smaksnotat – Side 20 – drikkelig.no

Julekalender 2015 luke 15

Farge: Lys rav.

Nese: Hermetisk aprikos, eik og vanilje, eplekake med krem. Skifer og en litt sur tone med vann. Definitivt noe unoter, litt spyaktig, og det lukter faktisk bittert også.

Smak: Sprit, eik, vanilje. Bitter appelsinmarmelade med vann, og noe som minner om spy på smaken også.

Kommentar: I alle fall alkoholsterk, jeg tør nesten ikke stikke nesa over glasset. Må være rundt 60 %, sannsynligvis over. Ikke helt vellykket i det hele tatt. Uten vann er det bare sprit, med vann er det… vel, spy fra noen som har drukket en flaske Angoustura bitter først?

Jeg har nesten ikke lyst til å begynne å gjette her, jeg kommer bare til å fornærme noen. Men jeg lurer på om vi kan være utenfor Skottland igjen… Nede på kontinentet noe sted? I alle fall tviler jeg på at det er noen særlig alder på denne, og om det er oppgitt fattype tipper jeg bourbonfat.

Fasit: The Irishman Cask Strength. Det overrasket meg litt, selv om det forsåvidt ikke går helt i mot mine gjetninger. Jeg var ikke overbegeistret sist jeg drakk den, heller, men da synes jeg i alle fall ikke den var udrikkelig. Ok, så den er bare 54 %, men med så lite annet av lukt og smak til å kamuflere alkoholen skal jeg kanskje ikke være overrasket over å ha overvurdert styrken.

Julekalender 2015 luke 13

Farge: Lys strågul.

Nese: Pærer og tropisk frukt, vanilje og kryddertørrhet, det kan være et snev av røyk. Med vann finner jeg pære, appelsinskall og krydret såpe.

Smak: Vanilje og eikebitterhet. Frukt og malt i bakgrunnen. Trenger vann. Egentlig mye det samme med vann, men ikke så agressivt spritpreg. Eika kan ha snev av røyk i seg. Frukten er pære og nektarin.

Kommentar: Dette var en merkelig sak. Jeg pratet om at virgin oak ofte gir et krydderpreg som jeg tolker som røyk på Facebook i går, og denne er litt sånn: Er det krydderpreg fra eika eller er det faktisk litt torvrøyk her? Med nok vann synes jeg den ble ganske god, selv om det virkelig lukter litt «Lush-aktig», dvs. sånn «hjemmelagd» såpe som lukter mest frukt og krydder og som man nesten er fristet til å smake på. Bitterheten på smaken forsvant med vann, og det er bra.

Men hva det er? Jeg er fristet til å si at dette ikke kan være skotsk. Altså, det KAN selvsagt være skotsk, men det er såpass «udde» at jeg tipper heller Mackmyra eller noe slikt. Formodentlig 46+ prosent, siden spritpreget var så påtvingende på smaken, ikke fryktelig gammel, men med kreativ fatbruk.

Fasit: Hmmmm. Burde jeg levere tippekupong denne uka mon tro? Mackmyra Spesial 04. Jeg undervurderte styrken, den er faktisk 53 %. Og først modnet på store eks-bourbonfat for så å få sluttlagring på ombygde småfat, også de eks-bourbon. Det er vel kreativt nok, om enn ikke det mest kreative Mackmyra har funnet på.

(Feilen med idéen om å levere tippekupong er selvsagt at jeg ikke kan noe om fotball, mens jeg innbiller meg at jeg kan litt om whisky.)

Cornish Orchards Wassail 4 %

Wassail er en «mulled cider», det vil si sider som serveres varm og som er tilsatt krydder. Wassail ble opprinnelig servert i forbindelse med det middelalderske engelske ritualet Wassailing, som var ment å sikre en god høst året etter. Les mer om wassail på nynorsk Wikipedia.

Nese: Gløggaktig, varm eplekake, muskatnøtt.

Smak: Syrlig eple med gløggkrydder.

Kommentar: Jeg har ikke drukket gløgg ennå i år, men dette er et godt alternativ. Den syrlige eplesmaken gjør drikken mindre kvalmende søt, og krydderpreget er lettere på smaken enn på de fleste gløggvarianter, det er eplene som dominerer. Hvordan Cornish Orchards sin variant står seg mot andre kan jeg ikke uttale meg om, men det ga mersmak, så jeg skal definitivt teste flere «wassailer» om jeg får anledning.

Og med nybakte lussekatter til ble det skikkelig julestemning i stua.

Julekalender 2015 luke 12

Farge: (Lys) rav

Nese: Grillet kjøtt, pepper og spisskummen. Med vann får den noe fruktighet – pære? – og grillede maiskolber.

Smak: Torvrøyk, pepper, etterhvert grillet kjøtt. Ikke så stor endring med vann, men den mister litt piffen.

Kommentar: Neppe mer enn 43 %, synes smaken datt helt sammen med vann. Ellers lukter det så mye grill at det er lattervekkende. En helt ok dram på full styrke, men ikke noe jeg kommer til å anstrenge meg for å få tak i (og jeg ville droppet vannet neste gang). 14ish år, sannsyligvis bourbonfat og… Ikke Islay, tror jeg. Og de fleste røyka Speysidere er mer røyka enn dette. Highland Park tror jeg ikke det er, det kunne ellers vært en av deres utallige travel retail-tapninger. Da er det kanskje heller Talisker, med tanke på pepperet, men da er vel aldersgjetningen min feil. Talisker NAS for travel retail? Er ikke de 40ish prosent?

Fasit: Jaggu. Talisker Dark Storm. 45,8 %, selvsagt, jeg burde jo husket at Talisker er sære på akkurat det. Men det må man kalle høvelig blink.

Julekalender 2015 luke 11

Farge: (Mørk) rav

Nese: Sjokolade, kirsebær, hasselnøtter. Med (rikelig) vann finner jeg tørkede tranebær, muligens appelsinmarmelade.

Smak: Eik, litt gummi, særlig ute på sidene av munnen, sødmefylt krydderpreg, tørket aprikos. Med vann… aner jeg et blaff av røyk? Det kan være fat i stedet. Gummipreget forsvant i alle fall, tørket frukt er det fortsatt og… nellik? Gammelt lær, også. Og litt… furukvae på ettersmaken.

Kommentar: Vel, dette er vel sherry, eller så har fargen virkelig lurt nesa og ganen trill rundt. Igjen sier jeg rundt 50 %, tidlige tenår, og, vel, det kan være Aberlour a’bunadh (da er den både sterkere og yngre), men jeg tror egentlig mer på.. vel, noe annet. Sannsynligvis Speyside. Ganske godt, i alle fall, særlig med nok vann. Tilbøyelig til å kalle den særdeles drikkelig, faktisk. Muligens i lykkerusen over å finne en sherrytapning som er tappet før den bare smaker brent gummi.

Fasit: Argh. GlenDronach er selvsagt ikke Speyside (men veldig nesten, til mitt forsvar). 2002-årgang, 10 år gammel og 54,2 %. Og «Fresh PX Puncheon». Fortsatt «inn the ball park», men ikke akkurat home run.

Julekalender 2015 luke 10

Farge: Lys rav.

Nese: Vanilje, grønne blader, eik, litt kongen av danmark. Med vann blir den litt friskere og får sitrustoner.

Smak: Eik, vanilje, litt lakris, mer eik utover på ettersmaken. På smaken får den et bittert preg med vann, faktisk tar det bitre fatpreget helt overhånd og selv om det er noe sitrus og noe… vel, noe annet fruktig her også (et lite hint av Juicy Fruit tyggegummi, faktisk) er det bitterheten som dominerer.

Kommentar: Bourbonfat må det jo være, men ikke first-fill, tror jeg. Alder… Sene tenår? 46-50 prosent (men nå har jeg stort sett overvurdert styrke, så mulig jeg burde si 40?), og, wild guess: Bruichladdich? Mer Highlands and Islands enn Speyside over den, synes jeg i alle fall. Ok uten vann, smaken med vann passet meg ikke.

Fasit: Tullibardine 1988, hele 23 år, men faktisk 46 %, og i alle fall Highlands, ikke Speyside. Akk, ja, tilbake til «vel ikke helt skivebom i alle fall» i dag da.

Harry Taylor’s Thrown Hat Medium Cider 5 %

Nese: Litt tynn lukt, men et interessant innslag av eplesidereddik.

Smak: Enkel, småkommersiell eplesider med litt sitronpreg og ettersmak av tørt epleskall.

Kommentar: Helt grei, drikker gjerne mer, men litt lite spennende.

Kjøpt på Mother Kelly’s, Bethnall Green, London.

Julekalender 2015 luke 5

Farge: Strågul

Nese: Hvetebakst, aprikos, eik, vanilje og et hint av pepper. Med nok vann får den friske pærer, kardemomme og et litt støvete preg.

Smak: Jeg tenker på syltetøy uten å klare å plassere hvilke frukt/bær. Den er søt, i alle fall. Med vann kommer det litt honning og pepper.

Kommentar: Bourbonfat, 50-ish prosent og eldre tenår, tror jeg. Speyside, med mindre vi skal ut av Skottland nok en gang. Men nei, jeg tror Speyside. Og jeg har følelsen av at jeg burde komme på et innmari godt forslag til destilleri også, men det glipper unna hver gang jeg prøver å få fram navnet… Men, ok, la oss si… Craigellachie?

Fasit: Tomatin 2003 for Oslo Whiskyfestival. Jeg var litt langt nord, og overdrev alderen en smule. Den er bare 10 år. Totalt skivebom vil jeg ikke si det er, men jeg kunne vel vært en del nærmere…

Oldfields Orchard Worcestershire Cider Medium Sweet 4,8 %

Nese: Røde epler, epleskall fra røde epler.

Smak: Epleskall fra dyprøde epler. Tørr, litt melen, ettersmak.

Kommentar: Og dette er liksom «medium sweet»? Viss meg en «torr» svensk sider som oppleves tørrere enn denne! Kan vi få EU-standard for disse betegnelsene snart? God sider, litt enkel, på sett og vis, men jeg tar gjerne en pint til.

Kjøpt på Mother Kelly’s, Bethnall Green, London.

Sabiles Sidrs Ābolu Pussausais 8 %

Frynsegoder når gubben reiser til Riga: Latvisk sider.

Nese: Frisk lukt av grønne epler og den tørre lukta av epleskall, men med et tydelig alkoholpreg.

Smak: Gule og grønne epler, epleskall og en viss besk bittehet, litt appelsinmarmeladeaktig, men med langt mindre sødme.

Kommentar: Slett ikke dårlig. Vi spekulerer på å ta oss en tur til Baltikum med bil og ferge til sommeren, da blir det garantert med en kasse av denne hjem om jeg finner den. Nå skal jeg nyte det jeg har igjen i flaska (det er heldigvis 0,75-flaske).