.
Kommentar: I kveld savner jeg litt dybde på denne, jeg mener å huske at jeg har likt den bedre før. Ellers en helt ok røykwhisky, men ikke akkurat noe jeg ville løpt for å kjøpe.