Old Pulteney 1997 Ambassador’s Single Cask 17 år 53,4 %

Fat nummer 1085, tappet 2015. Fatet er valgt ut av Allt om Whiskys ambassadører i 2015, David Tjeder og Frida Birkehede, og det later fortsatt til å være igjen noen få flasker på Systembolaget, prisen er SEK 1299,-

IMG_1718

Nese: Vanilje, vaniljekrem og eik, korianderfrø, plommesyltetøy og litt bringebær. Med vann, støvete maltloft, sitron, sjøsprøyt og kalk.

Smak: Vanilje, eik og litt bringebær. Ellers blir spriten litt dominerende på smaken. Med vann slår det inn en del eikebitterhet, ellers sitron og grønne blader, honningmelon og hint av grønn te.

Kommentar: En elegant Pulteney, nesten i overkant elegant, kanskje? Jeg savner det litt røffere, maritime preget, for selv om de offisielle smaksnotatene hevder at det er der, finner jeg det ikke i kveld. Men noe dårlig fat er dette ikke.

Gulating (+ Færder) Julebjorr (2015) 4,7 %

IMG_1273

Farge: Mørk rav

Nese: Malt og appelsinjuice, og litt såpeaktig.

Smak: En del maltsødme, appelsinjuice og dempet humlebitterhet. Lett såpeaktig smak også, som jeg ikke helt vet hva kommer av.

Kommentar: På sett og vis ganske godt, men jeg er litt ambivalent til det såpepreget.

Kjøpt på (surprise) Gulating, Trondheim. Før jul, vel å merke.

Aass og Egge norsk single malt 3 år 40 %

Jeg sitter med både 2011-utgaven og 2012-utgaven i hvert sitt glass, samt en liten slant av To tårns General Nelson for sammenligningens skyld, i dag dreier det seg om destillert øl.

IMG_1717

2011

Nese: Eik, syrlighet, aceton, appelsinskall. Både appelsinskall og aceton blir forsterket med vann og gjør at det hele minner mest om et eller annet litt potent rengjøringsmiddel.

Smak: Eik og aceton, endel nyspritpreg. Uffda. Vann gjør den ingen tjenester, de samme tonene tar over smaken som framtrer på lukta, og hjernen min mener bestemt at dette er noe det ikke er meningen man skal drikke.

Kommentar: Instinktet sier nei. Og det kan jeg vel også være enig i, selv etter rasjonell refleksjon. Ikke godt.

2012

Nese: Karamell, eik, snev av tobakksrøyk og fusel. Vann henter fram litt fruktighet og vanilje.

Smak: Eik, brent sukker, traktorhjul. Mer bitterhet med vann.

Kommentar: Er den reneste nektar sammenlignet med 2011-utgaven, men oppleves som ganske rotete og røff og har ikke nok kvaliteter ellers til å veie opp.

General

Nese: Fluor, litt ginaktig,

Smak: Ginaktig, krydret, med et visst friskt sitruspreg. Ung sprit.

Kommentar: Den av de tre som gir minst inntrykk av å forsøke å være whisky, men også den eneste jeg har noe ønske om å drikke mer av.

Mer om Generalen – og ølet den er basert på – i gårsdagens innlegg.

Clynelish 1997 15 år Blackadder Raw Cask 57 %

Destillert 17. mai 1997, lagret på et hogshead.

Nese: Noe frukt og litt eik. Ganske lukket nese, i grunnen. Kokt kål med vann, melis, mer eik, støvete krydderhylle, muskat, muligens (i så fall utgått på dato for lengst og mistet piffen).

Smak: Eik, sedertre, tobakk, vanilje. Mer bitterhet med vann, sitrus også og eikeplanker.

Kommentar: Det viser seg at jeg har smakt denne før, heller ikke da var jeg fryktelig imponert, men jeg tror jeg liker den bedre nå.

Takk til Stian for smaksprøven.

Rosebank 1990 20 år Old Malt Cask 50 %

Nese: Først et litt skarpt alkoholstikk, dernest malt og høy eller gress og et ganske lett krydderpreg av korianderfrø, samt et hint av menthol. Vann åpner for et floralt preg, ringblomster er det ordet som datt ned i hodet på meg, og kanskje noen bærbusker og roseblader også.

Smak: Varme, malt og maltsukker. Etterhvert et relativt behagelig bittert trepreg i svelget. Med vann legger det bitre preget seg i hele munnen og tar over smaksbildet. Bak bitterheten ligger et blomstrete parfymepreg, som er mindre behagelig på smak enn på nesa.

Kommentar: Nydelig nese, god, men litt kjedelig smak uten vann, ikke særlig god smak med vann. Ingen vinner, altså, men jeg skal bruke en stund på å lukte meg ferdig med resten av smaksprøven.

Rodebakk Brett Saison 4,7 %

IMG_0436

Nese: Surøl, sitron, rips, hint av pissoarsåpe.

Smak: En del bitterhet, ripssyrlighet, sitrus, appelsinskall.

Kommentar:Veldig kul og god lukt, ikke liker sikker på at jeg liker smaken, litt i overkant bittert både for min smak og for stilen.

Smakt på lanseringen av Norsk øl- og bryggeriguide på Mathall Trondheim.

Happy Joe Premium Cider 4,5 %

IMG_1308

Nese: Frisk eplejuice, grønne epler, med syrlig anslag.

Smak: Friskt av epler, epleskall og pæreskall.

Kommentar: Mye bedre enn forventet. Smaker som frisk, sprudlende, god kvalitet eplejuice. Rimelig bortkastede alkohyler, riktignok, for det er ikke mye siderpreg over denne.

Kjøpt i Estland, produsert av Royal Unibrew Estland.

The Wild Beer Co + The Hanging Bat Brewing Co Yadokai 13 %

I tillegg i samarbeid med Blackfriars og Nanban (restauranter).

IMG_1287

Nese: Buljong

Smak: Surøl brygget på buljong. Litt pepper, en del syrlighet, bær av noe slag, kanskje multer eller tindved.

Kommentar: Seriøst merkelig. Og seriøst godt, men på en veldig merkelig måte. Seiler opp som kandidat til årets særeste øl. Ja, jeg vet vi ikke har kommet lenger enn til januar.

Kjøpt på Vinmonopolet, spesialslipp.

Waddlegoose Lane Three Berry 3,8 %

IMG_1285

Nese: Halls drops med bærsmak.

Smak: Halls drops med bærsmak.

Kommentar: Meget merkelig. Ikke vondt, direkte, men det har lite med sider å gjøre. Og vil man egentlig drikke halstabletter?

Produsenten er forøvrig egentlig Aspall, selv om det er forkledd som noe annet. De kaller den «moreishly dry». I beg to differ.

Kjøpt i Latvia.